I en undersøkelse gjennomført av Randstad svarer hele 47 prosent av norske arbeidstakere at det er forventet de er tilgjengelige også utenom vanlig kontortid. 30 prosent føler seg presset til å svare på jobbrelaterte eposter og telefoner, selv om de er på ferie. Hvilke konsekvenser kan det egentlig ha å alltid være på?
– Det kan være mange positive sider ved å jobbe mye og være tilgjengelig, sier psykolog Jan-Martin Berge. Han jobber som psykologspesialist hos Aker Care, og har blant annet erfaring fra ledelsesutvikling. Berge tror at teknologien har ført til at vi i dag sjelden logger helt av.
– Gjennom å være tilgjengelig får man ofte økt fleksibilitet og frihet, men det lett kan føre til at skillene mellom jobb og fritid viskes ut. Dersom man aldri klarer å legge fra seg jobben kan det også få negative konsekvenser, sier han.
Ifølge Berge kan man, hvis man er overbelastet i én rolle, få vanskeligheter med å prestere i en annen.
– Hvis du er overbelastet i jobben så kan du for eksempel få utfordringer på hjemmebane. Det påvirker hvordan du er tilstede her og nå. Hvis du bare tenker på jobb, så klarer du ikke å være mentalt tilstede hjemme samtidig.
Gjennom å være tilgjengelig får man ofte økt fleksibilitet og frihet, men det lett kan føre til at skillene mellom jobb og fritid viskes ut.
Å konstant være tilgjengelig er heller ikke forbundet med god helse. Stressymptomer slik som kort lunte, konsentrasjonssvikt og nedsatt hukommelse er bare noe av det psykologen nevner som normale og kjedelige bieffekter av å alltid være på. Han kaller det risikosport for helsa. Og det er, ifølge Berge, heller ikke nødvendigvis sånn at jo mer du er på jobb jo mer effektiv er du. God problemløsning fordrer pauser og løsrivelse fra jobb er forbundet med noe positivt.
– Se for deg at du fyller ut et kryssord, hvem gjør vel det i ett sett? Du blir ikke nok ikke smartere av å legge det bort, men du blir flinkere til å løse problemer og se utfordringene med nye øyne, sier psykologen.
Faresignaler
Ifølge Jan-Martin Berge så har vi mennesker det best med oss selv når vi klarer å være tilstede her og nå, og ikke alltid har tankene et annet sted, for eksempel på jobb. Men det er ikke lett å vite når man har trådd over grensen for hvor mye man skal gi av seg selv i jobben. Berge forteller om hvilke faresignaler man skal være obs på.
– Noen kan merke det først ved at de får trøbbel med å sove. Man kan også få konsentrasjonsproblemer og begynne å glemme ting du tidligere husket, sier psykologen. Han sammenligner det å alltid være på med volumknappen på stereoanlegget.
– Det kan være fint å ha volumknappen høyt i en begrenset periode, men over tid så trenger du at volumet senkes, hvis ikke blir det vanskelig å klare å slappe helt av, sier han.
Og hvis du til stadighet er på jobb mentalt, og du ikke klarer å skru av, så kan det være lett å kompensere med andre ting for å prøve å senke pulsen.
– Det ikke så uvanlig at enkelte tyr til alkohol i stedet for å koble av på andre måter, det gir en rask effekt der og da og er for mange et hjelpemiddel for å klare å senke skuldrene og slappe av. Hvis du merker at alkoholkonsumet øker så kan det absolutt være et faresignal om at livet ikke er i balanse, sier Jan-Martin Berge.
Han tror også at det er viktig for helsa vår at vi føler at vi blir ferdige med noe hver dag.
– Hjernen vår liker ikke unfinished business. Hvis du starter på jobb med fem baller i luften og avslutter med like mange eller flere, så er det ikke positiv for psyken.
Det blir litt som å være hekta på en tv-serie, du klarer ikke å slappe av før du har sett hva som skjer i neste episode.
Hvis du starter på jobb med fem baller i luften og avslutter med like mange eller flere, så er det ikke positiv for psyken.
Et liv i balanse
Mindfullness og oppmerksomhetstrening har blitt trendord og er mer populært enn noen gang. Psykolog Jan-Martin Berge tror at det er et symptom på at mange i dag trenger hjelp til å være mer til stede i sine egne liv, og at vi søker etter balanse. En balanse mellom jobb og fritid, og verdier og handlinger.
– Hva som skal til for at du føler at du har balanse i livet ditt henger ofte sammen med hvilke verdier du har. Hvis du tenker at det er viktig å være tilstede for egne barn, så må du være det i praksis, hvis ikke blir det en ubalanse mellom dine egne verdier og hvordan du handler i det virkelige liv, sier Berge.
Men hva gjør du da hvis du føler at du må være tilgjengelig 24/7, men merker at det går ut over både familien og helsa?
– Aller først må du stille deg spørsmålet om du faktisk må være tilgjengelig hele tiden, eller om det er en forventning du selv har skapt. Gå i dialog med kollegaer og ledere på arbeidsplassen og avstem forventningene. Hva er det egentlig som kreves av deg? Er det kanskje greit at du ikke svarer på mail som kommer fredag ettermiddag før på mandag? sier psykologen.
Ifølge Berge så kan man trene seg opp til å legge bort jobben, være mindre tilgjengelig og mer tilstede her og nå, men det er krevende og man må øve for å få det til. Han anbefaler å kartlegge hvor mye tid du egentlig er pålogget, ved å legge sammen all den tiden du bruker på å sjekke og svare på epost og telefoner utenom kontortiden.
– Deretter skal du øve deg på å legge bort telefonen og skru av varslinger når du strengt tatt ikke trenger å være tilgjengelig. Det er en øvelse i selvdisiplin og det kan være lurt å gjøre en avtale med de du bor sammen med slik at dere kan oppmuntre og hjelpe hverandre underveis, sier Berge.
Psykologen anbefaler også å prøve å være litt nysgjerrig på hva annet livet har å by på.
– Sjekk ut hva andre folk gjør på ettermiddagene? Hva annet enn jobb kan du fylle tiden med? Hvis du ikke har barn eller familie som kan få oppmerksomheten din, så kan du kanskje se deg om etter en hobby som du kan bruke litt tid på, frivillig arbeid eller trening, alt dette kan gjøre at du får tankene helt bort fra jobb litt innimellom, og det trenger vi, sier Jan-Martin Berge.
Hvis du er overbelastet i jobben så kan du for eksempel få utfordringer på hjemmebane. Det påvirker hvordan du er tilstede her og nå.
Husk at du er et forbilde
Selv om du selv ikke føler at du jobber for mye eller er har vanskeligheter med å skille mellom fritid og arbeid, så kan signalene du sender ut gi kollegaer og ansatte et inntrykk av at du forventer at de er tilgjengelige også utenfor kontortiden. For eksempel hvis du stadig vekk sender eposter på kveldstid. Psykologen anbefaler å være svært tydelig på dette som leder.
– Vær bevisst og ikke glem at du er en rollemodell for de ansatte i bedriften. Ha det som et tema av og til og vær tydelig på hva som forventes av ledere og ansatte når det gjelder å være tilgjengelig utenfor kontortiden. Ingen bedrifter er i det lange løp tjent på at alle er på hele tiden, sier Berge.
Øv deg på å logge av:
Tips til apper som hjelper deg å logge av:
TEKST: TANJA HAUGE REINE FOTO: RICARDOFOTO OG ISTOCK.COM
