Selvsagt er ikke målet at styret eller eier ansetter en stadupkomiker som sjef. Men ledere uten sans for humor kan være svært skadelig for både medarbeidere og virksomheten. Eksempelvis mangler personer med paranoid personlighetsforstyrrelse humor og selvironi. De blir lett fornærmet og går til hurtig motangrep hvis de føler seg krenket, og omgivelsene må være forsiktig med hva man sier, i følge Rådet for psykisk helse.

Selvhøytidelige ledere

Selvhøytidelighet stenger også for humor og selvironi, viser forskningen, og ansettelse av selvhøytidelige ledere får ofte svært krevende konsekvenser for organisasjonen rundt dem.  Går vi videre langs denne aksen, fra selvhøytidelighet til fanatisme, er det overhodet ikke spor av selvironi: Nazistene under krigen er et tragisk eksempel, og i vår tid viser vel verken Iran eller Nord-Korea nevneverdige tegn på selvironi. Også 70-tallets AKP(ml)’ere her på berget var tydelig preget av denne mangelen. Mange av dem klarer jo selv ikke i dag å le av det...

Heldigvis er humor også et våpen mot maktmennesker. "Humor can rob tyrants of their dignity, and dignity in the form of self-importance is one of their most important tools" sier den amerikanske politiske kommentator P. J. O’Rourke.

The time to laugh is when you don’t have the time to laugh

Problemet er at humor har svært lav status i arbeidslivet. Det snakkes ofte om det på sommerfester og julebord, men i hverdagen har ledelsen vanligvis lite fokus på det. I våre bøker om humor og begeistring på jobben har vi ikke skrevet noe om sommerfester og julebord - de fleste virksomheter er flinke til å gjøre slike samlinger hyggelige og morsomme. Vi er mer opptatt av hva som skjer mellom sommerfesten og julebordet, og mellom julebordet og sommerfesten. Det er humoren og begeistringen i hverdagen som setter kulturen vår og legger grunnlaget for hvilket mentalt og sosialt verktøy og overskudd vi har til å takle utfordringer og hektiske arbeidsdager.

Ideelle virksomheter og arbeid med viktige samfunnsspørsmål er dessverre ofte preget av selvhøytidelighet, lite selvironi og mangel på humor. Prøv å google ”humor”, ”miljøvern” og ”miljøarbeid”, og du vil se at søkemotoren kommer opp med særdeles uinteressante resultater på disse kombinasjonene. Men noen klarer å bruke humor på alvorlige problemstillinger: Jørgen Randers holder sjeldent underholdende, morsomme og (kanskje derfor) svært tankevekkende fordrag om klima og miljø.

Latterliggjøres

Også i samfunnet for øvrig, med media i spissen, ser vi at humor ikke tas på alvor. Mandal kommune har gjennomført et meget vellykket og viktig pionerarbeid for å kutte sykefravær og øke pensjonsalderen. Aftenposten omtalte dette i februar i år og forteller at et av særtrekkene er en bedriftskultur med vekt på trivsel og ”gøy på jobben”. Legg merke til anførselstegnene avisen brukte i uttrykket ”gøy på jobben”. At medarbeiderne har det moro på jobben finner ikke Aftenposten seriøst nok til å skrive uten gåseøyne – selv om det altså er et sentralt kjennetegn på en bedrift som går i bresjen for å løse en av de virkelige store utfordringene i norsk arbeidsliv.

Den selvsamme avisen omtalte i mai i år oppsiktsvekkende forskningsprosjekter som viser at humor og latter helbreder hjertesykdommer og sukkersyke, reduserer stresshormonet kortisol og adrenalin, og at hjertesyke og diabetespasienter som lo mer trengte mindre blodtrykksenkende midler og hadde langt færre hjerteinfarkt. Men dette presenterer journalisten i en kuriøs og underholdende form og vitser om ”latter på blåresept”. Medisinsk forskning som fokuserer på andre virkemidler for å redusere og behandle sykdom - kjemiske medisiner, mosjon, kosthold, etc. – blir aldri presentert i en slik lettvint og latterliggjørende form i mediene.

Betydelig lavere dødelighet med mer humor

Et revolusjonerende norsk forskningsprosjekt omkring humor og dødelighet har vakt stor oppsikt i internasjonale forskerkretser, men er av norske riksmedier og helsemyndigheter i stor grad oversett. Hele 53 500 personer ble fulgt opp over sju år i den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 2), ledet av blant annet professor Sven Svebak ved NTNU. Den største forskjellen i helseeffekt fikk forskerne da de brukte en nitrinns skala for vennlig humoristisk sans. De som scoret aller best hadde bare halvparten så høy dødelighet over de syv årene sammenlignet med gruppen som scoret lavest på humoristisk sans.

– At forskjellene på dødelighet skulle være så stor, var overraskende for hele forskningsgruppen, sier NTNU-professoren. Også da forskerne tok for seg personer med alvorlige lidelser som kreft, diabetes, hjerte- og karsykdommer var overlevelsen klart bedre blant dem som scoret høyt på humoristisk sans.

Men fordi det er humor det forskes på, tas det ikke på alvor av mediene, helsevirksomhetene og -myndighetene, til tross for at dette er forskningsresultater som kunne bedret livskvaliteten til store deler av befolkningen.

Medarbeiderne er viktigere enn kundene. Vet sjefen det?

Humor har altså gjennomgående lav status i det norske samfunnet. Dette er nok årsaken til at både privat og offentlig sektor i stor grad neglisjerer den enorme mengden forskning og empiri som stadfester at de interne sosiale relasjonene, herunder humor og arbeidsglede, er helt sentrale for motivasjon, prestasjoner, omdømme og lavt sykefravær. Skolesektoren er intet unntak, med mye trist ledelse og organisasjonskultur. Men suksesskolene har det gøy. I vår siste bok ”Riktig rektor?”, hvor vi intervjuet 11 fremragende rektorer med stor suksess i sine skoler, ser vi at ett av fellestrekkene nettopp er humor og glede i organisasjonen. En av dem er Hemne Videregående på Kyrksæterøra som til og med har humor og galskap som eget fag på timeplanen.

Ferske metaundersøkelser slår entydig fast at myk ledelse gir bedre resultater enn hard ledelse, vi vet at indre motivasjon – som skapes av involvering og ledere som ser sine medarbeidere – gir bedre resultater enn ytre motivasjon, vi vet at stadig større deler av yrkesbefolkningen, ledet an av Generasjon Y i 20-årene, jobber av lyst og ikke plikt. Da er det både slurvete og ulønnsomt av eiere, styrer og ledelse å ikke sørge for å skape en sosial og leken organisasjon som bruker selvironi og galgenhumor for å møte utfordringer og krevende hverdager.

AMIGO skaper begeistring

Humor er ett av de fem elementene som skaper begeistring hos medarbeiderne: Anerkjennelse, Mestring, Inspirerende mål, Glede og humor og Oss: vi-følelse og involvering. Sammen med Morten Eriksen-Deinoff i HumanEffect as har vi utviklet et program for å hjelpe virksomheter å innføre begeistring som konkurransefortrinn hos ledere og medarbeidere. Fordelene er åpenbare: Begeistrede medarbeidere yter mer og jobber mer effektivt, er mer lojale, tåler motgang bedre, er mer oppfinnsomme – og har det mer moro på jobben. Begeistring smitter til kolleger og kunder.

Men da må virksomheten ha en sjef som ser, blir sett og involverer sine medarbeidere, og som har sosiale antenner og humoristisk sans.

Ledersjekk nr 1: Mangler sjefen din humor?

Hvis svaret er ja: Se deg om etter ny jobb. Fort!

Skribent: Jon Morten Melhus er foredragsholder og rådgiver som tilbyr prosesser for å innføre begeistring som konkurransefortrinn. Han er siviløkonom NHH, har bred ledererfaring fra næringslivet og han har de siste ti årene jobbet i rådgivingsselskapet Humor & Lønnsomhet. Hans kunnskap og bakgrunn innenfor ledelse og organisasjonsutvikling, sammen med hans entertainment-erfaring, har gjort ham til en av Norges mest etterspurte foredragsholdere om begeistringsledelse og entusiasme i arbeidslivet. Sammen med Trond Haugen har han skrevet bøkene ”Latterlig lønnsomt”, "Begeistring!" og ”Lure ledere” (2008). I august 2010 utgav han, sammen med journalist Pernille Dysthe, en bok om gode skoler - ”Riktig rektor? Sjansespillet som avgjør ditt barns skolegang”. Første fredag i måneden i hele 2010 møter du Melhus i edutainmentforestillingen ”FREDAGSMØTE MED KOMMENTARKAMERATENE” på Latter, Aker Brygge. www.begeistring.no