Den ene boken «Bedre beslutninger» er rik på kildehenvisninger og empiri og samtidig en bok som på mange måter gjør Kahnemanns verk «Thinking fast, thinking slow» enda mer praktisk og anvendbar. Den andre boken bygger mer på en konsulents erfaringer og med få referanser til empiri og evidens. Begge bøkene er leseverdige, i hver sin ytterkant av det vitenskapelige.

Mestringskoden_large.jpeg

Jon Ivar Johansen: Mestringskoden

I boken «Mestringskoden» gjør forfatter et forsøk på å forklare hvorfor endringer ikke fungerer, og hva som skal til, altså selve koden, for at endringer skal kunne gjennomføres.

Boken presenterer flere spennende perspektiver, bl.a. at mennesker er mye mer preget av kortsiktige belønninger enn av langsiktige og klokere beslutningsprosesser. Mennesket trenger det amerikanere kaller «nudges» («dyttere») for å kunne minnes på hvorfor det skal gjennomføre en endring. Boken nevner Røykeloven som eksempel på en slik nudge. Ja, lover og regler har jo som formål å regulere menneskelig atferd, og røykeloven har vært en svært vellykket lov. Det er dog intet nytt under solen at lovgivende makt påvirker menneskelig atferd.

 Johansen starter boken med å forklare sin svake karakter i norsk på Videregående Skole (karakteren 2) med at læreren hans ikke ga ham såkalte «dyttere». Det sier seg selv at verden er mer kompleks enn som så, og at Johansen trolig også kan finne forklaringer i seg selv (!). Johansen påstår også at 90% av oss mener vi er bedre enn snittet til å gjennomføre endringer. Dette er tall han presenterer uten å vise til kilder. Dette er to av mange eksempler på manglende grundighet i kildehenvisninger og det som kunne vært en «dytter» i det å gjøre leseren trygg på at bokens innhold er til å stole på.

Mye av boken er likevel interessant, nettopp fordi Johansen har mye erfaring, og skriver lettfattelig og til dels underholdende. Anmelderen savner dog perspektiver på det tette samspillet mellom relasjoner og mestring. Mestring er oftest knyttet til samspill og medansvarlighet, og boken kunne vært sterkere om mestringskultur og mestringsledelse hadde vært behandlet.

VisBildeServlet.jpg

Nils Tore Meland: En god beslutning

Boken «En god beslutning» er mer fundert på evidens og kildehenvisninger samt referanser til andre store tenkere, f.eks. Kahnemann. Kanskje kan man si at Melands bok er en fornorsking av Kahnemann, og samtidig en mer praktisk bok enn det Kahnemann tilbyr i den oppsiktsvekkende «Thinking fast and slow». Allerede undertittelen – «7 grep for å velge rett» røper at dette er en praktisk bok, som gjør alle oss som tar mer eller mindre gode beslutninger, faktisk får gode verktøy for gode valg.

Boken inneholder gode metaforer og historier og boken er på sitt beste når leseren tilbys tydelige og praktiske «hvordan-verktøy». Innholdet er skrevet av en godt utdannet psykolog med den dybde vi kan forvente og vitenskapelig presisjon, samtidig som språket er rikt, elegant og underholdende.

Eksempel på dette «Følelser er litt som barna våre; De får ikke lov til å kjøre bilen, men vi kan ikke stue dem bort i bagasjerommet heller». Eksempel 2: «Du trenger ikke 24 typer syltetøy, ett til to ekstra alternativ holder». Eksempel 3 «System 2 har ansvaret for skepsis, men dette systemet er ofte en lathans, dessverre. Andre ganger er det opptatt».

Slike metaforer, og boken inneholder en mengde tilsvarende, vitner om erfaring, klokskap, humor og kløkt i forfatterens høyest kompetente hode. Språket og dybden gjør boken høyest lesverdig. Meland og andre psykologer forklarer at den raske beslutningen (system 1) bygger på vårt umiddelbare, personlige inntrykk av en situasjon, det er et innenfra perspektiv som ligger til grunn for de valg som tas. Dette er et eksempel på at forfatteren tar tak i Kahnemanns perspektiv, oversetter og formidler på en slik måte at kombinasjonen Kahnemann/Meland er kruttsterk, dyp og tydelig.

Anmelderen blir rett og slett begeistret av vinklingene rundt overbevisninger, og hvordan våre overbevisninger ikke alltid er av det gode, her fra side 100 : «Når system 2 driver med andre ting, tror vi på nesten hva det skulle være. Derfor har vi mennesker en tendens til å danne oppfatningene våre svært raskt ut fra det første vi ser eller hører. Og når vi har gjort oss opp en mening, begynner den ubevisste prosessen med å søke bekreftelser på den. Dette er bakgrunnen for et fenomen kalt bekreftelsesfellen.»

Å lese «En god beslutning» er rett og slett en god beslutning, og historier fra Krigsskole, dårlige bilkjøp og Sindres dilemmaer som bedriftseier bidrar til at de 7 grepene blir lettfattelige og kraftfulle i bruk Boken har en kognitiv vinkling og konkretisering av den tankevirksomheten som leder til gode valg!

Begge bøkene tilbyr gode og viktige perspektiver på hvorfor mennesker gjør som de gjør, men skulle du lese kun en av disse bøkene vil anmelderen anbefale Melands praktiske og underholdende bok. Det er et valg i seg selv å forsøke å forstå hva som gjør deg til en god beslutningstaker. Å forstå menneskets valg og drivkrefter er viktig for å bidra til gode liv, og begge bøkene tilfører nyttige og tidsriktige perspektiver. Les gjerne begge, og ta med deg beslutningsperspektivet til en smart forlegger som en gang uttalte «Skal du lese kun én bok i år, så må du ta deg sammen!»

Rune Semundseth, bokanmelder i Ledernytt