I alle sammenhenger er det foretaksnavnet som identifiserer deg i din kommunikasjon og økonomiske virksomhet med omverdenen. Det er derfor uhyre viktig at du velger et navn som skiller deg fra andre og som du kan beskytte mot andre liknende navn, slik at andre næringsdrivende ikke legger seg for tett opptil deg med sine foretaksnavn.

Det å unngå forveksling med andres foretaksnavn, varemerker og øvrige kjennetegn bør også være en viktig målsetting. Slik reglene om beskyttelse av foretaksnavn er i dag, vil det bare være de særpregede foretaksnavnene som kan kreve å ha en beskyttelse mot andre liknende navn og det er viktig at du finner fram til et slikt sterkt navn. Foretaksnavnet er ikke bare navnet du bruker på virksomheten som sådan. Hele navnet eller den dominerende del av det vil ofte brukes som et varemerke på dine varer eller tjenester, og dagens kommunikasjonsverden krever også at du har et kjennetegn som enkelt og entydig kan gjøres til del av for eksempel en nettadresse.

Valg av foretaksnavn 
Alle disse hensyn taler for at du ved valget av foretaksnavn ved virksomhetens oppstart foretar en grundig vurdering av hvilket du bør velge. Det er alltid lett å velge noe som umiddelbart beskriver virksomhetens karakter, men slike foretaksnavn vil ikke gi deg noen enerett av betydning, og du vil da ikke kunne hindre at andre næringsdrivende legger seg tett opptil deg med liknende foretaksnavn. Skal du starte opp en rørleggerbedrift, kan det være fristende å velge ”RØRLEGGER” som et hovedelement i foretaksnavnet. Gjør det ikke! Du vil da straks havne i hopen sammen med AS RØRLEGGER, RØRLEGGEREN AS, RØRLEGGER’N AS, RØRLEGGER 1 AS, DIN RØRLEGGER AS, og hundrevis av andre. Bruk fantasien. Selve angivelsen av virksomhetens art kan du ta inn som et forklarende tillegg i foretaksnavnet. Skaper du et foretaksnavn bestående av et fantasimessig element og et slikt forklarende tillegg, kan du bruke fantasielementet som ditt særskilte kjennetegn i alle andre sammenhenger. Er du et enkelmannsforetak, må ditt personnavn være en del av foretaksnavnet, men du står fritt til å velge andre elementer i tillegg.

Vernet
Vernet oppnås når foretaksnavnet tas i bruk eller fra den dag melding om registrering kommer inn til Foretaksregisteret. I sistnevnte tilfellet må da foretaksnavnet tas i bruk innen det er gått ett år. Og vernet faller bort den dag faktisk bruk av foretaksnavnet opphører. Vernet skal være landsdekkende. Foretaksregisteret foretar i praksis en meget begrenset prøving av det valgte foretaksnavn i forhold til andre og eldre rettigheter. Rent faktisk vurderes kun om foretaksnavnet er helt identisk med et allerede registrert eller innmeldt foretaksnavn. Slike dobbeltregistreringer skal ikke finne sted, men det kan synes som om Foretaksregisteret har akseptert dette hvor foretaksnavnet er helt banalt og hvor foretakene befinner seg langt fra hverandre geografisk.
Det foreligger for øvrig en rekke krav til et foretaksnavn i forhold til eldre rettigheter. Et foretaksnavn må for eksempel ikke være mulig å forveksle med en annens registrerte foretaksnavn eller varemerke, med særegent navn på en annens faste eiendom eller med alminnelig kjent navn på en stiftelse, ideell forening eller lignende sammenslutning. Intet av dette blir prøvet av Foretaksregisteret før registrering, og den som har fått et foretaksnavn registrert, har derfor ingen sikkerhet for at det faktisk skal kunne benyttes uten å krenke andres rettigheter. Tilsvarende må innehavere av slike eldre rettigheter selv følge med og klage over beslutninger om registrering hvis de mener at deres rettigheter er krenket. Se nedenfor om klageadgang.

Foretaksnavn - varemerke
Mens foretaksnavnet i utgangspunktet er det offisielle navn på virksomheten, er varemerket det særskilte kjennetegn som er valgt for én eller flere av virksomhetens varer/tjenester. I praksis flyter de to rettighetstyper lett over i hverandre. Eksempelvis velges ofte som nevnt den særpregede del av foretaksnavnet som virksomhetens hovedvaremerke. Dette har åpenbare fordeler idet omverdenen da får ett sammenbindende kjennetegn å forholde seg til.
Den nære forbindelse mellom foretaksnavn og varemerke har derfor medført at lovgivingen som regulerer de to rettigheter, er meget samordnet. Det er varemerkelovens krav til særpreg som legges til grunn når det skal avgjøres om et foretaksnavn har slikt særpreg at det kan kreve å ha vern mot lignende foretaksnavn.
Det er viktig at du som innehaver av et foretaksnavn beskytter dette så godt som mulig, og som et viktig tiltak her vil være å registrere dette eller den særpregede delen av det som varemerke. Du får en dobbelt beskyttelse og du sikrer deg at Patentstyret, som behandler søknader om registrering av varemerke, alltid vurderer ditt kjennetegn opp mot nye varemerker. Når foretaksnavnet brukes eller oppfattes som ditt varemerke, er det viktig at du har sørget for beskyttelse også som dette.
En beskyttet rett til ditt foretaksnavn som varemerke kan du oppnå gjennom at det blir kjent og innarbeidet som dette i omsetningskretsens bevissthet. Det vil imidlertid ikke alltid være så lett å vise at slik innarbeidelse er skjedd i markedet. En registrering er derimot et dokumentert bevis på innehaverens enerett som forteller når den oppstod og omfanget av den. I tillegg vil ditt foretaksnavn eller deler av dette som du har brukt som kjennetegn, kunne vernes mot krenkelser fra tredjemann gjennom reglene i markedsføringsloven. Også denne loven verner mot krenkelse av ”kjennetegn”.

Forsvar og klageadgang
Har du et godt kjennetegn, er det viktig at du forsøker å verne og forsvare dette mot krenkelser. Det kan være både bevisste forsøk fra andre næringsdrivende på å snylte på den goodwill som ditt kjennetegn nyter, og det kan være krenkelser som oppstår fordi registreringsmyndighetene ikke sjekker nye foretaksnavn og varemerker mot dine allerede etablerte rettigheter.
Foretaksregisteret sjekker ikke nye foretaksnavn mot verken eldre foretaksnavn eller varemerker, og Patentstyret vil ved behandlingen av nye varemerkesøknader bare i begrenset grad vurdere disse mot foretaksnavn. For å ivareta dine rettigheter bør du derfor forsøke å overvåke nye foretaksnavn og varemerker som kommer til. Mener du at dine rettigheter krenkes, bør du bruke de klagemuligheter for foreligger. Det kan bli ressurskrevende å gjennomføre slik overvåkning selv, men en profesjonell aktør på området, som for eksempel et patentkontor, vil kunne tilby deg sikre og forholdsvis rimelige løsninger. Her vil du også kunne få bistand ved vurderingen av om en krenkelse faktisk foreligger og i andre spørsmål knyttet til beskyttelse og forsvar av dine rettigheter. For å sikre deg mot å komme opp i en situasjon hvor du krenker andres rettigheter, bør du også med slik hjelp foreta en vurdering av det valgte foretaksnavnet før du tar det i bruk og søker det registrert.
Både ved foretaksnavn og varemerker finnes det administrative klageordninger, slik at det i de fleste tilfeller ikke i første omgang er nødvendig å gå til domstolene. De administrative klageordninger er som regel raskere og rimeligere enn en domstolsbehandling. Klageorgan i begge tilfeller er Patentstyret.
Mener du at et foretaksnavn krenker dine rettigheter, er klagefristen tre år fra registreringsvedtaket i Foretaksregisteret ble truffet. Dette gjelder alle foretak som er blitt registrert etter 1. mars 2004. Er foretaket registrert før dette tidspunkt, må saken bringens inn for domstolene.
Er det et søkt eller registrert varemerke som krenker dine rettigheter, kan du eventuelt protestere mot registreringen under den tid søknaden er til behandling, og så løper det en frist på to måneder fra publiseringen av det registrerte varemerket for å klage på registreringen.
Patentstyret vil foreta en fullstendig ny vurdering av det vedtak som er fattet, på basis av innholdet i din klage. Får du ikke medhold i klagen, eller blir beslutningen om å akseptere ditt foretaksnavn opphevet, kan du bringe saken videre inn for Patentstyrets Annen Avdeling som er et eget klageorgan, før du eventuelt bringer saken inn for domstolen. Du kan også gå direkte til domstolen uten å ha benyttet deg av den administrative klageadgang til Patentstyret.

Tekst: Per A. Martinsen, advokat og partner i Oslo Patentkontor AS
www.oslopatent.no