Slik kan virksomheter skape vekst og nye muligheter med IoT

Keim forklarer at den industrielle dimensjonen av IoT handler om det man typisk ikke ser og som ikke er knyttet direkte til mennesker.

– Jeg tenker at det er enkelt å skille mellom personlig og industriell IoT. Personlig IoT er typisk samspillet mellom klokker og mobiltelefoner, biler, for eksempel el-biler som er koblet på nett eller styring av Sonos musikkanlegg fra mobiltelefon. Industriell IoT er typisk overvåking og styring av motorer, energinett og ventilasjonsanlegg. Jeg tenker at smarte byer også er Industriell IoT.

– IoT utnyttes allerede i en stor grad i dag i norsk næringsliv. Store norske bedrifter, som for eksempel Telenor, leverer eksempelvis sensorer som man utplasserer i kontorbygg for å kartlegge bevegelsesmønster som igjen kan brukes til å optimalisere arealbruk og arbeidsplasser som blir bedre tilpasset behovet for de som skal produsere.

– Det er nå en rivende utvikling her, jeg er selv engasjert i et prosjekt i India. Det skal installeres 300 millioner smarte strømmålere i landet, slike som vi har i Norge. Fram til nå er det utplassert ti millioner enheter, og prisene er nesten 90 prosent under kostnadsnivået man hadde i Norge for noen få år siden.

– Dette er et eksempel på at utviklingen er eksponentiell, i det legger jeg at kostnadene med å utvikle, produsere, idriftsette og drifte fort blir mye lavere. Her er det helt nye muligheter for å skape nye lønnsomme løsninger når kostnadssiden går så dramatisk ned, men det krever nytenking.

Keim forteller at det ikke bare er nystartede teknologibedrifter som kan ha nytte av IoT, men også tradisjonsrike industribedrifter. Spesielt gir IoT muligheter innen produksjon og logistikk.

– Tradisjonelle industribedrifter er gjerne bygd opp trinn for trinn der det er noe gammelt og noe nytt, avhengig av hvor de er. Da må vi gå inn og se hvor de har den største gevinsten.

– I Brynildgruppen, der man produserer sukkertøy, hadde man en manuell prosess for å sjekke utløpsdatoen på posene. Alle er ikke helt like, men alt havnet om hverandre. Hvis stempelet bommer litt, slik at stempelet ikke kommer på, er det feilvare og kan ikke selges. De fant ut at de kunne bruke et tilkoblet kamera med noen enkle algoritmer som identifiserte hver eneste pose og tok ut de som ikke var stemplet. Dette erstattet en tidligere manuell sjekk og ga stor effekt. Dette er et godt eksempel.

– Der det er manuelle prosesser kan man ofte med små investeringer gjøre noe som har ganske umiddelbar effekt. Man må gå inn og se på de ulike arbeidsprosessene og finne ut hva som kan gjøres.

Aktører i norsk næringsliv, som ønsker å støtte seg til logikken, mulighetene og aktørene som kan støtte vekst og utvikling, bør ifølge Keim først og fremst skaffe seg innsikt i trender og hvordan disse påvirker og gir muligheter for egen virksomhet.

– Dette krever at man investerer tid for å forstå, sikrer at de med kompetanse på området blir hørt og gitt mulighet til å påvirke og at man er åpen for at gamle problemer i fremtiden må løses på nye måter, altså innovasjon.

– Når man har en tilstrekkelig forståelse internt, inkludert i ledelsen, vil jeg anbefale at man starter å eksperimentere slik at man får bedre forståelse for mulighetsbildet og hvilke implikasjoner dette har. Jeg tror likevel det er viktigere å se på forretningsmodellene og hvordan forskjellige teknologier kan påvirke modellene på en positiv måte fremfor å se seg blind på teknologien med IoT alene. Det er utrolig hvor mange muligheter som ligger der og kan realiseres raskt med små investeringer. Dette er ganske nytt og krever at man tenker annerledes enn man tradisjonelt ville gjort.

Keim forteller at det finnes en del andre eksempler på norske bedrifter eller næringer som har lyktes med å skape stor vekst og nye muligheter med å ta i bruk IoT.

– Det norske selskapet Tinymesh i Moss, der jeg selv sitter i styret, kan med små ressurser, to dyktige norske teknikere, utvikle løsninger som kan passe inn i et av verdens største initiativ for industriell IoT i India.

– Energibransjen, som en del av konseptet smarte byer, er en av industriene det forventes størst effekt og tempo i bruk av IoT globalt.

– Andre norske selskaper som er gode her er eSmart i Halden. De jobber i tett samarbeid med Microsoft hvor de bruker droner som raskt samler inn data om status på energinettet og deretter konverterer dataene til beslutningsinformasjon for effektivt vedlikehold. Dette gir en tidsbesparelse på over ti ganger sammenlignet med prosessene de erstatter.

Keim kjenner ikke alle bransjene i Norge godt nok til å kunne svare helhetlig på hvilke bransjer som er best eller dårligst på dette i dag, men i noen bransjer har man allerede kommet langt og har markert seg sterkt.

– Det er helt åpenbart at det er teleoperatørene som i fremtiden ønsker å ta en rolle her, men jeg er usikker på om de evner å omstille seg raskt nok og til riktig kostnad. Dagens forretningsmodeller i den bransjen kan fort bli for kostbare og lite fleksible. Jeg vil likevel anbefale å se på hva de gjør. De tilrettelegger for å gjøre ting ganske enkelt med små investeringer, det kan man lære mye av.

– Det er også veldig spennende å se hva Aker og deres satsing gjennom selskapet Cognite får til på kort tid. Det danner grunnlag for eksponentielle forbedringer av drift i industrier som kan være game changere. Jeg vet ikke om de er best, men de er i alle fall veldig gode.

– Jeg har også hatt gleden av å bli kjent med oppstartselskapet Railway i Oslo. De er kjempeflinke til å lage forslag til nye måter å løse problemer på og deretter lage prototyper hvor de kombinerer forskjellige teknologier inkludert IoT, De er et godt eksempel på noen som men små midler kan synliggjøre muligheter hvor IoT er en viktig bidragsyter. I tillegg så har jo alle de store konsulentselskapene opparbeidet mye erfaring og kunnskap om IoT og forretningsmuligheter som er knyttet til dette.

Keim forteller at det allerede i dag finnes en del norsk kompetanse på området som kan være konkurransedyktig på det internasjonale markedet i tillegg til Cognite og eSmart som allerede er nevnt.

– Historisk har norsk kunnskap og teknologi vært banebrytende innen mobilkommunikasjon, flere norske selskaper er kjøpt opp av globale aktører og integrert hos dem. Menneskene med kunnskap er fremdeles i disse selskapene og i Norge. Et eksempel er Texas Instruments’ avdeling for microkontrollere og RF-sender- og mottaksenheter som leverer milliarder av komponenter som er helt sentrale i IoT løsninger.

– De siste årene har det også vært mye snakk om det norske selskapet Disruptive Technologies. Selskapet er etablert av grundere som tidligere har solgt sine selskaper til globale konsern, men som fremdeles har kunnskap og vilje. Jeg tror Disruptive Technologies kan bli en internasjonal aktør som vil kunne endre hvordan man utvikler løsninger og forretningsmodeller med IoT.

– Som nevnt innledningsvis består en komplett løsning av tre hovedkomponenter. Jeg tror vi i Norge har spesielt gode forutsetninger på kommunikasjonselementet der vi har mye sterk kompetanse. Norge er verdensledende på bluetooth-teknologi som gir kjempemuligheter og er billig å teste ut og bruke til prototyping. Samtidig kommer det nå snart neste generasjons mobilnett, 5G-nettet som innebærer en kjempemulighet til å gjøre ting via mobilnettet.

Noen tips til utdypende lesning 

• Om 5G og hvorfor virksomheter bør begynne å se på mulighetene.
• Hvordan industrielle iot plattformer skaper innovasjon.
• IoT markedets utvikling globalt.
• Norge – først i verden.

TEKST: STEINAR STEINKOPF SUND       FOTO: PRIVAT