Praten i lunsjen gikk i hvor høy på seg selv idrettslæreren var, hvordan han var framtredende i alle situasjoner og stygge kommentarer om hans personlighet. Det var nikkende enighet blant de andre kollegaene som knasket knekkebrødet sitt denne morgenen. I årene som har gått har jeg lært at voksne ikke er det spor bedre enn barn. Ikke er de verre heller. De er faktisk bare de samme som de var da de var barn. Hvordan er dette mulig? Har vi ikke endret oss i det hele tatt?
 
I psykologien forklarte Sigmund Freud dette som at når vi blir født blir vår personlighet dannet av tre elementer. De blir kalt id, ego og superego. Id er barnet i oss og viser våre lyster; «jeg vil, jeg vil, jeg vil». Dette kalles også «glede prinsippet» og fungerer ved at vi forsøker å unngå smerte med å gjøre ting som gleder oss. Id begrenses av egoet, som dannes ved foreldende sitt ansvarlige nei. Superego kommer sist og her vil barnet danne et skille mellom rett og galt, få samvittighet og skape rasjonalitet. Superego erstatter foreldrene i det voksne liv og gjør oss i stand til å ta egne avgjørelser.
 
Flere av følelsene vi kjenner på i dag følger oss fra vi er spedbarn til vi tar vårt siste åndedrag. Misunnelse, sjalusi, glede, redsel, frykt, tristhet og kjærlighet for å nevne noen. Disse følelsene vil komme frem i oss gjennom hele livet. Det kan være Mette 38 år på lærerværelset som er misunnelig på kollegaens fremgang. Lars 49 år som er misfornøyd
over årets bonus. Eller det kan være Ole Martin 4 år som surmuler når han må la blokkfløyten og supermann drakten være hjemme. Følelser vil alltid være med å styre oss, men vi kan lære å beherske de negative følelsene og i stede fokusere på de positive følelsene.
Ikke alle lærer hvordan man skal forholde seg til følelsene sine. Vi ser dessverre alt for ofte at det kommer frem i bitre familieoppgjør, konflikter på jobb og i situasjoner der vi viser misunnelse på personer vi er sjalue på. Det er lett å se for seg et barn som protesterer og reagere på grenser eller har behov for å røre seg og vil ha det gøy. Du
skal ikke lete lenge før du ser en kjæreste som stamper når han blir vekt på sofaen eller en voksen mann som protesterer når han ikke får det som han vil av lederen sin. Selv om alderen vår har passert norske lover for myndighet forsvinner ikke følelsene vi er født med.
 
På samme måte som når man er sur på læreren og han er en «idiot» gjennom ungdomsårene, vil sjefen kunne være det samme for oss i voksenlivet om vi får nei til noe vi mener er urett. Som voksen er eneste forskjellen at vi har nå byttet ut mor, med kone og lærer med sjef. Det skal ikke mye til før barnet i oss kommer frem. Ofte kan vi se det på kollegaer som får i seg litt alkohol. Da kommer barnet frem i skytende fart. De hopper på bordet, bryter seg frem i køen, fornærmer den det passer eller mister alle hemninger på julebordet.
I dag kan du lese mange ulike forskninger som viser viktigheten av å lytte til følelsene våre. Likevel undertrykker mange mennesker de positive følelsene både hjemme og i arbeidslivet. Jeg har ofte sett mennesker som er livredde for å vise sine lekende og positive følelser, i frykt for å bli oppfattet som useriøse. Isteden komme de med uttalelser som «nei, nå er du barnslig!» eller «dette blir for useriøst, er vi 5 år eller?»
 
I en verden hvor følelsene skal presses ned, avlives, avkortes og vi skal «oppføre oss som voksne», resulterer det i mange tilfeller med undertrykte følelser som utspringer seg i sorg, sinne, depresjon, skyld og skam. Hvis vi lyttet til hele barnet i oss, i større grad tør å dumme oss ut og ha det gøy, resulterer dette i et langt mer sunnere forhold til følelsene våre.
 
Jeg vil anbefale alle å gå hjem og bruk litt tid med sitt indre barn. Enten det er å hoppe i sølepytten, løpe med ballonger på jobb eller å erkjenne for seg selv at du er misunnelig på naboens nye bil. Lærerværelset slipper kanskje å bli omgitt av mobbere med skjulte former for misunnelse. Det vil kunne bidra til bedre arbeidsmiljø uten baksnakking, latterliggjøring og farlig misunnelse. Du har ingen ting å miste på å forsøke å ha det mer gøy, tillatte deg å le og lytte til følelsene dine. I bestefall sparer du deg mange tusen kroner på psykolog, parterapi, skillsmisseoppgjør og sure familiekonflikter. Kanskje til og med kollegaen eller lederen din får seg et smil?
 
TEKST: Ratka Singstad (2019)