At Aasheim overtar Hydro-skuta både gleder og overrasker. En årsak kan være visse myter om kvinnelig lederrepresentasjon, og utviklingen vi kan vente oss. Andelen kvinnelige ledere nesten fordoblet seg mellom 2001 og 2016, fra 21% til nær 40%. Hvis utviklingen fortsetter, vil det om under ti år være like mange kvinnelige sjefer som mannlige.

Det er på lavere nivåer kvinneandelen øker hurtigst, for menn dominerer som kjent toppledersjiktet. Ifølge Institutt for samfunnsforskning er toppledere i organisasjonslivet omtrent likt fordelt, mens andelen kvinner i offentlig og privat sektor er henholdsvis 34 og 27 prosent.

Det viktigste aspektet knyttet til kjønnsutvikling på de øverste ledernivåene er rekrutteringsgrunnlaget. Utdanning er enkeltfaktoren som i størst grad predikerer lederjobb, og kvinner løper fra. De utgjør nå 60% av alle som fullfører høyere utdanning, kjønnsforskjellen har økt år for år siden 2008, og alt tyder på at kvinneveksten fortsetter. På en del krevende, lederrelevante prestisjestudier er kvinneandelen enda mer markant, fordi menn ikke når opp grunnet karakterkravene.

I tillegg til utdanning, kommer en rekke forhold til å forsterke hverandre gjensidig. Dette fører til at flere kvinner i det øvre ledersjiktet i sin tur øker rekrutteringsgrunnlaget ytterligere:

Både norsk og internasjonal forskning, samt mer stereotype forestillinger, antyder at kvinner er bedre ledere enn menn. Dette er svært kontroversielt, og med god grunn. Poenget her er likevel ikke hvilket kjønn som er best. Det handler om at kvinner, gjennom sosialiseringsprosesser og forventninger, antas å utvikle trekk og personlige egenskaper som er bedre tilpasset behovene organisasjoner i fremtiden vil få, og derfor kommer til å bli mye høyere verdsatt.

LES OGSÅ: kvinnefellen i ledelse

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn, men morgendagens organisasjoner vil bære preg av langt større heterogenitet. Økt polarisering og dypere politiske motsetninger knyttet til vår tids største utfordringer, vil trekke inn i virksomhetene og påvirke samhandling, konfliktklima og arbeidsmiljø. Større variasjon i religiøs tilhørighet, etnisitet og kulturbakgrunn, vil også prege det indre livet i organisasjoner i langt større grad. Videre kommer andelen eldre arbeidstakere til å vokse, fordi folk er friskere og lever lengre, og fordi velferdsstaten vil avhenge av at flest mulig er i jobb. Det samme gjelder arbeidstakere med psykiske lidelser og nedsatt funksjonsevne.

Dette komplekse mangfoldet gir morgendagens ledere nye utfordringer. Kompetanseområder som kvinnelige sjefer, ifølge forskning publisert i Harvard Business Review, scorer signifikant høyere på enn menn, vil bety mer for effektivitet og økonomiske resultater. Eksempler på slike er integritet og ærlighet, utvikle seg selv og andre, relasjonsbygging, samarbeidsvilje og kommunikasjon.

Grunnen til at disse egenskapene er så viktige, er at sentrale ledelsesfunksjoner i fremtiden blir å sørge for brobygging og konfliktdemping. Dette krever sterke kommunikative ferdigheter, høy kompetanse på mellommenneskelig samhandling, samt evne og vilje til aktivt å motivere og inspirere – for slik å etablere meningsfulle relasjoner med ulike grupper av ansatte. Arbeidslivet kommer altså til å etterspørre ledere med «kvinnelige» karakteristika. Satt på spissen: Den vise, menneskekjennende og meglende matriarken danker ut den dominante, brautende alfahannen.

Ifølge forskning tenderer dessuten ledere mot å ansette mennesker som ligner dem selv. Følelser virker inn, og kvinnelige ledere og kandidater med felles verdier, holdninger og interesser kan lettere utvikle god kjemi. Nettverk står også sentralt. I dag er flest ledere menn, og nettverkene deres består i større grad av samme kjønn. Derfor velger menn menn. Dette forandrer seg når kvinneandelen øker, og hvem deres egne venner og bekjente er avgjør ansettelsene.

LES OGSÅ: Kvinner er bra for business – og mye bedre enn menn!

I et lengre tidsperspektiv er det rimelig å anta at den kjønnssegregerte maktforskyvningen i arbeidslivet også vil gjenspeile seg i politiske organisasjoner og styrende organer. Klassikeren Egalias døtre fra 1977 skildrer et matriarkalsk samfunn der kvinner regjerer, og menn trykkes ned. BH-er eksisterer ikke, og menn tvinges til å iføre seg penisholdere. Dit kommer vi selvsagt aldri. Men spørsmålet er sannsynligvis ikke om frustrerte mannssaksmenn kommer til å organisere seg og kreve rettigheter og kvotering. Spørsmålet er når.

Tekst: Nils Lavik, bakgrunn fra blant annet som markedsansvarlig i reiselivsbransjen, og senere som rådgiver.

Nils.jpg