Som leder finnes det ikke noe bedre enn å være en autentisk leder. I løpet av de seneste årene har det blitt skrevet utallige artikler og bøker om dette begrepet. Den autentiske lederen følger uten avkall sine egne personlige vurderinger og er samtidig bevisst på – og åpen med – sine svakheter og styrker. Man kan kalle det for den sunne fornuftens lederskap.
Når Charalambos A. Vlachoutsicos, professor i økonomi ved Universitetet i Athen, underviser i autentisk lederskap pleier elevene hans å motsette seg han, forteller han i en artikkel i ledermagasinet Harvard Business Review.
“Å være autentisk er vel det samme som å si hva du føler og lufte følelsene dine på et visst tidspunkt?”, pleier de å si.
Men nei, å være sitt sanne jeg er ikke det samme som å være spontan.
Det går ikke an å fake autensitet.
Å opptre på en bestemt måte, selv om du ikke er slik, fungerer ikke i det lange løp. Før eller senere vil dine kolleger se gjennom det og føle seg ubekvemme fordi du ikke egentlig mener det du sier.
Og du kan heller ikke spille skuespill dag etter dag, år etter år.
“Ordrene dine, kroppsspråket ditt, handlingene dine og beslutningene dine kommer til å avsløre om du ikke er den du utgir deg for å være,” sier Charalambos A. Vlachoutsicos.
For de studentene som stiller spørsmål ved betydningen av autensitet, har han lagt fram et eksempel: Tenk deg at du holder et brainstorming-møte og noen legger fram en idé som du ikke liker. Anta også at tålmodighet ikke er din sterke side og at du spontant utbryter “det er en dum ide!”. Oppriktig? Ja. Utviklende? Nei.
Forestill deg så at du reagerer annerledes; at du av erfaring ved at din utålmodighet kan komme av at du ikke helt forstår hva den andre personen egentlig mener. Hvis du fikk vite mer om hva din medarbeider tenkte, så kanskje du ikke synes ideen var så dum likevel?
Ved å erkjenne for deg selv, og gruppen din, at din medarbeider kan ha noe verdifullt å tilby holder du tilbake impulsen om å være spontan.
I stedet sier du “jeg forstår ikke hva du mener med dette, kan du fortelle mer?”.
Hvilken av disse to autentiske reaksjonene er den beste? Vel, trolig den som gjenspeiler deg selv best.
Men vær oppmerksom på at om du følger den spontane reaksjonen din og kaller ideen for dum, viser du kun din følelse. Uttalelsen sier ingenting om din oppmerksomhet, og at du kanskje ikke helt vet hva den andre personen egentlig mener (og egentlig henger det jo sammen: følelsen av at noen andre er dumme er ofte et resultat av irritasjon over ikke å forstå).
Gjennom å si “fortell mer” uttrykker du en indre rettferdighet. Det er autentisk i den forstand at du ærlig innrømmer at du ikke forstår alt. Det er også mer effektivt, noe Charalambos A. Vlachoutsicos mener er hele poenget med autensitet.
“Et spontant, fornærmende svar hindrer fri flyt av ideer på møtet. Det kan godt være at de andre er enig med deg i at ideen er dum, men ingen vil våge å åpne munnen. Du kan gå glipp av gode ideer og viktig informasjon”.
Det andre svaret har motsatt effekt. Når de ansatte ser at deres kollegas idé ikke blir forkastet, fungerer det som en forsikring om at de ikke trenger å være redde for å åpent uttrykke sine egne ideer. I framtiden vil de komme med alle sine ideer og informasjon til deg.
