Verdenskjente Jim Rohn minner oss om hvordan vi ofte er vår egen verste fiende, skriver success.com Rohn hadde holdt inspirasjonsseminarer i over 40 år verden over da han døde i 2009. Han etterlater seg fremragende inspirasjon til en verden i endring. Hans litteratur og suksesshistorier vil sannsynligvis inspirere tusenvis av mennesker i mange år fremover.

Din egen verste fiende?

Mennesker er svært ofte sin egen verste fiende. Du vet det når du spiser mat som bryter ned cellene dine istedenfor å bygge dem opp, gir etter for krevende mennesker som ikke ønsker deg noe godt, av frykt, eller avslutter prosjektet du arbeider med fordi du tviler på at det lar seg gjennomføre- du har ikke tillit.

Jim Rohn tilhører dog sannsynligvis en mer sosial og utadvendt kultur enn den norske. Ofte kan vi lese om nordmenns tendens til å ligge litt etter eller gå sin egen vei istedenfor å følge det tempoet og den innovasjonstrenden vi ser mange andre steder.

Hvor finner vi håp?

Noen flykter til Silicon Valley for å hente håp og inspirasjon blant likesinnede, og nettopp se at innovasjon og utvikling av idèer fører til realisering av verdier. Vi har også våre fremragende entreprenører som daglig demonstrerer at det går an å starte opp og utvikle noe- med de rette holdningene og samarbeid på tvers av kompetanser. Å komme seg ut av stua og rette blikket fremover.

Likevel kan vi ikke skyve under en stol at nordmenn er kjent for å være trygghetsorienterte. Kanskje er dette til dels destruktivt- om enn ubevisst- i sin natur? Så hvor finner vi håp?

Motstand mot endring?

 -Nei, sånn gjør vi det ikke her! -Nei, i USA er de ikke som oss! -Dette kan vi ikke bruke her til lands, det må i så fall tilpasses vår kultur.

Hva med å snu det rundt: hvorfor kan ikke vi tilpasse oss? Er vi for sta og innesluttet? Er det vi som ikke kommuniserer så åpent og ærlig som er nødvendig for progresjon? Vi som ikke vil innrette oss fordi det ikke passer oss?

Hvorfor har vi motstand mot endring? Det er tross alt ikke motstanden i seg selv som er det verste. Det er vel en manglende vilje til å kartlegge og forstår hvorfor, slik at man kan ta mer fornuftige og mindre rigide valg. Det er ikke fornuftig å gjøre motstand bare for å gjøre motstand. Stahet og rigiditet har sjelden fått denne verden inn på mer positive spor.

Jim Rohn nevner spesielt noen uvaner som gjør deg til din egen verste fiende, og dette gjelder sikkert ikke bare nordmenn. Så kan dette kanskje tjene til refleksjon:

1. Frykt – du frykter utfallet av situasjoner før de hender og paralyseres til å unngå temaet. Prøv derfor å kartlegge hvorfor du er redd. Ofte vet vi ikke hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Det er bare vår natur. Mange velger å finne ut av slikt for å ha et mer bevisst forhold til det. Når du forstår årsaken, kan du finne motivasjon til endring. I motsatt fall gir du gjerne etter eller gir opp. Det betyr ikke at det er feil, men gjør deg selv en tjeneste ved å se nærmere etter din egen motivasjon og hva som driver deg, eller om du blir drevet. Kanskje oppdager du at du er for trygghetsorientert i forhold til det som er bra for deg og bestemmer deg for å leve et liv med høyere livskvalitet, mer glede og minnerike opplevelser.

2. Usikkerhet – du mangler selvtillit eller er for opptatt av hva andre måtte mene. Du blir usikker fordi du frykter hva andre vil tenke om deg. Bak usikkerhet ligger ofte det samme problemet som med frykt: man drives av tanken på konsekvensen istedenfor å glede seg over reisen. For mye fokus på målet eller utfallet kan skape angst. Prøv å ikke tenke så mye på hva andre mener. Diskuter med dem du ønsker å ha med på reisen, men ikke vær opptatt av å tilfredsstille alle, og hold avstand til – eller sett på plass de som gir deg skyldfølelse og spiller på din usikkerhet. Bak usikkerhet kan også ligge en for sterk stolthet som gjør at du er redd for å gjøre feil. Kanskje setter du for høye krav til deg selv, som i siste instans gjør deg usikker?

3. Tvil – du tenker generelt negativt og skeptisk for mye av tiden. Dine tanker er ikke konstruktive og oppbyggende for hverken deg selv eller andre. Slike tanker er både din egen og andres verste fiende. De tjener sjelden noe godt, med mindre du er midt i en risikoanalyse og skal ta røde lys på alvor. Selv om du ikke tror på alt du ser, så bevar troen på mennesket og fremtiden.

4. Bekymring – dette ligger nært til de overnevnte. Du plages av bekymringer og tvil. Kanskje er du følsom og ledsages av følelser fremfor fornuft. Noen ganger kan det være en fordel å reflektere over at du kanskje er for følsom. Ikke at dette er galt, men det gir et galt bilde av situasjonen eller hindrer deg i å ta sjanser som gir deg muligheter. Vær forsiktig med å stole blindt på følelser. De er deg og de er viktig, men de er følelser. Noen ganger må vi heve oss til et mindre emosjonelt nivå for å få kontakt med den klare tanken. Det er i dette rommet for intuisjon og mottakelighet at vi ofte får våre lyseste ideer og rommer mer tillit til det gode i livet.    

5. Overforsiktighet – igjen handler det om å finne balansen mellom for mye og for lite. Å være passe forsiktig og ta en noenlunde kalkulert risiko er gjerne bra, men å stole blindt på fremmede mennesker og utfordre deg selv i absolutt alle situasjoner, kan gi deg flere problemer enn du kanskje ønsker. Det motsatte på skalaen: overforsiktighet er likevel den faktoren som gjerne frarøver oss muligheter i livet og er ofte en skjult fiende bak teppet. Hvis overforsiktighet holder deg igjen, spør deg selv hvorfor og hva du virkelig ønsker.

Spør den som leter. Kanskje finner du motivasjon til å gjøre endringer, kanskje ikke. Det er opp til deg.

Tekst: Anne Marie Presthaug Monsen