Giftige mennesker har alltid vært et problem, og forskning viser at de faktisk kan skade hjernen din fysisk. Mange giftige mennesker ser ut til å bli tilfredsstilte ved å skape kaos og trykke på andre menneskers knapper, mens andre er salig uvitende om den negative innvirkningen de har på de rundt seg. Uansett så skaper de unødvendige problemer, strid og verst av alt stress. Stress er en stor trussel mot din suksess - når stress kommer ut av kontroll, vil hjernen og ytelsen din lide.

Før du kan lede andre godt, må du forstå hvordan du leder deg selv. I Jobbpsykologi viser Carina Carl og Rebekka Egeland hvilke mentale ferdigheter og indre mønstre som avgjør om du står stødig når presset øker. I et arbeidsliv preget av omstillinger, tempo og høye krav blir psykologisk innsikt en konkurransefaktor. Forfatterne kobler selvledelse til det som faktisk skjer i hjernen under belastning, hvordan følelser påvirker vurderinger, og hvordan ubevisste reaksjoner kan skape stress og konflikt. Ledelse handler derfor ikke bare om kompetanse, men om å forstå menneskelige reaksjoner på usikkerhet og endring. Når du blir bevisst dynamikken i deg selv og relasjonene rundt deg, får du et tryggere fundament for å lede med klarhet og retning.

Hersketeknikker er noe vi alle har opplevd å bli utsatt for – og som vi selv har utsatt andre for. Teknikkene er mange, og de får deg ut av balanse. Hvis du skal klare å takle dem, må du holde hodet kaldt. Hersketeknikker skjer der mennesker møtes; i familien, på jobben, i skolegården, i vennegjengen eller i foreningen. Men hvorfor fortsetter vi med denne typen ufin kommunikasjon inn i de ulike relasjonene våre, både privat og på jobb? 

Herskere er et problem som kjennetegner mange norske arbeidsplasser. Slik trekker du oppmerksomhet til – og reagerer på – den giftige atferden. Du får ikke et «hei»  tilbake når du kommer inn om morgenen, viktige avgjørelser tas uten din involvering eller forslagene dine blir ledd av i møter. Fremfor alt er du ikke alene.

De aller fleste av oss har vært utsatt for hersketeknikker, enten bevisst eller ubevisst. Men på noen arbeidsplasser kan dette være et problem som må tas tak i. Dette er adferd som brukes gjennom tale, kroppsspråk, stemmeleie og andre typer for kommunikasjon mellom mennesker, med det formål å oppnå noe.  LederNytt har snakket med Siw Bergsås om hvordan ledere og medarbeidere kan avdekke og snu bruken av disse teknikkene. Bergsås er banksjef i SpareBank1 Nordvest og holder innimellom foredrag om bla. hersketeknikker.  Hersketeknikker forekommer både i klasserommet, i stua hjemme, på julebord, i toalettkø, på flyplasser, på Facebook og i møterom. Siden 1970-tallet – Hersketeknikkene kan forekomme i varierende grad. Alt fra erting til alvorlig trakassering, og metodene brukes for å få overtak over andre. Felles for hersketeknikkene er at personen utsatt for teknikkene føler seg dum eller tråkket på. Ofte kan det ta en stund før man innser at man har blitt utsatt for herskingen, og da kjennes det for sent å gjøre noe. – Å greie å parere hersketeknikker fungerer best når vi fortsatt er i dialog med den som bruker hersketeknikken. Utfordringen er å greie å avverge de når det skjer. Professor og SV-politiker Berit Ås definerte på 1970-tallet fem hersketeknikker basert på filosof og psykolog Ingjald Nissens analyser. Disse er; Usynliggjøring. Latterliggjøring . Tilbakeholdelse av informasjon . Fordømmelse av det du gjør eller sier. Påføring av skyld eller skam . Siden har det kommet til to teknikker til; Vold eller trusler om vold . Objektifisering .

Manipulasjon handler sjelden om åpne konflikter. Oftere skjer det gjennom skyldfølelse, smiger, frykt eller subtile forsøk på å kontrollere hvordan andre tenker og handler. Konsekvensene kan være alvorlige: svekket tillit, dårligere samarbeid og et arbeidsmiljø der mennesker bruker energi på å beskytte seg selv i stedet for å skape resultater. Her får du innsikt i hvordan manipulatorer går frem, hvilke varselsignaler du bør se etter, og hva du kan gjøre for å beskytte både deg selv og arbeidsmiljøet.

”Det er ikke et gjerde. Det er en skigard.” Ordene hang i luften og løftet avsenderen, mens mottakeren sank litt sammen på tross av sin flotte dress. Stillhet. Ingen tvil om hvem som hadde fått siste ord, etter en verbal maktkamp en torsdag ettermiddag på Flesland flyplass.