Slike anekdoter støtter den utbredte tro på at det å identifisere ledere med de rette egenskaper er mer kunst enn vitenskap. Tross alt, den personlige stil til toppledere er variert - noen ledere er stillferdige og analytiske, andre roper høyt ut sine manifest. En viktig konklusjon er derfor at ulike situasjoner krever ulik type lederskap. Enkelte forhold, for eksempel til politiske organisasjoner, kan kreve en følsom forhandler ved roret, mens reorganiseringer derimot kan være tjent med en sterkere autoritet.

Vi mener å kunne se at de mest effektive ledere på en avgjørende måte har det til felles som kalles emosjonell intelligens.

Fem komponenter av emosjonell intelligens:

  • Selvforståelse: Evnen til å gjenkjenne og forstå følelser, stemninger og holdninger og den betydning og effekt dette har på andre. Kjennetegn: selvtillit, realistisk egenvurdering og selvironisk humor.
  • Selvregulerende: Evnen til å kontrollere eller avlede negative impulser og holdninger. En klar vilje og evne til å tenke før man handler. Kjennetegn: Høy pålitelighet og integritet, vilje til endring og komfortabel i forhold til mulig tvetydighet.
  • Motivasjon: En vilje og lidenskap til å arbeide for andre grunner enn penger og status. En tilbøyelighet til å forfølge mål med energi og utholdenhet. Kjennetegn: Sterk vilje til å nå mål, optimisme selv i møte med sviktende organisatorisk engasjement.
  • Empati: Evnen til å forstå og behandle andre mennesker ut i fra deres emosjonelle reaksjoner. Kjennetegn: Kompetanse i å utvikle personer med talent. Forståelse av kulturelle mønstre og betydningen av god service mot klienter og kunder.
  • Sosiale ferdigheter: Ferdigheter i å håndtere relasjoner samt å bygge nettverk. En evne til felles plattform for holdninger og kommunikasjon. Kjennetegn: Effektiv i endringsledelse, overtalelse, samt teambygging.
     

Skribent: Arthur Nordlie.