BILDE LARS LØYNING_800x1174_cropped_792x660_cropped_450x339.jpg

BIlde: Lars Løyning, som er statsautorisert revisor og har 20 års erfaring som revisor og rådgiver

For deg som kunde blir spørsmålet i hvilken grad du kan påvirke bankenes vilje og evne til å bidra til å realisere dine virksomhetsplaner.

VIRKSOMHETENS LIVSSYKLUS

Trinn 1 – start av virksomhet

Enhver virksomhet trenger likviditet i forbindelse med oppstart. Likviditetsbehovet vil variere i forhold til selskapsform.  Starter du opp et enkeltpersonforetak holder det i utgangspunktet med etableringsgebyret til Brønnøysund for å få registrert virksomheten, men det vil ikke ta lang tid før spørsmålet om drifts- eller investeringskapital dukker opp.

Vår anbefaling:

Vent med oppstart av virksomheten til du har en startkapital som både sikrer drift i selskapet og som sikrer privat forbruk i den grad virksomheten ikke vil generere overskuddslikviditet fra første dag.

Trinn 2 – de første årene med likviditetspress

I denne fasen er det viktig å se på alle muligheter for tilgang på likviditet selv om enkelte muligheter fremstår som dyre. Alle eiendeler i virksomheten bør kunne tilbys banken som sikkerheter, men det er ikke alle som banken anser som attraktive. Vanlige finansieringsløsninger er at man selger kundefordringene til banken, factoring, og at man leaser/leier driftsmidler som biler og maskiner. For øvrig er det viktig å benytte leverandørene som finansieringskilde. Utfordringen er at man som en ny og ofte mindre kunde har begrenset forhandlingsmakt.

Vår anbefaling:

Ta kontakt med banken og finn ut hvor mye likviditet du kan frigjøre til hvilken pris. Selv om finansieringen kan fremstå som dyr, kan det være ”to be, or not to be” for virksomheten å ha tilgang på likviditet.

Trinn 3 – for deg som har kommet over kneika og vokser

Når du har fått etablert virksomheten og vist at virksomheten er levedyktig, eksistert i 3 år, vil du automatisk bli stilt i en bedre risikoklasse i de fleste banker. Dette indikerer at du begynner å bli attraktiv som kunde. Årsaken er at virksomheten har vist seg å være økonomisk bærekraftig og banken vurderer således tapsrisikoen som redusert.

Samtidig medfører vekst at det ofte oppstår kortsiktige likviditetssvingninger. For å dekke dette behovet tilbyr bankene trekkrettigheter i form av kassekreditter/driftskreditter.

Vår anbefaling:

Ta kontakt med en bank på et tidlig stadium for å avklare hvilke krav de vil stille for å kunne tilby en

trekkrettighet. Dermed vet du hva som må til for at banken skal være med på å finansiere veksten og dekke risiko for likviditetssvingninger. Dette gir også føringer for hvilke betingelser du kan tilby leverandører og kunder.

Trinn 4 - selskapets virksomhet er godt etablert og du har fremdeles samme betingelser

På dette tidspunktet kan det være aktuelt å begynne å forhandle betingelser og refinansiere lån. Ofte kan det være lurt å vente til du skal ta opp ytterligere lån eller be om ytterligere tjenester når du skal reforhandle. Dette fordi bankens muligheter for mersalg kan skape et bedre forhandlingsklima overfor banken.

Vår anbefaling:

Ta gjerne kontakt med en annen bank før du går til den nåværende for å reforhandle. Dermed har du større trygghet for hvilke forventninger du kan stille overfor banken.

Trinn 5 – virksomheten har etablert seg i egne lokaler og virksomheten er stabil

Fordelen med å tilby sikkerhet i fast eiendom er dels at du kan tilby banken redusert risiko, noe som gir lavere risikoprising (lavere rente) og dels at et langsiktig lån gir større forutsigbarhet i forhold til likviditetsbehov og -begrensninger. Dersom banken har gitt et langsiktig lån med god sikkerhet vil den normalt være interessert i å gi trekkrettigheter for å sikre kortsiktige likviditetssvingninger. Dette innebærer at maktforholdet mellom bank og kunde til en viss grad er forskjøvet.

Vår anbefaling:

Bruk sikkerhet for å bedre lånebetingelsene og skape forutsigbarhet.

Trinn 6 - selskapet ekspanderer ved innkjøp av varer fra utlandet eller salg til utlandet

I denne fasen vil selskapet påta seg valutarisiko. Bankene tilbyr valutaswaper og valutaterminer som gjør at du i stor grad kan redusere valutarisiko.

Vår anbefaling:

Ta stilling til hvorvidt selskapet skal ta risiko i forhold til valuta, deretter er det opp til banken å komme opp med sikringsproduktene.

Tekst: Lars Løyning, som er statsautorisert revisor og har 20 års erfaring som revisor og rådgiver.  Han feirer i år 10 års jubileum som daglig leder i RSM. Med bakgrunn i sin erfaring fra revisjon av finansinstitusjoner (kredittområdet) og som regnskapsdirektør i NSB-konsernet. Løyning benyttes i dag som en rådgiver i forbindelse med virksomhetsetableringer og finansiering.