Molander mener at arbeidsmiljø er et sterkt undervurdert virkemiddel for mange ledere. Han påpeker at dette er noe vi veldig ofte tar for gitt og noe vi assosierer med ting som ikke er direkte relatert til den jobben hver enkelt gjør eller kjerneproduksjonen i bedriften.

– Arbeidsmiljø handler ikke mest om fredagskaffe med kake. Arbeidsmiljø er ikke å investere i firmahytte for de ansatte. Arbeidsmiljø dreier seg ikke om trening i arbeidstiden, seminar på spa-hotell eller lønningspils på en fredag. Selv om alt dette kan være positivt for de ansatte, er det ikke velferdsgoder og sosiale tiltak som er mest avgjørende for et godt og velfungerende arbeidsmiljø. Det er heller ikke noe som er «på siden» av alt vi gjør, noe vi må gjøre ut fra HMS-krav eller for at de ansatte skal ha det trivelig og hyggelig på jobb. Forskningen viser at arbeidsmiljø handler mest om de faktorene som har størst påvirkning på arbeidet vi utfører. Og da burde dette begynne å bli interessant for de fleste ledere. Dette handler om hvordan vi håndterer arbeidet og organiserer, gjennomfører og planlegger det.

– Norge har tradisjonelt hatt arbeidsmiljøet som en konkurransefaktor og er kjent for å utvikle gode arbeidsmiljøer. Men nå er vi inne i en tid hvor bevisstheten på hvilke faktorer i arbeidsmiljøet som er viktig, ikke er særlig høy. Ting har gått greit og vi har kanskje tatt ting litt for gitt. Arbeidsmiljøet vil være en av de store driverne når det gjelder endringer på arbeidsplassene fremover. Store teknologiske og demografiske omveltninger, en stor eldrebølge og det grønne skiftet, er alle faktorer som vil påvirke fremtidens arbeidsplasser og nasjonaløkonomien. Det kan vise seg at vi kan få problemer med å opprettholde offentlige velferdsgoder på samme nivå som tidligere. En del bransjer vil endres mye. Endringer har vi alltid stått ovenfor, men nå skjer ting raskere enn før og det er flere ting som skjer samtidig. Derfor er det viktig når det gjelder arbeidsmiljøet å følge litt mer med nå og være litt mer våkne enn vi har vært de siste ti årene.

Taper milliarder

Molander

Ifølge STAMIs Faktabok trives 9 av 10 nordmenn på jobb. Og i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i Norge og EU– en sammenlikning», framgår det at yrkesaktive i de skandinaviske landene opplever stor grad av innflytelse på egen arbeidshverdag, gode muligheter for faglig videreutvikling og god støtte fra nærmeste leder. Nasjonal arbeidsmiljøstatistikk fra STAMI viser imidlertid at det er mye vi kan gjøre for å forbedre arbeidsmiljøet i norske virksomheter. Men det krever en kunnskapsbasert inngang.

– En rapport fra Oslo Economics viser at vi i Norge taper cirka 75 milliarder årlig på grunn av ikke-optimale arbeidsforhold og bedriftene taper cirka 30 milliarder. Det er altså et spørsmål om hvordan Norge også i fremtiden skal være konkurransedyktig i et arbeidsliv som er stadig mer skiftende. Blant annet vil eldrebølgen føre til at færre unge skal finansiere pensjonen til langt flere eldre enn før, noe som gjør at folk må stå lenger i jobb for å bidra inn til statsbudsjettet. Arbeidsmiljøforhold er en nøkkelfaktor i alle disse spørsmålene. Til syvende og sist handler det om å opprettholde den norske velferden – altså viktigere enn den enkelte bedrift. Næringslivet undervurderer kanskje også betydningen av at de er en del av et samfunn hvor disse tingene er på plass.

– Konsekvensen av denne manglende bevisstheten kan bli at vi mister den konkurransefordelen vi har hatt i mange år med et effektivt og velfungerende arbeidsliv. Som et høykostland er det veldig viktig at vi opprettholder denne konkurransekraften. Dette er noe alle ledere bør være opptatt av, spesielt i fremtidens arbeidsliv der kompetanse blir stadig viktigere. Arbeidsmiljøforhold vil da bli enda viktigere for å tiltrekke seg og beholde høykompetente medarbeidere og ledere. For eksempel burde finansdirektørene være mer interessert i dette, da det påvirker direkte på bunnlinja, men også på «himmelen over» på samfunnsnivå. Ledere, spesielt toppledelsen, bør skaffe seg enda mer kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer og bruke denne verktøykassa mer strategisk.

Kontinuerlig fokus

Molander understreker at bevisstgjøring og kunnskap er avgjørende for å skape et arbeidsmiljø som er rustet for fremtiden.

– Ett konkret tiltak kan være å ha en policy for arbeidsmiljøet på overordnet nivå i bedriften, der toppledelsen vier dette mye oppmerksomhet og følger opp at dette implementeres på lik måte gjennom hele virksomheten. Videre må bedriftene i større grad begynne å se på selve arbeidet som det essensielle i arbeidsmiljøet og ikke være så opphengt i rene trivselsfaktorer som egentlig ikke har så stor betydning for arbeidets utførelse og arbeidsmiljøet. De bedriftene som tar arbeidsmiljøet inn som en del av sitt kontinuerlige forbedringsarbeid, vil lykkes bedre enn de som ikke gjør det.

– Bruk også gjerne kompetent ekstern kompetanse for å få hjelp til å identifisere de arbeidsmiljøfaktorene som er viktigst, men vær kritisk til de som tilbyr tjenester. Bruk gjerne en godkjent bedriftshelsetjeneste med bransjekunnskap som har kompetanse på hva som det faktisk er viktig å gjøre noe med og som det er mulig å forebygge og utvikle. Operer ut fra hva folk jobber med, og bryt det ned til konkrete arbeidsoperasjoner på avdelingsnivå. Det er der man ofte finner gullet.

– Mange ledere kan synes det er vanskelig å være nysgjerrige på og åpne om hva som ikke fungerer i arbeidsmiljøet. Men å ha noen arbeidsmiljøutfordringer er ikke noe å skamme seg over, i en tid hvor mye endres. Å ikke gjøre noe med det derimot er noe annet. Og man går i tillegg glipp av muligheter til å forbedre arbeidsprosessene, som henger sammen med virksomhetenes resultater. Vær nysgjerrig på hva som hele tiden kan bli bedre, og tenk på arbeidsmiljø som en ferskvare som hele tiden krever din bevissthet som leder, avslutter Molander.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv

Den 18. desember 2018 signerte partene i arbeidslivet en avtale om et mer inkluderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen, som skal gjelde ut 2022. Den nye IA-avtalen, den femte siden starten i 2001, skal sette arbeidsplassen i sentrum, gjelde hele arbeidslivet og skape en felles innsats for å forebygge sykefravær og frafall, samt fremme inkludering.

De konkrete, overordnede målene er å redusere sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med 2018 og redusere frafallet i arbeidslivet. Ett av de viktigste virkemidlene for å lykkes, er en ny og unik satsing på arbeidsmiljø. Satsingen skal bedre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i bedriftene med hjelp av mer kunnskap og kompetanse, og bedre verktøy for å drive arbeidsmiljøopplæring. Innsatsen skal rettes mot årsakene til sykefravær og frafall på den enkelte arbeidsplass. Dette er en helt ny satsing på arbeidsmiljø, der bedriftene får bedre tilgang på ny kunnskap og konkrete verktøy.

Satsingen har to bein: kunnskapsutvikling og veivisning. Det skal blant annet etableres en kunnskapsportal om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid både for bransjer og enkeltbedrifter. Portalen skal gi den enkelte arbeidsplass et rammeverk for IA-samarbeidet, som gradvis suppleres og videreutvikles med kunnskap. På den måten kan hver enkelt arbeidsplass ta i bruk de nye virkemidlene i sitt forebyggende arbeidsmiljøarbeid

(kilde: Arbeid og Helse 2019)

Hva er arbeidsmiljø

  • Arbeidsmiljø er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.
  • Alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer.
  • Arbeidsmiljø har stor betydning for ansattes helse og trivsel og for produktivitet og driftsresultater.

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS            FOTO: THOMAS KLEIVEN