Han bruker fjell og vill natur når han veileder ledere og bedrifter i Bertrand AS

Til sammen har han tilbrakt over ett år i snøhule og sovet mer enn ti år av livet ute, dratt hundrevis av menn og kvinner opp bratte stup, over isøder og spadd dem ned i dårlig vær. Svette, gnagsår, istapper i skjegget. Ørjan Jensen ble internasjonalt kvalifisert Tindevegleder i 1989. Noen går aldri lei.

- Mennesker i naturen, i fjellet – og utvikling av mennesket i næringslivet. De høres kanskje ut som to forskjellige ting, men for meg er det samme sak. Om å tilrettelegge for møtet med seg selv. Bli oppmerksom på hvordan du tenker og hva det gjør med deg og dem rundt deg. 

Ørjan Jensen er mentaltrener i Bertrand AS og inviterer til møtet med fri natur – både praktisk og metaforisk. Oppover stupbratte fjellsider, like langt nedover. På tur blir du testet. Du møter situasjoner som gir deg øyeblikkelig og tydelig tilbakemelding på hvordan du tenker og reagerer. Han sammenligner det med hvordan du takler uforutsigbare situasjoner i jobben. Hva gjør jeg som leder eller medarbeider? Hvordan reagerer de rundt meg på hvordan jeg reagerer?

fjell3-567x850.jpg

Tråkke ut av sporet
-Sa du urørt natur?
– Urørt natur er et motebegrep som er helt feil, for det fins knapt urørt natur lengre. Fri natur er den som får lov til å være seg selv, som ikke er bearbeidet. Der du kan gå utenfor sporet og finne veien på egenhånd. Uten en sti å følge blir du pent nødt til å gjøre dine egne valg. Til å stole på deg selv. Å tråkke utenfor løypa betyr at du symbolsk og fysisk begir deg inn i det ukjente. I dagens samfunn blir flere og flere av oss usikre når løypa ikke er merket. Klatrer du i en klatrevegg inne så følger du en rute, mens ute i fjellet vet du ikke riktig hvor du havner. Å tråkke ferske spor i urørt snø kan virke skremmende eller usikkert. Går jeg riktig nå? Det å tråkke utenfor sporet har blitt fjernt for oss. Nå går vi fra hytte til hytte, fra pinne til pinne.

- Menneskets liv handler om å gå i andres spor, vi tråkker i merket løype døgnet rundt. Alt er lagt opp, noen har gjort det før deg, eller de har forventninger til hva du skal eller bør gjøre. Men mange virksomheter som skal lykkes må ut av løypa og finne nye løsninger, sier Tindeveglederen.

– Ikke fordi det å tenke annerledes og nytt i seg selv er verdifullt, men fordi det er nødvendig.

Mange storheter tenker tilbake på livet og sier; faen jeg skulle hygget meg mer på veien.

Ferdråd i ledelse
Ferdrådet er den samtalen turgruppen har før den begir oss ut i det ukjente. Gjengen blir kjent med hverandre; hvem er vi, hva ønsker vi å oppnå, hvorfor og ikke minst hvordan? I hverdagen er vi vant til å planlegge, så gjennomføre, men ute på tur fortsetter Ferdrådet hele veien. Tindeveglederne snakker om at veiledningen skal være transparent. Det betyr at de rundt deg forstår hvordan du tenker, du setter ord på de vurderingene du gjør. De som er med skal forstå valgene du har gjort. Dette må ikke forveksles med flertallsdiktatur.

– Dette er det forsket mye på; at ledere som er tydelige på visjoner og mål, vurderinger og verdier får medarbeidere som trives, som har tillit og tør å ta egne valg, sier Ørjan Jensen.

Kunsten å baute
Vi sluttet å baute på begynnelsen av 1980-tallet da de begynte å merke løypene i fjellet med scooter. En scooter kan bare kjøre rett opp og rett ned i bratt lende. Også i lederskap går altfor mange rett på i de bratte motbakkene. De kaver med problemet, sliter seg selv og teamet ut i stedet for å baute, som betyr å gå slakere sikk-sakk til du plutselig befinner deg på toppen.

- Å baute handler om tålmodighet. Og om trygget. Du er trygg på at du kommer frem til slutt. Overraskende nok sparer du ofte tid på ikke å kaste deg sidelengs inn i noe. På tur i Alpene er den norske metoden å starte tidlig, i det små og ikke jage, og snart kommer grupper fra andre land forbi oss i full fart. Litt utpå dagen tar vi dem igjen. Da er de utkjørt. Der mens de bauter dukker ofte den gode samtalen opp. Selv de som ikke tenker på selvutvikling kan oppdage at sånn er livet blitt; Vi gyver på, vi kaster oss ut i noe uten å vite hvorfor.

Når Ørjan Jensen tar bedrifter med på tur lang oppå snaufjellet, er det noen som tviler. «Hva er vitsen med dette her? Hva er det vi lærer?» Å bli bevisst på hvordan vi tenker. Det er egentlig alt.

- Selv om folk opplever å kjøre på, er det mer en forestilling enn realitet. Ofte står vi og stanger, vi gjør samme feilene om igjen. Det er nærmest blitt et krav at du skal være stresset, se travel ut, være overbooket og i farta. Jeg er ikke så sikker på om vi blir vanvittig effektive av den grunn. Det tviler jeg faktisk på, sier han.

Mister kontakten med oss selv
- Vi har klart å fjerne oss ekstremt mye fra naturen på kort tid. Norge er historisk sett en naturnær kultur, men det er ikke mye igjen av den i dag, mener veglederen.

Han vokste opp i Ny Hellesund, en blå perle på sørlandskysten. Begynte å klatre som 19-åring. Havet og fjellet ble to sider av samme sak, om å være underveis. Seilbåten Ormen Lange klargjøres nå for langtur. Den skal ta med bedriftsledere og samarbeidspartnere i regi av Bertrand AS, som vil utfordre seg selv og oppleve noe unikt. Være i samme båt.

Hvordan påvirker naturen oss?
– Vi har i alle fall påvirket naturen! Det er lett å være romantisk og si at alt var bedre før, men det var ikke nødvendigvis det. På slutten av 1950-tallet var Norge Europas fattigste land og på to generasjoner har vi fjernet oss totalt fra de røttene vi hadde, på godt og vondt. Lykkefølelsen blant nordmenn var ifølge forskningen høyest på begynnelsen av 1960-tallet.

- Hvorfor tror du «lykken» går nedover?
– Jeg tror det handler om at vi har glemt å verdsette det vi har. Vi er mer og mer fanget i jaget. Vi mister kontakten med hva som er viktig for oss selv og er mer opptatt av hva samfunnet forteller oss er bra. Hvis folk er fornøyde med tingenes tilstand vil de ikke kjøpe ting de ikke trenger eller endre hvordan de ser ut hele tiden.

Ørjan Jensen tror mye handler om å ha det bra underveis, ikke bare om å prestere bedre og ha høye mål.

- Når du har vært på de syv høyeste fjellene i verden, hva da? Mange storheter tenker tilbake på livet og sier; faen jeg skulle hygget meg mer på veien. Verdsatt øyeblikket. Jeg er fascinert av prestasjon og å flytte grenser, men vi må også kose oss og ha det gøy.

- Hvilken er den beste turen?
– Alle. Det er ulike parametere å måle på. Noen har også vært bra fordi det har vært helt for jævlig. Mestringsgleden er viktig. Det ligger i vår menneskenatur å kjenne mestringsglede, men for mange forsvinner den på veien. Vi må gjenoppdage den. Glede oss over det vi får til. Ikke bare de store tingene, men også de hverdagslige, små.

Tekst: Tina Aasen – Bertrand.no