Jeg har full forståelse for at situasjonen vi står overfor er vanskelig for mange. Jeg føler personlig på en uro når jeg tenker på hvordan ting kan utvikle seg. Samtidig tillater jeg meg ikke å slå meg til ro med at verden er en håpløs plass å være. Jeg har et stort ønske om at vi sammen kan ‘resette verden til fabrikkinnstillinger’ og starte 2020 på nytt – på en bedre måte. Dessverre er ikke det mulig.

Slik jeg ser det, har jeg som menneske to mulige tilnærminger til denne situasjonen:

Den første tilnærmingen, som jeg og mange andre har tatt, er å være utelukkende negativ og legge all skyld på viruset. Grunnet tiltakene som er innført fra Regjeringen, må jeg holde meg hjemme størsteparten av døgnet. Den største variasjonen i hverdagen kan kanskje være å dra til butikken, mens man samtidig forsikrer seg om å ha minst 1 meter avstand fra andre mennesker. Kanskje kan det være skummelt å bare utveksle ordene «Takk» eller «Ha en fin dag» til personen som scanner inn varene mine. Men er det utelukkende negativt at jeg nå har fått en ny hverdag?

Den andre tilnærmingen, som jeg prøver å etterleve, er å se de positive mulighetene som den nye hverdagen medbringer. Jeg opplever at media legger mye vekt på skrekkinngytende overskrifter og dystre nyheter, noe som kan gjøre hele situasjonen mer destruktiv. Til tross for en vanskelig situasjon, opplever jeg at svært mange har funnet nye kreative løsninger til å skape en bedre hverdag. Dette er langt fra den første krisen menneskeligheten står overfor. Jeg velger derfor å påstå at de som er positive og villige til å finne gode løsninger kan bidra til å skape en bedre fremtid etter krisen er over.

Jeg ser personlig noen klare positive sider ved perioden vi nå er inne i.

Selv om det er slitsomt å jobbe hjemmefra, kan jeg nå tilbringe mer tid sammen med min samboer. I min gamle tilværelse, kunne kanskje kvalitetstid med samboeren bli nedprioritert. Mange føler trolig på et jag i hverdagen. Er det kanskje mulig å refokusere og dermed bruke mer tid på å pleie forholdet til de man er glad i midt i denne krisen?

Jeg har stor respekt for småbarnsforeldre. For meg er det imponerende å se hvordan de får ting til å gå rundt i denne situasjonen. Ting ordner ikke seg selv. Det jeg ser som er veldig gledelig, er også at småbarnsforeldrene stadig blir mer kreative med tanke på hvordan de leker med og underholder barna sine. Selv om ungene mister noe sosialt grunnlag grunnet nedstengingen av skoler og barnehager, kan det for meg virke som at familiene får et sterkere bånd i denne perioden.

En annen ting som jeg synes er positivt midt i det hele, er at vi som følge av situasjonen blir mer kreative i sosialiseringen. Jeg opplever selv at jeg oppsøker sosial kontakt oftere enn tidligere grunnet krisen. Det er snodig å ikke fysisk være sammen med mennesker. Jeg har samtidig et stort ønske om å besøke min familie og de jeg er glad i. Men situasjonen tillater ikke dette. En ting jeg har innsett, er at man enkelt kan spre glede ved å enten ta en telefon, være på Facetime/Skype sammen eller skrive en hyggelig melding. En liten dose omtanke krever lite innsats.

Men jeg velger å være ærlig: jeg er redd for hvordan fremtiden kan bli seende ut. Flere vil få økonomiske problemer. Flere bedrifter står overfor konkurser. Imidlertid viser historien til at bedrifter og mennesker kan være svært tilpasningsdyktige og dermed finne gunstige løsninger under omstendighetene som vi står overfor. Kan det kanskje komme noe positivt ut av dette?

Flere har tidligere pekt på at vår økonomiske adferd endres under ekstraordinære situasjoner. Får vi som enkeltpersoner kanskje mer nøkterne og bærekraftige forbruksvaner som følge av dette? Klarer vi å handle matvarer kun en gang i uken? Er det virkelig nødvendig at jeg flyr til Oslo for å delta på et møte som varer i én time, eller kan dette gjennomføres ved bruk av digitale løsninger?

Som følge av den ekstraordinære situasjonen vi står i, må både enkeltpersoner og bedrifter finne nye og kreative løsninger for å håndtere den nye tilværelsen. Som økonom, har jeg full forståelse for at vi står i en svært alvorlig situasjon. Likevel, har jeg stor tro på at vi kommer til å finne nye og kreative løsninger i denne situasjonen, slik vi alltid har gjort. Løsningene vi kommer frem til nå vil være med på å danne grunnlaget til en bedre fremtid uten COVID-19.

Svært få ville klart å forestille seg hvordan starten av 2020 kom til å se ut i slutten av 2019. Trolig spår kun fåtallet riktig da de forestiller seg hvordan august 2020 ser ut. Uansett utfall, håper jeg at vi sammen klarer å vri denne situasjonen fra noe negativt til noe positivt.

Verden som vi kjenner den endres raskt. Jeg har troen på at det vil komme flere positive endringer ut fra dagens utgangspunkt. Inntil jeg blir smartere på hvordan verden utvikler seg, skal jeg gjøre mitt beste for å påvirke min og de rundt meg sin hverdag på en positiv måte. Jeg tror til syvende og sist at vi alle kan lære noe av det William Arthur Ward uttalte for en stund tilbake;

«Pessimisten klager over vinden,

Optimist håper at vinden snur,

Realisten justerer seilene.»

Tekst: Kristoffer Fure