Vår evne til å reflektere fra et klart sinn upåvirket av illusjoner eller gamle minner henger nært sammen med vår evne til å klarne sinnet med jevne mellomrom, og slik utvikle åpenhet for endring og utvikling. Hvis du har motstand mot endring og utvikling, og til stadighet befinner deg i fortiden eller begrensede tankesett, er det kanskje på tide å vurdere hvorfor det er slik?

Nostalgi og trygghetsbehov

Hvorfor vil noen tviholde på fortiden, gamle minner, gammel kunnskap og gammel identitet? Nostalgi er et ord som kan passe i denne sammenheng. Det gir oss gjerne en følelse av trygghet, komfort og kontroll; vi befinner oss i et landskap vi kjenner og forstår eller vekker gode minner. Konservatisme henger nært sammen med dette; evnen til å konservere og ta vare på det bestående, det vi mener ikke trenger endring. Det vi mener er grunnleggende stabiliserende faktorer i et bærekraftig samfunn. Det er bra. Konservative idealer er også bra.

Vi har også etablert erfaringer og kunnskap som gjør oss trygge. Vi føler oss kompetente og vegrer oss for å bevege oss inn i det ukjente, eller avviser andres erfaringer ganske enkelt fordi de ikke kommer fra oss selv. Noen velger stadig å si: «jeg er delvis enig» eller «jeg er ikke enig» osv. Det er fokus på «enighet» og «uenighet», istedenfor fakta og utvikling i samtalen. Hvis du snakker med noen som forteller deg om sine erfaringer, så kan du ikke benekte den andres erfaringer. Du kan ikke si: - jeg er uenig med det du har erfart der! For det første fordi det er respektløst og for det andre fordi du bygger samtalen på illusjoner. For å trenge gjennom illusjoner i en samtale, må vi lytte til det som er andres erfaringer. Vi må kunne skille klinten fra hveten og søke sannhet og dybde. Legg merke til forskjellen. Hva var fortid, hva var nåtid og hva var fremtid av det som nå ble sagt?

Når man snakker om nåtid og fremtid kan man snakke om man er enige, for eksempel rundt tolkningen av en situasjon: -Du, hva synes du om at Kari dro til Trondheim akkurat nå når vi har det så vanskelig her? Burde hun ikke være tilstede for ansatte? Det er et eksempel på en «nåtidssituasjon». Et eksempel på samtale rundt en «fremtidsvisjon» eller idè er for eksempel: -Du, jeg vurderer å gripe fatt i noen gamle kunder, ringe dem og høre hvorfor de byttet leverandør, hva synes du om det? Tilføy gjerne egne refleksjoner: -Jeg har nemlig lagt merke til at noen av de gamle kundene ikke var fulgt opp og at selgeren som hadde ansvar for dem sluttet.

Det kan være slitsomt å måtte rettferdiggjøre sine handlinger, men noen ganger er det nødvendig for å skape bedre forståelse for menneskene rundt. Det skaper bedre samarbeid og innsikt i situasjonen. Detaljene betyr noe. Ta hensyn til dem. 

Tilbakemeldingskultur

Nå vi gir tilbakemeldinger kan det være lurt å forklare hvorfor vi gjør det. Det er ikke sikkert den som tar imot tilbakemeldingen, forstår at det er godt ment. Da kan det være behov for å forklare det på forhånd og aller helst muntlig. Skriftlig får man ikke det samme rommet for støtdemping underveis i samtalen og du kan ikke rette opp misforståelser underveis. I verste fall kaster man bort masse tid på eposter som hadde lite for seg. Tilbakemeldinger må gis muntlig og det bør være rom for hyppige samtaler i en travel hverdag. De spontane samtalene krever riktignok at du åpner deg og slapper av når du skal snakke med noen. Det er viktigere å være avslappet enn å tenke på hva du skal si. Stol på at din intuisjon også er med deg, da løsner samtalen underveis og du sier det som er det rette å si. Det handler om å være åpen og avslappet. Da er du også hyggelig.

Økt bevissthet

Vi øker vår bevissthet hele tiden, enten det skjer relativt ubevisst, anstrengt eller uanstrengt. Det kan skje gjennom personlige kriser, sosiale kriser i miljøet rundt oss og ting som ligger utenfor vår kontroll. Å bevare et klart sinn underveis er den største gaven du kan gi deg selv. La ikke alle andre sine problemer være dine problemer. Ta hensyn når du er til stede, men lær deg å koble ut og klarne sinnet slik at også følelsene løsner i kroppen. Fysisk bevegelse hjelper alltid, men også positive mennesker. Hvis du ikke har positive mennesker rundt deg, finn dem, og sett pris på dem. La deg smitte av deres energi, så forsvinner problemer på mirakuløst vis.

Å grave seg ned i problemene hjelper sjelden, men du skal ikke fornekte dem heller. Det finnes en mellomting, det handler om å ha et visst tempo, mest av alt mental bevissthet. Det finnes alltid en løsning på problemer. Det er derfor de finnes. Alle mennesker er skapt problemløsere, men noen har vært meget bortskjemt med løsninger hele veien eller mistet troen på at de har alle svarene de trenger inni seg, når de lytter til sin indre visdom. Den ligger der, enten den er gjemt, glemt eller synlig. Legg merke til den og vær takknemlig. 

Alle må ta ansvar for måten de tenker og handler på. Det er også et sosialt ansvar når man er en del av et samfunn. Vær bevisst et mentalt forsvar. Flukten til sinnet er relativt enkel og skjer ofte ubevisst, det er en del av vårt psykologiske forsvarssystem. Det er likevel ikke slik at det nødvendigvis tjener noen konstruktiv hensikt. En konstruksjon er et byggverk- med andre ord når vi snakker om «konstruktiv kritikk», så snakker vi nettopp om kritikk som er ment for å bygge. Igjen vil det følelsesmessige forsvaret kunne benekte kritikk og tvert imot definere kritikken som noe svært negativt vi ikke trenger. Det er feil. Vi trenger kritikk, alle sammen. Vi er alle bare mennesker og både tenker og handler på måter som ikke alltid bidrar til å bygge solid. Vi trenger både emosjonelle idealister og rasjonelle bygningsarbeidere.

Refleksjoners verdi

Fordelen med å reflektere over vår egen bevissthet, og hvorvidt våre tankemønstre er hensiktsmessige i henhold til et formål, eller om de bare skal tjene en lengsel etter komfort og trygghet, handler om både forebygging og reparasjon. Når situasjonen og virkeligheten her og nå slett ikke er trygg og komfortabel, trengs sunne gode refleksjoner. Da er det viktig å tenke fremover uten å dømme utfallet. Vi skal møte våre fordommer og frykt nå. Det er kriser overalt og vi kan velge å la oss rive med frykten eller ta et oppgjør med den og være mentalt forberedt. Å være mentalt forberedt handler ikke om å bygge bomberom, men å bygge selvtillit. Uansett hvilke kriser som skjer, kan vi takle alt sammen. Det er en holdning som vil bestå. Står vi sammen kan vi klare alt. 

Hvis det er vanskelig å tro på en bedre fremtid, må du trene opp en positiv fantasi og positive forventninger. Det er dette bøker, filmer og fremtidsorienterte venner er til for. Det er viktig ikke å la seg skremme. Gjør noe som gir deg oppmuntring. Ha en god følelse. Det er derfra gode ting bygges. Vær proaktiv og vurder konsekvensene av å leve for mye i fortiden eller følelsesmessig frykt når det går på bekostning av evnen til å tenke fremover eller ta imot ny opplysning. Løsningene på et problem må både skapes og finnes, og ingen står utenfor dette. Alle bidrar på sitt vis, uansett om de foretrekker å krisemaksimere situasjonen eller de leter etter løsningene. Det vil uansett alltid finnes noen som leter etter løsningene. Det kan du også. Kanskje er løsningen nærmere enn du tror.

Tekst: Anne Marie Monsen

LEDERNYTT 01-2016 UTE I POSTKASSENE FRA: 4. MARS! KLIKK HER FOR Å ABONNERE!

LederNytt[2].jpg