For meg har Innovasjon Norge vært en uunnværlig katalysator i en rekke prosjekter. De fleste har vært teknologibaserte prosjekter med en risikoprofil som gjør private midler meget vanskelig å fremskaffe. Det er jo nettopp disse prosjektene som skaper det Norge skal leve for i fremtiden eller alternativt medfører forskningsarbeid helt nye og andre produkter og tjenester som ikke var tiltenkt ved prosjektstart. Vel så viktig er kompetanseutviklingen som FoU innsatsen medfører, som senere ender opp i nye prosjekter i næringslivet, selv ved prosjekter som ikke lykkes i sin kommersialisering.

Innovasjon Norge og dets ansatte har ikke bare vært økonomisk katalysator og en viktig risiko avlaster, men også bidratt med nettverk, erfaringer og konstruktiv kritikk. Samtidig, og ikke minst, har de stått på siden å heiet på meg i prosjekter som mange tror ikke er mulig å få til, men som likevel har vist seg levedyktige og lønnsomme.

I 1996 kom jeg til Innovasjon Norge med en ide om at regnskapssystemer bør være sentralt driftet for alle klienter og aksessert gjennom internett og en nettleser.  Det er det vi i dag kaller SaaS/skysystemer eller Cloud. I dag er det en selvfølge for de fleste at systemene skal være skybaserte og nesten alle jobber i dag med ett eller flere SaaS systemer. Det er kanskje vanskelig å sette seg inn i hvor fjernt dette virket for folk flest i 1996. Dette var året hvor den berømte artikkelen? Internett er en flopp? sto i Dagens Næringsliv. Svært mange av våre konkurrenter trodde ikke på nettbaserte løsninger. Det gjorde det jo ikke lettere å skaffe risikovillig finansiering.

Innovasjon Norge så prosjektet fra min side, og ble overbevist om at hvis jeg fikk rett kunne dette bli stort, generere forbedringer i næringslivet generelt og bli en industri for Norge i fremtiden. Innovasjon Norge bidro med de første midlene og ble en nødvendig fødselshjelp til prosjektet. Det var meget beskjedne midler som kun dekket kostandene til en server og et par datamaskiner. Vel så viktig var deres tro på prosjektet og vilje til å satse, som skapte ytterligere drivkraft og motivasjon.

Resultatet heter 24SevenOffice er Europas første SaaS baserte ERP system. I dag er selskapet ett av få Europeiske system som er avansert nok for store bedrifter, med kunder som PwC, KPMG og HAB Construction.

For å sette prosjektet ytterligere i perspektiv kan det nevnes at SAP har investert flere milliarder i å lage en ren skybasert versjon og flere ganger har måttet trekke den tilbake. Et annet eksempel er Visma som til slutt lanserte sin skyløsning basert på en whitelabel hvor teknologien er utviklet i Russland av Acumatica. Dette er kompetanse Norge burde utvikle selv, og som Innovasjon Norge muliggjorde ved sin etableringsstøtte til 24Sevenoffice tilbake i 1996.

Innovasjon Norge har direkte eller indirekte bidratt i startfasen av mange andre risiko prosjekter jeg har startet selv, eller vært en angel-investor i.  Samtlige er prosjekter med en risikoprofil som gjør det nærmest umulig å skaffe privat finansiering i Norge. Keytouch Technology designer og produserer elektronikk og betjeningspaneler lønnsomt i Norge, med sine 30 ansatte. Dette på tross av at? alle andre? trodde dette var umulig i konkurranse med Asia. Keytouch hadde ikke eksistert i dag uten hjelp av Innovasjon Norge.

Oyatel ble en av de første skybaserte telefoni-sentralsystemene i Europa, flasket opp av prosjektstøtte og ståltro fra Innovasjon Norge. Oyatel ble lansert mange år før Microsoft lanserte sin konkurrent Lync, og selv med mange og store internasjonale konkurrenter vinner Oyatel de fleste caser når de blir tatt opp til vurdering.

Et annet prosjekteksempel er NetClient, hvor vi etablerte en infrastruktur-leverandør for skyløsninger i en tid hvor de fleste software selskaper ikke hadde troen på SaaS.

I forbindelse med prosjektene jeg har trukket frem har det også vokst frem søster selskaper som bruker- og supplerer teknologien i 24Sevenoffice. Også disse støttet på bena av Innovasjon Norge. Regnskapsfabrikken (Nå PwC Accounting) som fører alle regnskapene for sine kunder på 24SevenOffice. Et annet eksempel er ViaOss som bruker Oyatel til å levere telefonsekretær tjenester, logistikk og lagerhotell.

Mine nåværende og tidligere start-ups som nå er solgt og hvor Innovasjon Norge har bidratt til fødselshjelp, omsetter i dag samlet for nærmere en halv milliard. Selskapene sender mer penger hjem til Norge fra utlandet hvert år enn selskapene har fått i etablererstøtte til sammen. I tillegg bidrar selskapene med flere hundre arbeidsplasser og med flere millioner i skatt og avgiftsinntekter til staten hvert år. Forhåpentligvis delegeres noe av dette til nye prosjekter Norge skal leve av når oljen tar slutt.

Jeg er sikker på at det finnes endel eksempler på mislykkede prosjekter som har fått støtte av Innovasjon Norge. Poenget er at den som intet våger intet vinner, Innovasjon Norge våger- og vinner ganske ofte.

Takk til Innovasjon Norge og alle deres dyktige, grundige og arbeidsomme ansatte jeg og mine bedrifter har fått møte i årenes løp.

Tekst: Stian Rustad