En medarbeider utsetter de samme oppgavene uke etter uke. Teamet blir enige om nye arbeidsmåter, men faller raskt tilbake til gamle rutiner. En leder ønsker å delegere mer, men oppdager at oppgavene sakte, men sikkert havner tilbake på eget bord. Slike mønstre oppstår sjelden over natten. De utvikles gradvis, blir en del av hverdagen og gjentas uten at noen egentlig legger merke til det. Derfor er det ofte vanene – ikke motivasjonen – som avgjør om en endring faktisk varer.

Mange ledere prøver å løse stress og lav energi ved å presse mer inn i dagen. Problemet er at hjernen ikke er laget for kontinuerlig prestasjon. Når møter, skjermtid og avbrytelser kommer tett, synker både fokus, beslutningskraft og overskudd – ofte uten at vi merker det før kroppen sier stopp.

De fleste vet hva de burde gjøre. Færre gjør det lenge nok til at det faktisk virker.

Du kan ikke lede bedre enn du fungerer, og mange ledere undervurderer hvor mye kapasitet faktisk styrer kvaliteten på beslutningene deres.

Beslutningene dine blir ikke bedre enn samspillet i teamet, uansett hvor kompetente enkeltpersonene er.