Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe, men vi vet ihvertfall én ting - den blir annerledes enn idag, og vi vil møte utfordringer og muligheter vi ikke kan forutse. Vårt velferdsamfunn avhenger derfor av evnen vår til å få mer nytenkning inn i alle mulige produkter, prosesser og relasjoner. Fremtiden vår avhenger med andre ord av at vi blir mer kreative.

Så hvordan kommer vi dit? Hverken det norske skolesystemet eller de vanligste organisasjons- og ledelsesformene kan sies å fremme den enkeltes kreative potensiale - snarere tvert i mot. Vi avlærer kreativitet i løpet av skoleårene, og de fleste definerer kreativitet som noe som bare noen spesielle mennesker kan. Ordet kreativ gir hos oss oftere assosiasjoner til kunstmalere og lilla dramalærere, enn til økonomer, strateger, selgere og tannleger.   

Vi tar det som en selvfølge at alle har kunnskaper. Like mye tar vi det som en selvfølge at ikke alle er kreative. Men faktisk er ikke kreativitet noe spesielt. Det er ikke en medfødt, statisk egenskap for de få. Kreativitet er en spesiell måte å tenke på, og håndtere sitt fag på. Det kan både læres, trenes og utvikles. Kreativitet defineres her som produksjon av nyskapende og brukbare ideér innen et hvilket som helst område. I denne artikkelen får du en kort oversikt over noen metoder som kan brukes for å implementere kreativitet i bedriftens prosesser.

Å tørre å gå en ny sti

En bedrift som ønsker forandring (nå nye markeder, forbedre eksisterende produkter, utvikle nye produkter, forandre eller forbedre omdømmet, tiltrekke seg mer kvalifisert arbeidskraft eller lignende) er nødt til å være kreative i denne prosessen. Uten arbeidsinnsats og avsatt tid på dette området, vil ingenting forandres. Alle vet at om du fortsetter på den kjente stien, kommer du naturligvis frem til det samme stedet som alltid.

Det finnes flere måter å komme opp med nye løsninger på. Innen fagfeltet kreativitet (ja, det er et eget fagfelt!) er dette hovedteknikkene:

  • Tilfeldighetsteknikker
  • Improvisasjon
  • Kreativ problemløsning 

For bedrifter og organisasjoner er det punktet kreativ problemløsning som stort sett har noe for seg. Tilfeldighetsteknikker og improvisasjon brukes ofte i poesi, bildende og utøvende kunst - ved produksjon av tekster, kunstverk, teater og musikk.

Metoder for kreativ problemløsning

Kreativ problemløsning har vært forsket mye på, og det er utarbeidet en mengde forskjellige metoder en kan benytte seg av. Felles for alle er at en tvinges til å se et problem fra en ny vinkel - enten ved å bytte roller med noen, utsette seg for nye erfaringer, eller anvende nye tankemetoder på gamle, kjente problemer.

Trikset her er å finne en metode som fungerer for akkurat deg og din bedrift. Noen er lette å implementere, mens andre krever litt mer tilrettelegging. Uansett hvilken metode du velger er det viktig å ha takhøyde, og gi øvelsene plass og tid for å kunne virke. Husk alltid at det er menneskene som er ressursen her, ingen maskiner kan erstatte folk når det kommer til kreativitet. Lykke til med nyskapingen!

1. "Tilfeldig ord"-teknikken

Den aller enkleste er antakelig teknikken med å velge et tilfeldig ord. Personen som sitter med et problem, blir presentert for et tilfeldig generert ord, i håp om at dette kan gi assosiasjoner som igjen kan lede til en løsning på problemet. Her kan man bruke både et ord, et bilde, en lyd eller en gjenstand som en trigger for nye tanker.

2) De seks tanke-hattene (av Edward de Bono)

Dette er et nyttig verktøy for gruppe- og møte-tenkning. Her identifiseres de seks forskjellige måtene mennesker tenker på. Hver tankemåte gis en farge. Den sjette måten, meta-tenkning, har fått fargen blå. De første fem er som følger:

  • Informasjon (hvit) - nøktern vurdering av informasjon, hva er fakta?
  • Følelser (rød) - intuitive eller instinktive magefølelser, uttrykte følelsereaksjoner
  • Dømmekraft (svart) - logikk brukt til identifisering av grunner til å være forsiktig og konservativ
  • Optimistisk respons (gul) - logikk brukt til identifisering av fordeler, søker å oppnå harmoni
  • Kreativitet (grønn) - uttrykk utifra provokasjon og etterforskning, det å undersøke hvor en tanke går

Fargede hatter blir brukt som metaforer for hver retning. Bytte til en retning symboliseres ved å sette på en farget lue, enten bokstavelig eller metaforisk. Dette gir rom for en mer tydeliggjort adskillelse av de forskjellige tankeretninger. 

Meta-tenkning (blå) - samler sammen alle tilgjengelige synspunkt og mål. Kan være nyttig å starte et seks-hatters-møte med, ved at man blir enig om agenda og prosess i forkant av bruken av de andre hattene. Også bra i avslutningsfasen.

I en møte-setting kan folk gis hver sin hatt, med ansvar for kun én tankeretning hver. Det er givende, men også krevende, og må styres med kyndig hånd.

3. Transposisjonering

Denne metoden går ut på å bytte roller. Ingeniøren kan få i oppgave å se på det som en selger, selgeren kan få i oppgave å se på det som den lageransvarlige, den lageransvarlige kan bli administrerende direktør, direktøren ingeniør, etc. Dette åpner for helt nye synspunkter, og øker samtidig forståelsen for de andres roller i bedriften. Transposisjonering blir for eksempel aktivt brukt av arkitektkontoret Snøhetta.

4. CPS - Creative Problem-Solving, eller kreativ problemløsning (også kalt Osborn-Parnes-prosessen)

Utviklet av Alex Osborn (O'en i BBD&O), sammen med psykologen Sidney Parnes (oppfinneren av begrepet brainstorming). CPS har seks trinn: 1) Definere mål, 2) Innhente data, 3) Definere problemene, 4) Finne ideer, 5) Finne løsninger, 6) Innhente aksept.

Innenfor hvert trinn anvender man CPS ved bruk av enten divergerende tenkning, eller brainstorming kombinert med konvergerende tenkning - med fokus på den beste løsningen innen situasjonens kontekst. Det er gitt ut en rekke bøker og hjelpemidler som inneholder CPS-verktøy, og mange holder kurs og seminarer innen dette.

5. Lateral tenking, (av Edward de Bono, 1967)

Lateral tenkning er en måte å løse problemer på gjennom en indirekte og kreativ tilnærming, ved hjelp av resonnement som ikke er umiddelbart åpenbare. Lateral tenkning vil ofte produsere løsninger hvor problemet fremstår som åpenbart i ettertid. Ofte vil det føre til problemer som du ikke visste du hadde, eller det vil løse enkle problemer som har et stort potensial. For eksempel, hvis en produksjonslinje produserer 1000 bøker per time, kan lateral tenkning finne at et fall i produksjonen til 800 vil føre til høyere kvalitet, mer motiverte arbeidere etc. På Edward de Bonos nettside, http://www.edwdebono.com/, kan man finne både litteratur om og online-kurs i dette.

6) Herrmann-metoden: Høyre-/venstre hjernehalvdel (Herrmann Brain Dominance Instrument, HBDI)

William "Ned" Herrmann har identifisert fire måter å tenke på som danner grunnlaget for modellen hans:

a) Analytisk tenkning. b) Sekvensiell tenkning. c) Mellommenneskelig tenkning. d) Fantasifull tenkning.

Ved å identifisere en persons tilbøyeligheter til å tenke på den ene eller andre måten, kan man øke andelen av tenkning på de andre områdene. Forskning har vist at de mest kreative personene er de som tenker like mye på alle de ovenforstående fire måtene. Herrmann-metoden har utviklet tester man kan ta for å identifisere dette, og for senere da å utvikle mer av tenkemåtene som er ønsket.


Tekst: Cecilie Mossige
Les også: Tren hjernen din til å holde seg positiv