I nedgangstider er det lett å tenke kutt og reduksjoner, og prøve å finne måter å spare penger på. Plutselig opplever du at bedriften din ikke er like mye verdt som før, at dere sliter. Noe av løsningen kan være å tenke helt nytt. 
I en kronikk har Virgin-gründer Richard Branson uttalt at om han skulle startet helt på nytt, hadde han investert i selskaper som opplever nedgang – for så å snu dem helt rundt. For det er her mulighetene ligger.

Stagnasjon til besvær
Trygve Tamburstuen er tidligere statssekretær og næringslivstopp, og jobber blant annet med å rådgi bedrifter til hvordan de skal tenke motstrøms i nedgangstider. Han leder i tillegg Innovasjonshøgskolen på Eidsverket på Bjørkelangen. Tamburstuen ser likedan på motgang som Branson, og mener bedrifter i nedgangstider må tenke nytt for å snu den negative trenden. Tamburstuen påpeker at de fleste bedrifter imidlertid stagnerer når nedgangen kommer.
- Det er flere kjennetegn på et bedrift som stagnerer i motgang, og dessverre gjelder dette de fleste bedrifter. Ledelsen følger ikke godt nok med i de endringene som skjer, enten det gjelder teknologi, marked, råvaretilgang, sosiale forhold eller andre ting. Et annet tegn er at ledelsen blir arrogant og at bedriften legger på seg unødig «fett» og blir langsom i bevegelsene, kanskje etter lengre tids fremgang. Til sist ser vi ofte at ledelsen tenker for kortsiktig. Det må investeres på lengre sikt og ledelsen må tenke strategisk for å møte de raske endringene som skjer i dagens næringsliv.
- Utviklingen i all næringsvirksomhet er syklisk. Derfor legges grunnlaget for problemene i de gode tider – det er da ledelsen må tenke tilstrekkelig langt fram og med tilstrekkelig bredde i perspektivet for å være i stand til å møte utfordringene


Nye produkter og tjenester
Hva kreves så for å unngå at bedriften stagnerer når det går dårlig? Stagnasjon kan virke uunngåelig, mange opplever til og med at bedriften går «baklengs» med oppsigelser og kutt. Dette mener Tamburstuen ikke er veien å gå.
- Jeg pleier å si at du kommer ikke ut av en motgangsperiode uten å ha skapt et nytt produkt eller en ny tjeneste. Problemet er at når salget stagnerer, ser det ut til at tenkningen lett stagnerer også, og at ledelsen med en gang begynner å tenke kun i én retning: nedskalering, kostnadskutt, outsourcing osv. 
- Det å tenke alternativt i en slik situasjon, skaper vinnerne. Fordi så mange ledere har lært seg å tenke på nøyaktig samme måte – jeg kaller det MBA-tenkningen – virker dette ofte svært begrensende når virksomheten utfordres av ytre faktorer. 
Tamburstuen peker på at minst halvparten av selskapene på Fortune 500-listen er skapt i nedgangs- og motgangstider (se faktaboks).

Bevisst innovasjon
At nytekning og nyskapning er kritisk i nedgangstider, er hevet over en hver tvil. Spørsmålet er hvem som skal lede denne nyskapningen. Tamburstuen peker på at det er to dimensjoner i dette arbeidet, i tillegg til samfunnets rammebetingelser.
- Individet er viktig her. Alle ansatte har kreative evner i seg som de må lov til å utfolde i en viss grad, uansett hvilken posisjon de har. Det å stimulere ansattes kreative evner er en helt sentral lederoppgave. Ansatte må også få lov til å gjøre feil. Null-feil-kulturen er den største hindringer for nytenkning i offentlig sektor; de ansatte er redde for å gjøre feil hvis de ikke slavisk følger opptrukne linjer. Dette blir det ingen utvikling eller forbedring av.
- Så må vi også se på organisasjonen. Det må skapes en kultur der nytenkning belønnes og stimuleres, der kreative individer kan finne sammen på tvers av fagområder, der det finnes raske beslutningsveier for nye ideer, og der ledelsen ikke bare i ord, men i handling viser at de vil fremme nytenkning. Ofte kan innspill utenfra hjelpe; vi blir alle miljøskadd av å se ting på samme måte. Folk utenfra kan bringe inn nye perspektiver som skaper nytenkning. Evne til nyskaping er altså summen av personlighetstrekk og organisatorisk miljø.

Lien og Knudsen gjennomførte i 2010 en undersøkelse blant 5000 bedrifter om hvilke effekter finanskrisen hadde fått for dem (publisert i tidsskriftet Magma). Selv om antall konkurser økte med 107 prosent på bare to år, gjennomsnittlig profittmargin falt til det laveste nivået på over 10 år og etterspørselssvikt ledet til overkapasitet og finansieringsproblemer, var det også noen lyspunkter å spore. Krisen endret de ansattes forståelse for nødvendigheten av omstilling, og de ble mer villige til å delta i dette. Dermed opplevde bedriftene i undersøkelsen av det var lettere å få til endringsprosesser i dårlige tider enn i gode. I tillegg opplevde de at det var lettere å gjennomføre ny utvikling i tider med ledig kapasitet, det vil si at bedriften hadde flere ansatte enn de hadde behov for som følge av redusert etterspørsel, og kunne bruke disse ansatte til ny utvikling, opplæring, endringsprogrammer – alle de tingene man burde ha gjort før, men ikke hadde tid til.

Lederens rolle i omstillingen
Men det er ikke bare individet og organisasjonen som spiller en viktig rolle for å skape nytt i nedgangstider, ifølge Tamburstuen.
- Jeg tror på ledere som både kan skape visjoner og være sterke eksekutører. Ledere som stimulerer ansattes egen tenkning og egen overlevelses- og nyskapingsdrift. Ledelse dreier seg jo grunnleggende om å ha en idé og evnen til å virkeliggjøre ideen gjennom samarbeid med andre. Ledelse er altså målrettet, den er situasjonsbestemt og det meste dreier seg om påvirkning mellom mennesker.
- Jeg blir mer og mer sikker på at de personlige egenskapene er de viktigste ved en leder, og at interesse for mennesker er langt viktigere enn briljante økonomikunnskaper. Å styre menneskelig motivasjon, skape entusiasme og inspirere er etter min mening de viktigste lederegenskapene. Kombinerer man kreftene som ligger hos individet, organisasjonen og lederne, er det større sjanse for å snu nedgang til nye muligheter.


Berømte Fortune 500-selskaper som ble startet i nedgangstider
1) General Electric (1890)
Thomas Edison startet firmaet sitt under den globale resesjonen i 1890, og tre år senere holdt de på å gå overende som følge av den amerikanske økonomiens kollaps og fall i gullprisene. Men General Electric overlevde, og ble noen år senere ett av de første 12 selskapene på Dow Jones Industrial Average, en posisjon de fortsatt innehar.
2) IMB (1896)
Startet i 1896 mens den amerikanske økonomien fortsatt var i dyp krise, og fikk raskt en ledende posisjon blant større bedrifter på grunn av sin innovative teknologi.
3) General Motors (1908)
Mens den amerikanske økonomien ennå var i sjokk etter nok et kollaps, startet av eierne av bilselskapet Buick et nytt selskap – General Motors. De brukte nedgangstidene i økonomien til å kjøpe opp selskaper som Oldsmobile, Cadillac og Chevrolet. Fra 1923 til langt utpå 1980-tallet opplevde selskapet kontinuerlig vekst.
4) Disney (1923)
Brødrene Walt og Rob Disney startet Disney Brothers Cartoon Studio i onkelen Roberts garasje i 1923. Etter en sped start satte de på turbomotoren under den verste resesjonen i 1929, og utviklet Mikke Mus og deretter Snøhvit – filmen om henne og de syv dvergene ble datidens største kassasuksess. Resten er tegnefilmhistorie.
5) Burger King (1953)
USA hadde nettopp kommet seg etter Koreakrigen og fokuset var på å kontrollere inflasjonen, men gutta bak Burger King tenkte at folk må ha mat selv i dårlige tider – og burgere var populært blant amerikanerne allerede den gang. De satset på ny teknologi for å lage maten raskere – det var jo fast food tross alt – og gjennom et franchisekonsept bygget de opp det som i dag er en av verdens største hurtigmatkjeder.
6) Microsoft (1975)
Økende arbeidsledighet og inflasjon kombinert med et BNP som sto på stedet hvil, hadde sendt USA ut i stagflasjon. I tillegg hadde oljeprisene blitt firedoblet på kort tid, og summen av alt dette gjorde at folks privatøkonomi hadde fått seg en trøkk. Hva passer vel da bedre enn å starte et selskap som skal selge operativsystemer til hjemmedatamaskiner? Bill Gates og Paul Allen så muligheter til tross for dårlige tider, og fra den spede starten med MS-DOS utviklet de selskapet videre til stadig nye suksesser. I dag er det fire milliardærer og 12 000 millionærer blant deres tidligere og nåværende ansatte.
7) CNN (1980)
Midt i en heftig renteøkning som ga to resesjoner på rad, stilte mediegründer Ted Turner seg foran et kamera og lanserte sin nye nyhetskanal, Cable News Network, som skulle sende døgnkontinuerlige nyheter. Og det gjør nyhetskanalen den dag i dag, verden over.
8) Apple (2001)
Selv om Apple ble startet under økonomiske nedgangstider i 1975, er det Apple vi kjenner i dag i stor grad et resultat av dot com-boblen som sprakk i 2001. Selv om dette førte til stor skepsis til ny teknologi, trommet Steve Jobs umiddelbart sammen sine mest lyse hoder og fikk laget en prototype på den personlige musikkspilleren iPod. Dette la grunnlaget for iPhone og iPad, noe som gjorde Apple til et av de største forbrukerteknologiselskapene i verden.

LederNytt abo bilde 06 2016.jpg