Én av fem norske ledere har vært sykmeldt for psykiske plager det siste året. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av HR-selskapet SD Worx, som har kartlagt arbeidsmiljø og trivsel blant både ledere og ansatte i Norge. Funnene gir et tydelig varsel: Når lederen ikke har det bra, svekkes hele organisasjonen – både i prestasjon, trivsel og evne til å beholde medarbeidere. Trivsel kan ikke kjøpes – den bygges gjennom arbeidshverdagen

Boreout er ikke latskap – det er lojalitet uten gnist. Den rammer medarbeidere som leverer jevnt, men mentalt har koblet ut fordi jobben ikke lenger gir mening. Som leder kan du oppdage signalene tidlig og tenne engasjementet på nytt – før kreativitet, samarbeid og innovasjon glir ut i stillhet. Engasjement kan ikke kjøpes, men det kan skapes – med retning, tillit og involvering

Prestasjonsangst? En leder skal vel ikke bli stressa av å holde presentasjoner eller løse utfordrende oppgaver?   I passelig mengde er nervøsiteten en venn som hjelper deg til å prestere bedre. Når du aksepterer den, møter du angsten på en mer konstruktiv måte og demper den negative virkningen den har på deg

Når ansatte blir utbrente, kan dette resultere i mindre engasjement og lav produktivitet, noe som til slutt kan ha store konsekvenser for bedriften din. De fleste ser dette som et lederproblem, men som teammedlem har du også et stort ansvar for å gjenkjenne problemet og ta tak i det.

«Du ække aleine, vi er mange som har det sånn», sang Joachim Nielsen en gang. Og i dagens «perfekte» samfunn er det nettopp mange som sliter med mental helse. Derfor er det utrolig viktig å få dette på agendaen, skape en åpenhet rundt det slik at man kan hjelpe folk til å kunne være i jobb – med de utfordringene de måtte ha. Da krever det at du som leder er åpen selv. Lars Erik Lund, konserndirektør i Veidekke, har selv slitt med depresjon i mange år, noe han har vært åpen om både på arbeidsplassen og i det offentlige. – Årsaken til at mange ikke er åpne om egen mental helse, er at det kan være skamfullt. Enten det handler om depresjoner, ADHD, bipolaritet eller andre former for nevromangfold, så er det nok mange som tenker at den diagnosen forteller noe om deres evne og kapasitet til å gjøre den jobben de skal. Det blir som om du er alpinist og har brukket benet. Det som ofte skjer når du ikke har det bra, er at du velger å holde det inne fordi du tror at andre oppfatter at diagnosen gjør det vanskeligere for deg å gjøre den jobben du skal.

Hvordan kan man være ensom på en sosial arbeidsplass der man er omgitt av mennesker til enhver tid? Forskningen er krystallklar på at ensomhet er et stort problem på arbeidsplassen og at det koster samfunnet og næringslivet enorme summer. LederNytt har snakket med advokat og ensomhetsforsker Unni Turrettini om hva ledere kan gjøre for å motvirke dette og sørge for at færrest mulig opplever en slik ensomhet. I Norge har vi en stor prosentandel sykemeldte. Det er mulig at det er mye ensomhet som ligger bak disse tallene. Politikerne har også begynt å ta dette alvorlig og viser at de ønsker å vite mer om ensomhet.

Et viktig element i å være en god leder er å ha stressnivået under kontroll – både hos seg selv og sine medarbeidere. Men hvordan påvirkes vi egentlig av stress? Hva gjør det med arbeidsgleden og motivasjonen? Vi i LederNytt har tatt en prat med Thomas Reinholdt og Anette Aarsland som forteller om konsekvensene av stress, samt hvordan vi kan bruke stressmestringsverktøy for å fremme arbeidsglede og holde motivasjonen oppe. Har vi lave verdier av testosteron, og tilsvarende høye nivåer av kortisol, kan vi lett føle oss mindreverdige og dermed miste evnen til å gå inn i diskusjoner eller samtaler på jobb og bli redde for å ta ordet i forsamlinger.

De fleste kjenner på følelser som nervøsitet og til og med redsel i ulike jobbsituasjoner. Men hva gjør du hvis angst og frykt blir en del av arbeidsdagen? LederNytt har snakket med to damer som tør å gi frykten og angsten et ansikt. Cecilie Hauge Ågotnes er populær kokebokforfatter og foredragsholder. Trude Lines har gjort karriere innen mannsdominerte bransjer, blant annet i Norsk Hydro. Felles for dem begge er at de har lært seg teknikker og måter å håndtere frykt og angst på. I denne artikkelen får du rådene deres.

Det er når forholdene er ustabile at den psykiske helsen forverres. For å ha det psykisk bra på jobb, trenger du følgende, ifølge psykolog Ulla Risling.

Ledere som vil bygge endringsorienterte kulturer, må først rette søkelyset mot angstreduksjon og læringsprosesser. Konsekvensen av globalisering, ny teknologi og hurtig skiftende etterspørselsmønstre er økende endringstakt, turbulens og omveltninger. Oppmerksomhet mot  endringsorientert  organisasjonskultur har erstattet gamle dagers fokus på såkalt turnaround, som i hovedsak omfattet endringer av mer strukturell karakter. Selv slet jeg blant annet med ansvarsfrykt, konflikt- og konfrontasjonsangst, flyskrekk samt sterk redsel for å snakke i forsamling. Dette medførte minimal mulighet eller lyst til å skape forandring i eget liv, som igjen ble overført til kraftig endringsmotstand i den daværende jobben min  

Det finnes bare en måte å forebygge psykisk uhelse på når det kommer til utmattelsessymptomer. Og det går på tvers av det alle arbeidsgivere gjør i dag. Nå har enda en studie slått fast det som ingen ledere vil høre. At det eneste som kan forebygge psykisk uhelse i form av utmattelse er mindre arbeidsbyrde og lavere arbeidstempo. Det har lenge vært snakk om at man kan balansere arbeidskravene dersom det finnes sosial støtte og gode relasjoner på arbeidsplassen, om man har beslutningsrom, får anvende sine ferdigheter og lære noe nytt. Men det holder ikke om arbeidstempo og arbeidsmengde fortsetter å være høy. LES OGSÅ: ta psyken på alvor

Hvorfor er det stadig flere som investerer i helsen sin både i trening og behandling? Jo, de ser det som et verktøy som får de til å ta ut potensialet sitt - over tid. For det første handler det om å vite hvorfor god helse og god fysisk form gjør deg skarpere på jobb. La oss utdype hva god helse kan bety for din arbeidshverdag. God fysisk kapasitet øker evnen til å håndtere stress, bedrer hukommelsen og evnen til selvledelse.