Hopp til hovedmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden
arrow_upward
grunder 1
404

Den vanskelige veien fra idé til produkt

I dagens innovative Norge er det mange som mener de har en god idé. Veien derfra til et produkt eller en tjeneste som fungerer i markedet, kan imidlertid være både lang og til tider smertefull. Christian Enger mener mye handler om å tåle å miste nattesøvnen.

De fleste gründere har mye av den samme historien til felles. Hvordan alt startet med en idé, og at veien fra ideen til ferdig produkt eller tjeneste ble mye lengre enn de hadde trodd. Christian Enger startet sin gründerkarriere med å selge bananer og moreller som 18-åring. Hans idé om å revolusjonere innholdsproduksjonen i mediebransjen gikk fra «moden før tiden» til et selskap som i dag er en viktig aktør innen levering av både innhold og pressestoff til mediebransjen.

Min mening er at de eldste rådene er de beste. Både digitale og analoge produkter er underlagt de samme naturlovene. Grunnleggende sett er det de samme reglene som gjelder nå som før. Du må skape noe markedet har behov for, og aller helst noe som løser et eksisterende problem bedre og enklere enn konkurrentene. 

Veldig mange av de internasjonale gründerinitiativene dreier seg om å forenkle eksisterende arbeidsflyt. 

 grunder ingress.jpg

Bildetekst: Noen ganger blir ikke to pluss to fire, og desto raskere du skjønner det, desto færre tabber vil du gjøre, forteller Christian Enger.

Journalisten så et problem

Enger startet som ung journalist som reporter i TV2, og gikk deretter videre til å bli redaktør og leder i Aller-systemet. De siste årene har han og makkeren Björn Audun Blöndal vært gründerne bak selskapene Kommunikator, Bonzaii og Pressworks.

– Bakgrunnen min innen både TV og trykte medier ga meg god innsikt i bransjen, og jeg avdekket etter hvert flere utfordringer som norske medieselskaper står overfor. Jeg så umiddelbart et behov for å utvikle ideer og konsepter som kan bidra til å løse disse utfordringene. Hele verden trenger sterke medieselskaper som beskytter det frie ord. For meg er dette et mål verdt å kjempe for.

– Måten vi gjør det på, er å utvikle teknologi som dramatisk forenkler og forbedrer måten man produserer innhold på. Selv om mange kanskje vil si at jeg og makkeren min er to overambisiøse tullinger, så kan ingen kan si at vi ikke prøver. Vi startet Pressworks i 2008 og har de siste ti årene utviklet et konsept og en teknologi vi ubeskjedent mener endrer forutsetningene for hvordan man driver innholdsproduksjon.

Tom for penger

Enger hadde ideene, men veien til realisering skulle vise seg å by på utfordringer, både når det gjaldt et marked som ennå ikke var modent, og en pengekasse som etter hvert gikk tom.

– Veien frem til der vi er i dag har definitivt ikke vært enkel. Da vi begynte å jobbe med Pressworks i 2008, viste det seg at teknologiutvikling var dyrere enn vi var forberedt på. Vi gikk tom for penger underveis, og måtte gjøre en nødmanøver for å skaffe kapital. Mange ville forsøkt å hente penger hos venturekapitalmiljøer, men vi valgte en annen vei. Vår løsning ble å skape vår egen kunde, og fra 2010 til 2014 skapte vi content marketing-byrået Bonzaii parallellt med at vi bygde Pressworks.

– På denne tiden var content marketing helt i startgropen, og det var bare noen få aktører i markedet. Vi mente at vi kunne gjøre jobben bedre, og utviklet et konsept vi trodde på. Vår hypotese var at dersom vi greide å selge oss inn hos opinionslederen blant norske mediebedrifter, så vil resten følge etter. Etter noen ukers innsats, landet vi salget med VG. Dermed fikk vi på plass en toneangivende kunde, som i sin tur utløste et skred av nye. Etter noen måneder hadde vi stort sett hele medie-Norge på kundelista.

– Content marketing begynte å bli en moden og akseptert disiplin i 2014. Når et fenomen modnes kommersielt slik content marketing gjorde i årene fra 2010 til 2014, blir det fort konsolideringer. Medieselskapene vekselsvis kjøpte og bygde content marketing-miljøer. I denne fasen solgte vi Bonzaii til Egmont Publishing. Hele denne «sideoperasjonen» ga oss viktig kunnskap, tilførte kapital og bidro til å utvide nettverket vårt betraktelig.

LES OGSÅ: Hvordan lykkes med innovasjon

Gamle råd fortsatt gyldige

Mange har i dag en oppfatning av at man må finne opp hjulet på nytt for å lykkes i den digitale tidsalderen, men Enger mener at all verdens teknologi ikke endrer på sannheter som fortsatt er gyldige.

– Min mening er at de eldste rådene er de beste. Både digitale og analoge produkter er underlagt de samme naturlovene. Grunnleggende sett er det de samme reglene som gjelder nå som før. Du må skape noe markedet har behov for, og aller helst noe som løser et eksisterende problem bedre og enklere enn konkurrentene. Veldig mange av de internasjonale gründerinitiativene dreier seg om å forenkle eksisterende arbeidsflyt.

– Disse produktene og tjenestene løser kjente problemer smidigere og smartere enn de andre. Identifiser et problem, finn en ny, unik og forbedret løsning og du har en gullgruve i hendene. Selv om jeg mener at mekanismene er de samme i dag som for 20 år siden, så er tempoet mye høyere nå enn tidligere. Du må være forberedt på å manøvrere i 220 kilometer i timen. Dette er krevende og du må ha rutiner og metoder som tåler høy hastighet i ulendt terreng. Og ikke minst evnen til å snu deg raskt.

LES OGSÅ: Kombinere pensjonisttilværelsen med gründerlivet?

Våge å satse

Enger er tydelig på at det er mange grunner til at folk med gode ideer ikke ender opp som gründere. Motet til å satse er en av dem.

– På veien fra idé til produkt vil mye avhenge av om du hele tiden safer eller om du satser underveis. Tør du ikke satse, vil du aldri lykkes med gründerskap. Du må være villig til å kline til, satse alt og stole på egen vurderingsevne. De fleste gjør ikke det, og det er grunnen til at de fleste heller ikke er gründere. Hvis du er glad i nattesøvnen din, vil jeg sterkt anbefale å avstå fra gründerskap. Men hvis du liker høy puls, bakoversveis og følelsen av eufori og hjerteinfarkt på én og samme tid, er det bare å kline til. Samtidig er det viktig å være smart. Du må være reflektert rundt hva du skal lage for hvem, og hvorfor du skal gjøre det. Det første spørsmålet du må stille deg når du får en idé er: Hvilket problem løser du og for hvem løser du det? Når du kjenner svaret på dette spørsmålet, så har du på plass to nøkkelfaktorer: hvem du skal selge til, og hvordan du skal gjøre det.

– Før gründere har gjort denne øvelsen bør de vente med å gi full gass. Hvis du ikke er klartenkt på hvilket problem produktet ditt løser, vil du heller ikke greie å selge det. Mitt råd til gründere som starter opp for seg selv er å være kritisk på egne vegne. Det mangler ikke på gode ideer, men jeg synes det er langt mellom de som forstår hvordan man setter en god idé ut i livet. Gründerskap krever mer enn en god idé. Realiseringen av ideen er det viktigste, og krever stamina, dristighet og pågangsmot. Men det er en myte at man må pantsette hus og heim. De smarte gründerne rigger selskapet så de raskt oppnår lønnsomhet, og vokser deretter organisk (uten tilførsel av investorkapital) og demonstrerer at de greier å skape vekst på egen hånd.

Magefølelsen og hjertet

grunder 2.jpg

– Det vanskeligste er ikke å komme opp med en god idé. Det vanskelige er å gjennomføre og realisere ideen på riktig måte. Det er på dette punktet de fleste snubler. Denne fasen krever mye mer enn de mange er forberedt på, både fysisk og mentalt. Å vite hva man bør fokusere på i de ulike fasene av gründerskapet, er avgjørende for hvorvidt man lykkes.

– For min del har intuisjon vært den viktigste enkeltegenskapen i gründerprosjektene. Før jeg lærte meg å lytte til den, gikk jeg på noen unødvendige smeller. I situasjoner der både kalkulatoren og hjernen ga positivt svar, burde jeg lyttet mer til hjertet. Noen ganger blir ikke to pluss to fire, og desto raskere du skjønner det, desto færre tabber vil du gjøre. Men viktigere enn å følge magefølelsen, er å følge hjertet. Verden er full av grådige kjeltringer, og de dukker opp når du minst venter det. Det er noe som heter at «solen alltid skinner for snille gutter». Min erfaring er at det stemmer. Men jeg må legge til at det å være snill og grei for all del ikke må forveksles med naivitet. Er du naiv, er du ferdig. Det går an å være både snill og intelligent på samme tid. Jeg tror aller mest på godhjertede gründere som er flinke med mennesker og samtidig er villig til å svette for det de tror på og brenner for. De lykkes som oftest.

DE BESTE TIPSENE

Enger har gjennom årelang erfaring funnet ut hva han mener er det aller viktigste for å ta ideene fra tankestadiet og tegnebrettet og ut i levende live.

* Veien fra idé til produkt er selve essensen i alt gründerskap, og en kritisk fase der mye kan skje. Når du først bestemmer deg for å bli én av de svært få som tør å satse på idéen sin, er det flere ting du bør tenke på. Det aller viktigste er å sørge for at du er smekkfull av selvtillit og pågangsmot. Ikke ta nei for et nei, skap dine egne regler og bruk ørene mer enn munnen. De smarteste lytter mer enn de snakker. Lær av andre, lytt til de som har hatt suksess, lytt til de som har gått på trynet.

* Sørg for å ha et nettverk med gode mennesker rundt deg som du kan stole på og som vil deg godt. Jeg har jobbet i partnerskap med Björn Audun Blöndal gjennom hele min gründerkarriere, og for meg er han selve essensen av en perfekt forretningspartner; lojal, superkompetent og litt gæren. Finn deg din egen Björn Audun.

* Vær nærsynt og langsynt samtidig. Som gründer må du kunne fokusere på de små detaljene samtidig som du har overblikket og evner å se alt i perspektiv. De beste gründerne er multi-instrumentalistene som behersker alle delene av virksomheten, og skjønner når de må skru på hva.

TEKST: INGER KONTOCHRISTOS                FOTO: BJØRN AUDUNN BLØNDAL

Motta nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrev!

En del bedrifter har liten respekt for grenser og kjører hardt for å nå målene sine

I dag er det mange ansatte som har problemer med krysspress mellom jobb og fritid, der jobben ofte spiser seg inn på fritidens og familielivets domener. Er dette i det hele tatt mulig å gjøre noe med ...
Organisasjonskultur

Ikke utsett til i morgen det du kan gjøre i dag

Du har helt sikkert utsatt oppgaver både én og flere ganger. De fleste av oss gjør det. Men hvorfor gjør vi det? Og hvordan kan man slutte å prokrastinere og i stedet bli mer effektiv og få mer gjort?
Bli med å bygge fremtidens regionsmuseum
Annonsér her!
Annonsér her!

10 konkrete ting suksessrike mennesker gjør litt annerledes enn andre

Selvledelse

Det krever kontinuerlig praksis og trening for å bli suksessrik. Suksess skjer ikke tilfeldig, selv om det gjerne dukker opp tilfeldigheter underveis. Suksess er konsekvensen av at du forplikter deg o...
Slik sikrer du deg suksess

Hvordan unngå å være dum, ifølge en dumhetsforsker

David Dunning er berømt for å studere dumhet, men hans arbeid viser også måter vi alle kan bli smartere på.Dumme eller inkompetente mennesker ofte for dumme eller inkompetente til å forstå nøyaktig hv...
Slik blir du smartere

Meningsfulle samtaler skaper lykkelige og målbevisste ansatte

Emosjonelt intelligente ledere bruker meningsfulle samtaler for å hjelpe ansatte til å føle seg lykkeligere og mer målbevisste. Forskning viser at jo dypere samtalen er, og jo hyppigere du har disse s...

Dyktige ledere følger med på megatrender og bruker kunnskapen om disse til å forberede bedriften til å lykkes

Verden er i enorm omveltning, og mange bedriftsledere sliter med å forstå konsekvensene av endringene rundt seg. Sjeldent har behovet for endringsledelse vært større. Likevel feiler de fleste endrings...
Les mer....
Annonsér her!
Annonsér her!

Det hjelper ikke med moderne innovasjonsbegreper hvis ikke innovasjon og nyskaping er prioritert som del av ledelsesagendaen

Vi lever i en virkelighet der teknologien utvikler seg eksponentielt. Hvordan skal man kunne klare å henge med i en verden i konstant endring? Hva kan du som leder gjøre for å sikre deg en plass med p...
Les mer....

Tren hjernen din til å være mer kreativ

Kreativitet er noe som må trenes opp og finpusses. Jo mer vi lærer om hvordan hjernen fungerer, desto bedre kan vi trene den, kontrollere den og få den til å gjøre det vi vil.Toppidrettsutøvere trener...

Medarbeiderne ønsker å være en del av noe større enn seg selv og de ønsker en personlig utvikling

Ledere står i dag ovenfor en virkelighet der både kartet og terrenget kan endre seg med lynkjapp hastighet. Hvordan du som leder håndterer utfordringer du står ovenfor, kan bety være eller ikke være f...
Les mer....

Gjør nysgjerrighet til kjernen i organisasjonskulturen

Gode bedriftskulturer er ikke bare bra for prestasjoner, men for at de som jobber der, skal blomstre og føle ekte engasjement. Den viktigste rollen for å skape et høyt presterende team, er nysgjerrigh...
Annonsér her!
Annonsér her!

Ta motivasjonen i teamet til nye høyder

Dersom de tradisjonelle metodene du bruker for å motivere teamet ditt ikke ser ut til å fungere, er det fordi du bruker feil verktøy. De beste måtene å motivere teamet ditt på, er ikke relatert til...
Les mer....

Vurder teamets prestasjon med teamevaluering

TEAMLEDELSE DEL 5

For å sørge for at teamet ditt utvikler seg, bør du gjennomføre jevnlige evalueringer for å finne ut hvordan det står til med både teamprestasjonen og -effektiviteten. Men hva bør evalueres? Og hvorda...