Kvinner har i snitt 40 prosent høyere sykefravær enn menn. Likevel er kvinnehelse nesten fraværende i HMS-arbeidet. Når normale livsfaseplager håndteres som individuelle problemer, mister vi muligheten til å forebygge, og virksomhetene mister verdifull arbeidskraft. Med forskning, konkrete tiltak og strukturelle grep viser Marianne Gjellestad hvordan du som leder kan bygge et mer bærekraftig, likestilt og helsefremmende arbeidsmiljø. HMS-systemene våre er kjønnsnøytrale – men mannen er fortsatt normen

Overgangsalderen er en naturlig livsfase, men for mange kvinner blir symptomene så krevende at arbeidshverdagen forstyrres. Likevel er temaet fortsatt et tabu på mange norske arbeidsplasser. Når ledere tør å løfte dette inn i arbeidsmiljø og strategi, kan gevinsten bli både bedre trivsel, lavere sykefravær og økt fastholdelse av erfarne medarbeidere. Overgangsalderen er ikke et privat problem, men en strategisk lederoppgave

Jobbspesialister og arbeids- og utdanningsspesialister (AUS) spiller en avgjørende rolle i å hjelpe mennesker med psykiske utfordringer inn i arbeidslivet. Likevel er turnoveren alarmerende høy. Hva er det som gjør at så mange forlater en jobb som i utgangspunktet handler om mening og mestring? Dette innlegget tar deg med inn i hverdagen til en yrkesgruppe som ofte presses mellom metodekrav, rollekonflikter og systemsvikt. Det nytter ikke å hjelpe andre inn i jobb hvis du selv er på vei ut av din

Som leder er det viktig å forstå hvordan både du og dine ansatte fungerer på et fysiologisk nivå for å få bedre kontroll over helse og prestasjon. Biohacking handler om å forstå kroppens reaksjoner og bruke denne kunnskapen for å optimalisere helse og velvære. Metoden kan bidra til å forebygge livsstilssykdommer og gjøre at både du og ditt team føler dere mer i balanse. Det er en vesentlig forskjell på virksomheter som snakker om helse – og de som faktisk legger til rette for den

I et bærekraftig arbeidsliv må vi legge til rette for at vi skal kunne være hele mennesker. Pårørende til demens er en pasientgruppe i vekst, og det kan arbeidsgiver gjøre noe med, ved å bistå med tilrettelegging. For ledere som vil skape trygge og bærekraftige arbeidsmiljøer, ligger det et ansvar i å se og forstå de ansatte som står i slike livssituasjoner.

Enkelte arbeidsplasser klarer ikke å tiltrekke seg de beste medarbeiderne, og opplever høyt sykefravær og stor grad av gjennomtrekk. De er lite effektive, produktive og innovative, med konflikter i bøtter og spann – og de opplever dårlig salg. Hva er galt med dem? Et av hovedproblemene kan rett og slett være at de mangler arbeidsglede . Henrik Mærsk brenner for å skape gladere og mer handlekraftige arbeidsplasser som ingen ønsker å dra hjem fra. Han mener at formelen for suksess rett og slett er ødelagt. På en glad arbeidsplass sier folk ordentlig god morgen til hver andre, de ser hverandre. De stiller nysgjerrige tilleggsspørsmål som er personlige, som får den andre til å fortelle om ting vedkommende bryr seg om.

Selv med de beste intensjoner kan bedriften din skade ansattes helse og velvære på grunn av måten arbeidet er organisert på. Ledere som bryr seg om sine medarbeideres helse, får mest sannsynlig medarbeidere som bryr seg om organisasjonens helse.

Vi har alle vaner og uvaner; ting vi ønsker å bli bedre på, og ting vi ønsker å kutte helt ut. Men hva er egentlig en vane? Og hvordan kan endring av vaner føre til mer effektivitet og et bedre arbeidsmiljø? Når du skal endre vaner, er det viktig at du har lyst til å gjøre det av indre motivasjon, ikke fordi lederen eller noen andre sier at du skal gjøre det.

Vi lever stadig lenger, og helseforskjellene øker. Siden vi tilbringer såpass mye tid av livet vårt på jobb, er det viktig at du som leder tar vare på helsen til dine ansatte. Her er åtte viktige helsetrender du bør være bevisst på.

Et godt og positivt arbeidsmiljø kan virkelig styrke en bedrift. For å få et bedre arbeidsmiljø må både ledelsen og medarbeiderne bli bevisst på hvordan de påvirker hverandre. Hvem er man i møte med andre? Og hva er egentlig definisjonen på et godt arbeidsmiljø? Hvordan kan ledere og medarbeidere bli bevisst på hvordan de påvirker sitt arbeidsmiljø? Et godt arbeidsmiljø er vel så mye avhengig av relasjonen mellom medarbeiderne, og at hver enkelt tar ansvar for sin del av samspillet.

Maktbegrepet har ofte en negativ «vibe». Tanken på at noen tar avgjørelser på våre vegne kan fort oppleves ubehagelig og skape usikkerhet rundt konsekvensene av beslutningene som tas. I ledelsesforskningen ser man også at mange ledere ikke håndterer sin makt spesielt bra, de misbruker den til egen gunst – ofte på andres bekostning.

Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeid legges opp og gjennomføres uten fare for de ansattes liv og helse, og faktisk også med mål om bedre helse for arbeidstakerne. I dette arbeidet skal de ansatte medvirke. Men fungerer dette egentlig i praksis? Får medarbeiderne være med i den grad loven sier at de har krav på?  Etter ett års unntakstilstand på grunn av korona har norsk arbeidsliv endret seg så mye at man kan lure på om loven fortsatt duger – og om den gjelder i det hele tatt, påpeker Peter Koren, bedriftsrådgiver i Rådgiver KOREN, HMS og kvalitet. De sosiale relasjonene har gått litt i oppløsning fordi man mange steder ikke har sett hverandre, eller fordi man mange steder for eksempel bare har vært produksjonsarbeidere sammen, eller bare ledelsen sammen.