Omfanget av kontrolltiltak i arbeidslivet øker. Noe av årsaken til dette er de mulighetene som følger av den teknologiske utviklingen. En undersøkelse utført av den samfunnsvitenskapelige stiftelsen Fafo fra 2010 viser at 64 prosent av arbeidstakerne var omfattet av et eller flere kontrolltiltak på arbeidsplassen.

Ulike former for kontroll

Begrepet kontrolltiltak dekker en rekke forskjellige forhold fra fysisk kontroll til teknologisk overvåkning. Fysiske kontrolltiltak kan være rusmiddeltesting eller helseundersøkelser som rapporteres til arbeidsgiver. Mest utbredt er likevel forskjellige former for elektronisk overvåkning. Et tiltak som ofte reiser spørsmål er arbeidsgivers innsyn i arbeidstakers e-post. Arbeidsgiver kan føle behov for innsyn i e-post ved arbeidstakers fravær eller dersom det er mistanke om illojal oppførsel eller lovbrudd.

GPS og sporing i yrkesbiler er en relativt ny form for elektronisk overvåkning. Datatilsynet opplyser at de har et økende antall henvendelser om slike tiltak. Sporingsenheter i virksomhetens kjøretøy gir detaljert informasjon om hvor kjøretøyet befinner seg til enhver tid, og dermed også om arbeidstakers oppholdssted og bevegelser.

Regelverk

Arbeidsmiljøloven har regler om vilkår og fremgangsmåte ved kontrolltiltak og stiller tydelige krav til medvirkning fra arbeidstaker i forbindelse med tiltakene. Arbeidsgivers behandling av opplysninger om arbeidstakere, som fremkommer i forbindelse med kontrolltiltak, reguleres hovedsakelig av personvernloven. Alle opplysninger som har tilknytning til enkeltpersoner regnes som personopplysninger i denne sammenhengen. I tillegg til de lovfestede reglene, kan tariffavtaler inneholde reguleringer på dette området.

Hvordan skal arbeidsgiver forholde seg

Arbeidsgiver kan bare innføre kontrolltiltak når tiltaket er saklig begrunnet i virksomhetens drift eller formål. Forskjellige kontrolltiltak kan ha ulike formål. Teknologiske, økonomiske, sikkerhetsmessige eller arbeidsmiljømessige forhold kan være saklig grunnlag for kontrolltiltak. Det som gir saklig grunn til kontrolltiltak for en risikoutsatt yrkesgruppe gjelder ikke nødvendigvis andre grupper ansatte. Man kan normalt ikke begrunne rusmiddelkontroll på samme måte for kontorpersonale eller mekanikere som for sjåfører eller flygere.

De tiltak arbeidsgiver gjennomfører må videre være nødvendige og egnet til å oppnå de formål tiltaket skal dekke. Dette innebærer at arbeidsgiver må vurdere om behovet kan dekkes uten kontrolltiltak eller på en mindre inngripende måte. For eksempel vil arbeidsgiver ikke kunne kreve innsyn i arbeidstakers e-post dersom han kan finne de aktuelle opplysningene på annet vis.

For hvert tiltak skal det foretas en vurdering hvor arbeidsgivers behov vurderes opp mot arbeidstakers personverninteresser. Det er ikke bare det enkelte tiltak, men summen av alle kontrolltiltak i virksomheten som må vurderes. Selv om et kontrolltiltak isolert sett er lovlig, vil gjennomføringen være ulovlig dersom dette tiltaket medfører at tålegrensen for ansatte, eller arbeidsmiljøet som sådan, blir overskredet, bedømt ut fra summen av eksisterende kontroll.

Gjennomføring av kontrolltiltak

Framgangsmåten i forbindelse med vurdering og iverksettelse av kontrolltiltak reguleres av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlige endringer av kontrolltiltak med tillitsvalgte. Dersom virksomheten ikke er organisert, kan de ansatte velge en representant som anses som tillitsvalgt.

Før tiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver gi de berørte arbeidstakerne informasjon om formålet med tiltaket, hvilke praktiske konsekvenser dette får og om den antatte varigheten av kontrolltiltaket. Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte jevnlig evaluere behovet for de kontrolltiltakene som er iverksatt. For arbeidsgiver er det derfor viktig å ha et bevisst forhold til hvorfor man ønsker å gjennomføre kontrolltiltak og vurdere nødvendigheten og konsekvensene av de tiltakene som ønskes innført.

Dersom vilkårene for kontrolltiltak er tilstede, plikter de ansatte å etterkomme pålegg om kontroll. Ved unnlatt medvirkning til lovlige kontrolltiltak vil det foreligge brudd eller mislighold av arbeidsforholdet.

Datatilsynet har utformet veiledere for arbeidsgiver for de enkelte kontrolltiltakene. Veilederne kan gi arbeidsgiver hjelp i forhold til innføring og håndtering av slike tiltak i virksomheten.

Skribent: Marit Ingvaldsen Risvaag, rådgiver i Sticos AS med arbeidsområde lønn og personal. Marit er utdannet jurist med lang og variert erfaring fra trygdeetaten. Sticos er et kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal. Selskapet er ledende på faglige oppslagsverk og holder personal- og regnskapsbransjen oppdatert på lover og regelverk.