Av redaksjonen i Ledernytt

Den nye forskningsrapporten er utført av tre forskere fra forskningsstiftelsen Frischsenteret i Oslo og gjengitt i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet ”Søkelys på arbeidslivet” og rapporten er en studie av bruken av egenmeldinger ved et stort norsk konsern, med over 700 ansatte.

I rapporten går det frem at svært få arbeidstagere tar seg fri mer enn tre dager i strekk med full lønn som følge av at de kan bruke retten til egenmelding ved sykdom. Det er også en stor andel som overhodet ikke har egenmeldt sykefravær i løpet av et helt år. Og så godt som ingen bruker opp kvoten på 24 egenmeldingsdager i året, med maks åtte sammenhengende kalenderdager. Dette gjelder for bedrifter som deltar i ordningen med Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), hvor denne undersøkelsen er gjort.

Andre hovedfunn fra undersøkelsen er:

  • * Egenmeldt fravær er ikke høyere på mandager og fredager enn ellers i uken.
  • * De som har egenmeldt fravær, kommer tilbake på jobb lenge før de må.
  • * Arbeidstagernes sykelighet – ikke arbeidsmoralen – avgjør hvor mye han eller hun bruker egenmelding.
  • * Kvinner bruker egenmeldinger oftere enn menn.

–Vi hadde ikke ventet at resultatene skulle være så entydige. Det er overraskende at vi ikke finner noen indikasjoner på misbruk av egenmeldingsordningen, sier den ene av de tre forskerne, Simen Markussen, til Aftenposten.

Et annet funn som har overrasket ham og kollegene ved Frisch-senteret er at myten om fredags- og mandagssykemeldingene ikke holder stikk:

Det tas ut ikke ut flere egenmeldingsdager rundt helgen enn ellers i uken. Faktisk viser deres resultater tegn til det motsatte.

Også myten om ungdommens latskap får seg en knekk:

–I den grad arbeidstagere mellom 20 og 30 år bruker egenmeldinger mer enn sine eldre kolleger, tyder vår undersøkelse på at det henger mer sammen med hvor de arbeider, og hva slags jobber de har, enn alder, sier Bergsvik.

Et annet funn som trekker i retning av at egenmeldinger ikke blir mye misbrukt, er spørsmålet om hvem som bruker ordningen mest.

–For det første går det frem at det kun er en liten gruppe, færre enn én av fem, som har mer enn én egenmelding i to påfølgende kalenderår. Og de personene som tar ut egenmeldinger, er i stor grad de samme som også har legemeldt sykefravær.

–Vi ser med andre ord ingen tendens til at de som ikke er syke nok til å få sykemelding hos legen, skaffer seg en fridag eller to ved å skrive egenmelding. Mer enn noe annet funn er dette trolig en god indikasjon på at arbeidsmoralen er god og at arbeidstagerne ikke utnytter systemet, sier Bergsvik.

–Hvilke konsekvenser trekker dere av de funnene dere har gjort?

–I utgangspunktet skal man være forsiktig med å generalisere, ut fra resultater fra en virksomhet, selv om vårt materiale stemmer godt med andre, representative undersøkelser av sykefravær. Samtidig peker våre funn klart i retning av at debatten om å innføre karensdag er en avsporing. Det viktige er å konsentrere seg om langtidssykefraværet og hvorfor så mange nordmenn faller ut av arbeidslivet og blir varig uføre.