Jeg blir mere bevisst på mine egne opplevelser. Det gir meg en større mulighet til å forstå opplevelser som andre har og jeg har større oppmerksomhet på hvordan jeg påvirker andre.

En av de største «gavene» ved å være differensiert, opplever jeg sterkest når jeg kommuniserer med andre. Gjennom bevisst differensiering kommuniserer jeg med et åpent sinn, uten å dømme eller forsøke å forandre opplevelsen til den andre. Jeg ønsker å vite hva andre tenker og føler, men jeg tar ikke ansvar for deres opplevelse. Jeg krever heller ikke at de skal ha andre tanker og følelser. Jeg tenker at differensiering handler mye om sunne grenser fordi jeg forstår forskjellen mellom hva som er meg, og hva som ikke er meg. Jeg kan også velge hva jeg slipper inn og ikke slipper inn. Gjennom bevisst differensiering kan du som leder sette grenser både for deg selv og for den andre, noe som vil bidra til å kunne gi dere begge en høyere egenverdi og mer trygghet.

JO MINDRE EMOSJONELL BAGASJE - JO LETTERE ER DET Å DIFFERENSIERE

Vi har alle relasjoner hvor det er svært vanskelig å differensiere. Vanskeligst er det i spesielt nære forhold, særlig innen familien. Når vi utvikler oss som mennesker, kan vi bli differensiert i stadig flere av våre relasjoner, men dette krever bevisst arbeid og sterk vilje til virkelig å bli differensiert. Om du som leder selv er oppmerksom på hva du kjenner og føler, og hva den/de andre kjenner (tar ansvar for den andres reaksjon) kan følelser og behov blandes sammen på en måte som skaper utydelighet. Den gode samhørigheten kan lett forsvinne, og en ullen følelse av uklarhet trer frem.

HVA ER DET MOTSATTE AV DIFFERENSIERING?

Det motsatte av å differensiere vil være en sammensmelting eller en konfluens. Dette kan i verste fall føre til at det for noen vil bli svært viktig å følge strømmen. «Det andre mener, mener også jeg.» Det er ikke så farlig hva meningene er, det viktigste er å være enige med de andre. De kollektive meninger og energier hjelper individene slik at de ikke trenger å mene og tenke selv. Det kan være en behagelig og lettvint måte å forholde seg til andre på. Men også kjedelig og energitappende, da ens eget driv undertrykkes til fordel for kollektivet. Det kan bli en sammensmeltning i en gruppe hvor det kan oppstå avhengighet og lite grenser. For en medarbeider som ikke tør å si så mye av ulike grunner, kan dennes opplevelse basere seg på andres opplevelser. Han bare “flyter” med. En sammensmeltning kan forårsake at man blir avhengig av en annen person, noe som kan skape mellom-menneskelig grums og gjør samarbeid vanskelig. Det finnes også en annen konsekvens av sammensmelting som hindrer en leders evne til å lede på en god måte. Når en leder holder seg selv ansvarlig for de ansattes opplevelser, kan han ikke ta vanskelige beslutninger eller fokusere på målene. Ledere som er sammensmeltet med sine ansatte/underordnede, kan bli følelsesmessig fanget av andres sårede og triste følelser, og dette gjør det spesielt vanskelig i perioder med mye endring.

Når du som leder foreslår en handlingsplan, vil noen like det og noen ikke. Slik vil det som regel alltid være. Hvis du er bekymret for hvordan andre skal bedømme forslagene dine, og du bare er villig til å foreslå ideer som du er temmelig sikker på at alle vil like, viser du ikke mye lederskap. Er du en leder som bestreber å være godt likt av alle, er min påstand at du “stresser” rundt og ikke får gjort så veldig mye godt lederskap. Samarbeid handler ikke om konsensus. I andre enden kan det å være for avskåret som leder, altfor separert og atskilt med rigide grenser, også være uheldig. Som coach er jeg ikke opptatt av å være godt likt til enhver tid. Jeg opplever at klienter kan bli både sinte og irriterte på meg når det oppstår vanskelige og ukjente følelser. Når klienter jeg har i coaching kjenner på motstand i en prosess eller når en medarbeider synes det er vanskelig i endringsprosesser i en organisasjon, blir det viktig å være her og nå. Hva kjenner du nå......? Hva trenger du nå.........? Hva vil være best for deg akkurat for å............? Hvor er du i prosessen akkurat nå?

Klare ledere kan ikke være sammensmeltet med mennesker de skal lede, for da blir de enten fanget av andres følelser, eller de må avstå fra å lytte

 

DIFFERENSIERING ER Å SE FORSKJELL MELLOM MINE OG DINE OPPLEVELSER

Med differensiering finner vi et nivå der nær tilhørighet og individualitet ikke utelukker hverandre, et sted der jeg er adskilt fra deg og sammenkoblet med deg på samme tid. Differensiering innebærer at du som leder er tro mot deg selv og ekte i de relasjoner du har med andre. Det handler om å legge like mye vekt på dine behov som på den andres behov, enten «vi» betyr to personer, en gruppe eller en organisasjon. For å oppnå dette kreves det at du som leder er fullt ut oppmerksom på hva den sanne virkelighet er. Gjennom å være mere her og nå, gjennom nysgjerrighet og interesse, gjennom fenomenologisk feedback (fakta) og oppmerksomhet, kan du som leder unngå å bli for avskåret fra dine medarbeidere og deres opplevelse. En avskåret relasjon er en like reaktiv handling som det en sammensmeltet/konfluent reaksjon er. Begge lager mellommenneskelig grums.

I et godt lederskap, et differensiert lederskap ønsker du som leder å vite hva andre opplever, men bevarer deg selv og din overbevisning på en autentisk måte. Du er nysgjerrig på hva andre opplever.

Om du som leder ikke er sammensmeltet med den andre, vil du lettere legge merke til at den andre er sint, men ikke ta ansvar for det. Du vil kunne se at den andre har en opplevelse av noe, og du vil kunne bli nysgjerrig på hva den andre sin opplevelse var. Når du som leder kommuniserer til den andre at du virkelig vil vite hva han/hun faktisk har opplevd, og kan lytte til den andre med et åpent sinn uten å dømme eller forsøke å forandre opplevelsen. Du er også differensiert som leder når du er klar over motivene for dine handlinger og kan beskrive dem for den andre.

Å lære seg å bli differensiert er en livslang reise. Jeg tenker at dette er en væremåte. Noen mennesker bestemmer seg for at de vil ha alt som dette innebærer; definere seg selv og lære seg selv å kjenne. De vil være sanne mot sine egne behov og ønsker, men ønsker også å være i nære partnerskaps-relasjoner som bidrar til gjensidig utvikling og selverkjennelse. Er du en leder som velger å bruke differensiering som en din ønskede væremåte? Er du en leder som er dyktig på å utøve klart lederskap, får jeg en tanke om at du har brukt mye tid på å utforske hvordan fortiden har påvirket deg. Du er klar over din mentale bagasje.

Du kan bli klar over når fortiden synes å invadere nåtiden, ved å bli deg bevisst hva du opplever her og nå, samt bli oppmerksom på opplevelser der situasjonen ikke synes å stemme med dine egne reaksjoner.

Differensiering handler om sunne grenser

Tekst: Siv Finndatter finndatter.no

Noen tips for effektiv kommunikasjon

Cecilie-Thunem-Saanum-NY5NY.jpg

Layout 1