Av Kaare Skevik jr.
Foto: Ingar Næss www.studiof2.no
Det er sensommer i Oslo, været er lettskyet og disig, temperaturen ligger rundt 22 grader og Anne Grethe Solberg er på vei til eksmannen for å underskrive skilsmissepapirene. Så er hun framme. Og blir skutt. Av eksmannen, to ganger og det er et under at hun overlevde og nå skal jeg møte henne, få historien hennes, en historie som både er sterk, vågal, trist og utrolig nok også positiv. Men jeg gruer meg, hvordan i alle verden skal jeg starte intervjuet? Hvordan møter jeg en kvinne som har blitt invalidisert for livet? Og som fikk hele livsgrunnlaget revet bort? Men akkurat den bekymringen kunne jeg ha spart meg. For jeg blir møtt av Anne Grethe i gangen, og selv om vinterslapset henger rundt vinterskoene mine, sier hun at jeg kan beholde skoene på. Jeg ser på den ene armen og tenker. Ikke faen. Hun skal slippe å tørke opp sølet etter meg og tross protestene hennes tar jeg av skoene og velger å gå i sokkelesten. Men igjen protesterer hun og sier jeg kan beholde skoene på og jeg sier, “Jeg er født på Svalbard og bør vel kunne klare litt golvkulde”.
- Så fantastisk. Jeg har vært på Svalbard. Det er så flott der. Øynene gnistrer og hun gestikulerer med høyre hånd og arm, den som ikke skadet under skyteepisoden.
Isen er brutt og jeg går inn på kjøkkenet i førsteetasjen på en eldre sveitservilla på Skøyen. Hun setter fram en stol uten særlig anstrengelser med den ene armen og vi småprater og jeg glemmer for en stakket stund angsten min for å intervjue henne om noe så hjerterått som det hun har opplevd og vært igjennom. To skudd hvor det første traff hoften så bena knakk sammen under henne og hun ble liggende på bakken før hun med begge hendene forsøkte å dra seg framover i grusen på gårdsplassen. Så kom det andre skuddet som traff henne på venstre side av brystet.
Skadene var svært omfattende og gjorde henne 70 prosent ufør for resten av livet. Men i hvor stor grad har det hemmet henne?
- Egentlig ikke. Det kan jo hende at jeg trenger hjelp til praktiske ting som å kneppe knapper og lignende, men da ber jeg bare noen om hjelp. Det kan jo for eksempel være taxisjåføren som skal kjøre meg, eller en av naboene.
Jeg nikker, blir mer og mer imponert etter som hun snakker. For stemmen bærer overhode ikke preg av nag. Tvert i mot er stemmen høyst levende, hun nærmest sprudler av overskudd og livsglede. Men bærer hun nag?
- Nei, jeg er ferdig med den saken. Jeg bestemte meg for at livet skulle gå videre og at jeg skulle tilbake i jobb, så enkelt er det. Nå bøyer hun seg framover, igjen stråler og gnistrer øyene og så sier hun brått.
- Men vil egentlige ikke snakke så mye om skyteepisoden. Den er liksom så godt kjent fra før. Nei,… hun vil snakke om hjertebarnet sitt. Om androgyne ledere. Om ledelse og kjønnsrolleforskning som er hennes fag. For hun er forsker og en markant skikkelse i forskningsmiljøet rundt kvinner, kjønn og ledelse og hun har skrevet flere bøker om temaet, og dette er det hun virkelig brenner for. Men,… hvorledes opplevde hun det å komme tilbake i jobb etter det fatale?
- Det gikk utrolig bra. Jeg var kanskje litt usikker på hvordan jeg ville bli mottatt av kollegene, men fikk faktisk en strålende mottakelse og masse backup. Så den delen gikk greit, sier hun, forskeren som har tatt doktorgrad i sosiologi med en avhandling om kjønn og innovasjonsledelse. Og som hevder at androgyne ledere er mest innovative? Men androgyne?
- Ja, altså personer med både feminin og maskulin karakter.
- Åh?
- Ja. En androgyn person er både maskulin og feminin. De med en androgyn personlighet er trygge på seg selv. De har ofte høy toleranse for andre mennesker som er annerledes enn hva de selv er. Det innebærer at i en ledergruppe som består av unge eldre kvinner og menn med ulik utdanning og erfaring så har ikke den androgyne lederen behov for å putte dem inn i båser. Tvert i mot er den androgyne lederen fleksibel og verdsetter andre meninger i ledergruppen. Dette gjør at vedkommende kan ta en fasiliterende lederstil som sikrer at alle kommer til og tar ansvar for egne meninger i diskusjonene. Androgyne ledere har ikke markeringsbehov. De har også høy toleranse og respekt for andre.
- Man kan ikke knytte de maskuline og feminine egenskapene til biologisk kjønn. Vi har ikke alltid et rendyrket tradisjonelt kjønnsrollemønster lenger. Nå fordeles kjønnsrolleidentiteten likt mellom kvinner og menn og det er like mange menn med feminine egenskaper som det finnes kvinner med maskuline egenskaper. Og så er de androgyne bedre innovasjonsledere enn andre ledere, sier Anne Grethe. Nå er hun i sitt ess, dette er hennes verden, en verden hun tydeligvis behersker til fingerspissene. Og jeg undres. Hva i all verden driver henne? Hvor i alle verden henter hun kreftene og energien fra?
- Det gjelder å sette seg mål og så gjennomføre målsetningene.
- Åh?
- Ja.
Hun er overbevisende klar og bestemt, fortsatt like energisk og jeg har alt glemt at hun kun har en arm og problemer med den ene hoften. Men nå minner hun meg på det. Alt har nemlig en sammenheng.
- Klart det jeg gikk igjennom var svært tøft, og jeg må innrømme at etter å ha amputert armen og ingen med sikkerhet kunne si hvorvidt jeg ville bli i stand til å gå igjen, ble jeg svært deprimert og veldig lei meg. Men så bestemte jeg meg, bestemte meg for å klare å komme igjennom dette fordi det er så ubeskrivelig deilig å leve og jeg har så mye jeg må utrette.
-Fikk i denne perioden også mye trøst og hjelp fra barna som sa de var glade i meg. Og det hjalp veldig. Og det viktigste er jo barna. De gav meg mye kraft i rehabiliteringsfasen. Jeg var bare så glad for å leve og det ble en drivkraft i seg selv. Du vet, i det daglige er ofte problemene store. Men egentlig er de ikke så store allikevel og da blir det nødvendig å skille hva som er viktig i livet. Og for meg ble det viktig å sette meg mål og så ta konsekvensen av målene jeg hadde satt meg. Men det finnes ingen snarveier, og det er viktig å ha balanse og kunne hente seg inn og ikke minst få nok hvile. For man må pleie både det fysiske og det psykiske. Jeg ble som nevnt 70 prosent ufør, men det å ha et handicap skjerper deg og jeg jobber med kroppen for å få til mest mulig av det jeg fikk til før. Men noen ting er klart vanskeligere og kroppen er jo bare et instrument for å få til alle ting. Og derfor er det viktig å kjenne sin egen kropp og for meg har den daglige treningen blitt et must og jeg får blant annet oppfølging på Olympiatoppen med både fysioterapi og coach. Og noe av det viktigste er å være positiv og gjerne søke hjelp hos andre og da kan en coach være bra å ha.
Jeg nikker. Igjen. Har selv hatt egen coach ved et par anledninger og vet hva hun snakker om. Inntil videre. For nå er hun med ett tilbake til forskningen og hun har blant annet forsket på hva som gir et godt innovasjonsklima i en ledergruppe og hvordan beslutninger bør tas.
- De fleste bransjer og bedrifter i dagens næringsliv har et sterkt behov for å ta innovative beslutninger. Inntektstømmer finner nye veier gjennom digital distribusjon og salg. Dette gjør markedet svært uforutsigelig for mange. Dette innebærer at det er vanskelig å tjene penger og trygge de vanlige måtene å tjene penger på. Behovet for å ta innovative beslutninger er derfor stort. For å kunne ta innovative avgjørelser er det to ting som utpeker seg. Det ene er at de lederne som er gode på å fasilitere diskusjoner, oppfatter at de har det beste innovasjonsklimaet i gruppen sin. En god fasiliterende leder mener ikke noe som helst, og lar det være opp til gruppen å ta avgjørelsen. Dette kan ofte resultere i at gruppemedlemmene tar større ansvar for å være med å endre retningen i diskusjonen. I innovative grupper er det ikke rom for en passiv gratispassasjer. Alle må være med å sette sitt fotavtrykk på den endelige beslutningen som tas. Den fasiliterende lederen er også god til å polarisere meninger i ledergruppen sin. I det ligger at den fasiliterende lederen elsker uenighet og vet at her ligger kilden til å ta innovative beslutninger. Det vil si beslutninger som er synergi mellom ulike meninger. Det handler kort og godt om å få de som er uenige til å overbevise hverandre gjennom resonnementer og argumenter høyt i gruppen. Det er den fasiliterende lederens ansvar å trekke konklusjoner ut av det som kommer opp. Det er noe androgyne ledere er gode på. Androgyne ledere er for øvrig en voksende gruppe og utgjorde 22 prosent av utvalget jeg forsket på og vi kan nå se konturene av en ny fase for ledelsesforskere. Vi må nemlig utvide kjønnsrolleidentiteten og ikke bare se på biologisk kjønn og den tradisjonelle tankegangen om at menn er maskuline og at kvinner er feminine. Det er heller ikke slik at toppledelse kan sidestilles med maskulinitet. Dagens toppledere er en svært sammensatt gruppe.
- Åh?
- Ja, min tidligere forskning var basert på “glasstakteorien” hvor tesen var at kvinnelige ledere kommer til et visst nivå og så stanger de i det usynlige taket. De kommer seg ikke videre oppover i det maskuline hierarkiet. Men tesen fant jeg var feil. De kvinnelige lederne er derimot sidestilte, og forskningen min viser at mens mannlige ledere ofte rekrutterer menn, velger kvinnelige ledere kvinner og det er ikke lenger noen forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige ledere opplever lederstilen sin.
- Ble du skuffet?
- Ja, egentlig. Min faglige identitet var bygd opp rundt det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret og så viste det seg altså å være feil ifølge min egen forskning.
Men hun ser egentlig ikke særlig lei seg ut, og hun synes området hun forsker på er utrolig spennende og så er hun litt stolt, stolt over at hun i 2012 mottok Fredrikkeprisen for å våge å stå frem og gi volden et ansikt. Og som om det ikke er nok er hun i gang med en ny bok. Med en hånd. I et døgn som kun har 24 timer.
- For å klare alt trener jeg mye. Jeg klarer å løpe langt og i 2010 løp jeg New York Marathon, året etter løp jeg Oslo Maraton, så Berlin i 2012 og så deltok jeg i på Svalbard Skimaraton i april i fjor. Har også løpt London halvmarathon. Og alt er bare moro, det å kunne mestre å løpe så langt. Og selv om jeg sliter med fantomsmerter i armen som ikke er der lenger, prøver jeg å la være å tenke på smertene. Og da er det viktig med tankene, de styrer du selv. Så jeg snakker med smertene mine og siden smertene er en del av meg er det viktig å styre tankene positivt slik at jeg ikke graver meg ned.
Jeg nikker nok en gang, takker og tenker. Jeg kunne godt beholdt skoene på. Den dama fikser jo absolutt alt
Fakta:
I 2012 ble Anne Grethe Solberg kåret til årets konsulent for et lederprogram hun har kjørt i en årrekke i ulike type bedrifter. Hun fikk også sølv i den internasjonale konkurransen om å bli årets konsulent i Florida. Målet med programmet er å bedre kjønnsbalansen. Det dreier seg om at hun først kartlegger hva toppledere som har lykkes i organisasjonen faktisk har gjort gjennom å intervjue dem. Deretter designes et program ut fra disse lederkriteriene hun har avdekket. Kvinnelige Talenter som så velges ut har en forståelse for at det er disse lederkriteriene eller kodene som skal til for å gjøre karriere. Deretter velger man både kvinnelige og mannlige Agenter som i åtte måneder jobber i parrelasjon med Talentene. De læres opp i coachingteknikker som de bruker på hverandre. I tillegg er det en rekke samlinger som er bygget over de karrierekriteriene (kodene) som er avdekket innledningsvis i programmet. Det dreier seg ofte om evnen til å kunne tenke strategisk og kommunisere tydelig. En av samlingene foregår i London på et teater der Talentene tilegner seg presentasjonsteknikker sammen med en skuespiller. En annen samling handler om selvledelse og Talentene tilegner seg teknikker innen mindfullness. Da bruker Anne Grethe sin egen historie som et utgangspunkt dvs. hvordan hun klarte å komme seg gjennom en vanskelig periode i livet ved å være så skadet, men allikevel kom tilbake i full jobb og her viser hun hvilke teknikker hun selv har brukt.
Talentene knekker kodene og tilegner seg teknikkene slik at neste gang de sitter på et internt intervju er de helt suverene og de som ansetter ser helt bort fra at de går rundt og er damer eller at de har gått på et karrierefremmende program. De er bare rett og slett best!
Fra fotograf Ingar Næss til Anne Grethe:
Det å ha en så engasjert og ”levende” person i studio er en ren nytelse. Så avslappet og trygg på seg selv. Så forberedt på hva hun vil kommunisere gjennom bildene vi skal ta. Så lite opptatt av smådetaljer, men allikevel fokusert på resultatet. Samtidig er hennes historie så sterk og motiverende at vi alle burde ha et bilde av Anne Grethe hengende på et synlig sted, og benytte henne som motivasjon hver gang vi har noe å klage på. Tusen takk for at du er slik du er!
