-
Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.
-
Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.
-
Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?
-
Kalenderen er full, medarbeiderne trenger svar, og nye oppgaver kommer før de gamle er avsluttet. Når tok du sist hensyn til din egen kapasitet? Ledere i helsesektoren har delt sine erfaringer med å håndtere press og ta vare på seg selv. Her er fem råd du kan bruke i din egen hverdag.
-
Hva gjør du når medarbeiderne er uenige, resultatene uteblir eller kravene blir større enn kapasiteten? Måten du prioriterer, håndterer motstand og følger opp medarbeiderne på, får konsekvenser for hele teamet. Her er seks lederkvaliteter det kan være verdt å se nærmere på, med konkrete råd til egen lederhverdag.
-
Handlekraft forbindes med god ledelse. Men noen ganger kan raske beslutninger gjøre vondt verre. Hvordan vet du når situasjonen krever umiddelbare tiltak, og når det er klokere å undersøke problemet først?
-
Mange ledere ønsker medarbeidere som tar initiativ, stiller spørsmål og utfordrer beslutninger. Likevel kan måten de selv reagerer på, gjøre det vanskelig å være åpen. Hvordan skaper du et arbeidsmiljø der folk tør å si imot, innrømme feil og ta opp problemer før de vokser? Og hvordan finner du ut om tiltakene faktisk virker?
-
En strategi kan være både gjennomarbeidet og ambisiøs, men likevel få liten effekt. Et av ledergruppens største selvbedrag er å tro at resten av organisasjonen forstår strategien like godt som de selv gjør. Når medarbeiderne ikke vet hva den nye retningen betyr for deres egen arbeidshverdag, hjelper det lite at strategien ser god ut på papiret.
-
Det mest effektive lederutviklingsprogrammet i verdenshistorien kan ha startet med 23 knivstikk. Julius Cæsar var død. Det var dårlig nytt for Cæsar, men også ganske upraktisk for Roma. Mennene som hadde drept ham kalte seg liberatores – frigjørere. De mente at de hadde reddet republikken fra en mann som samlet stadig mer makt. Men nå hadde Roma et mer umiddelbart problem. Cæsar var borte. Makten var ikke. Hvem skulle ta over? Svaret burde nesten vært åpenbart.
-
Når sykefraværet øker, medarbeidere slutter og konfliktene gjentar seg, kan forklaringen ligge flere steder i virksomheten. Men hva om problemet også handler om lederen? STAMI-forsker Morten Birkeland Nielsen mener virksomheter må bli flinkere til å oppdage faresignalene og undersøke lederrollen før problemene får utvikle seg.
-
Åtte av ti lærere i en undersøkelse føler seg ikke fri til å uttale seg om arbeidsplassen. NRK debatten i Dagsnytt 18, den 29. oktober bør få kommunale og statlige ledere til å spørre: « Bidrar jeg og ledergruppen min til at medarbeidere holder tilbake det vi trenger å høre?»
-
Medarbeiderne møter opp, leverer som avtalt og gjør jobben sin. Likevel kan noe viktig være i ferd med å forsvinne. Færre spørsmål blir stilt, erfaringer deles sjeldnere og initiativene uteblir. For en leder kan det være vanskelig å oppdage at engasjementet svekkes når alt på overflaten ser ut til å fungere. Hvilke tegn bør du være oppmerksom på?
