Cybersikkerhet er ikke lenger et IT-tema – det er et lederansvar på linje med økonomi, omdømme og drift. Kunstig intelligens gjør cyberangrep smartere, raskere og mer målrettede enn noensinne. I dag er det ikke teknologien som er det svakeste leddet – det er manglende eierskap fra ledelsen. Hvis du ikke prioriterer cybersikkerhet nå, risikerer du å tape mer enn data: Du kan miste kontrollen, tilliten og muligheten til å levere. AI gjør at hvem som helst kan angripe – det som før krevde et team, krever nå bare et tastetrykk

Trussellandskapet har utviklet seg raskt de siste årene, og i dag kan nesten hvem som helst, ved hjelp av kunstig intelligens, initiere ransomware-angrep mot store virksomheter. For ledere er det essensielt å forstå hvordan ulike trusselaktører opererer, og hvilke spesifikke trusler som kan ramme akkurat deres virksomhet. Cybersikkerhet er ikke et valgfag for spesielt interesserte – det er allmennpensum for hele organisasjonen

2023 kommer utvilsomt til å gå inn i historiebøkene som året AI virkelig tok av. Både bedrifter og folk flest har fått øynene opp for verktøy som ChatGPT og Midjourney. Cybersikkerhetsselskaper har også hengt seg på, og det med god grunn – men AI er absolutt ikke en garantist for effektive verktøy.  

I en tid preget av teknologisk fremgang, står norske virksomheter overfor økte cybertrusler, hvor løsepengevirus er blant de mest populære. Truslene er en utfordring som ikke kan løses med teknologi alene, men i samspill med mennesker, kultur og livslang læring.

I kampen mot cyberkriminalitet er forebyggende tiltak billigere enn å krysse fingrene for at ingenting vil skje. Ledere kan ikke bare lukke øynene, de er nødt til å handle nå – før angrepet er et faktum.

En fersk undersøkelse fra Norstat viser at både offentlige og private virksomheter i Norge ønsker å ta i bruk kunstig intelligens. Samtidig forteller hver fjerde virksomhet at det fortsatt er for mange hindringer i veien. 

Ledere i organisasjoner og offentlige virksomheter er faktisk en så utsatt gruppe som mål for hackere, at angrepsformen de er utsatt for - har fått et eget navn: Direktør-svindel (CEO-fraud). I en studie fra IBM, viser det seg at så mye som 70 prosent av bedriftene betaler for seg, selv om det generelt blir anbefalt ikke å gjøre det. Summene varierer fra 80.000 til 350.000 kroner.