Fire råd for bedre lederskap

Lederen får mye oppmerksomhet i beskrivelser av god ledelse. Mediene er fulle av artikler om hva som kjennetegner den dyktige lederen. Det samme gjelder også store deler av ledelseslitteraturen.

Mye blir også ren synsing som kunne ha vært hentet fra eventyret om Snehvit: «Lille speil på veggen der – hvem er den flinkeste lederen her»?

Svarene som gis er at den flinkeste lederen er beslutningsorientert, strategisk, støttende, tilgjengelig, deltakende, tillitsskapende, omsorgsfull, motiverende og mange andre honnørord.

«Alle» studerer lederspeilet og «alle» hevder å ha oppskriften på god leder. Hvorfor finner vi da ikke tilsvarende gode eksempler fra praksis på god ledelse som støtter oppskriftene? Svaret er egentlig ganske enkelt. En leder ikke kan skape noe som helst alene.

Det er ikke ledertrekk og lederegenskaper som er det viktigste, men relasjonene mellom leder-medarbeidere, hvor medarbeiderne er like viktige, om ikke viktigere enn lederen. 

Det er medarbeiderne som skaper gode resultater. De kan til og med oppnå gode resultater uten ledelse. To valg er derfor viktige: Å slutte å speile lederen som nøkkelen til godt lederskap og å rette oppmerksomheten på medarbeiderne. Det er medarbeiderne som er nøkkelen til godt lederskap.

Lederen med stor L

Lederens rolle er å hjelpe medarbeiderne og dermed organisasjoner til å lykkes i praksis. Det er medarbeiderne som utvikler kompetanse gjennom å praktisere til beste for organisasjonen. Det er medarbeiderne som kjenner på hvilken form for ledelse som er nødvendig avhengig av hvilke utfordringer de står overfor og hva de selv må ta ansvar for.

Å rette et ensidig fokus på leder innebærer å avskrive medarbeideren som den som like mye skaper en leder som at lederen skaper gode medarbeidere. En leder kan ikke alene utvikle og skape gode medarbeidere, det er det medarbeideren selv som må ta hovedansvar for. Utvikling av kompetente medarbeidere utvikles ved hjelp av ledelse og lederskap. Når vi fortsatt er så opptatt av lederen skyldes det ikke bare troen på en leder med stor L. Det skyldes også en forenkling av hva ledelse og lederskap må være.

Å utvikle lederkompetanse som et spørsmål om ledertrekk og egenskaper forenkler utfordringene relatert til godt lederskap. Organisasjoner vil da kun se på en liten del av bildet, når de rekrutterer på bakgrunn av lederens egenskaper. Bildet må utvides til også å se på relasjonene mellom ledere og medarbeidere. Ulike situasjoner vil kreve ulik kompetanse både fra leder og medarbeiderne. Det betyr at lederskap vil være situasjonsavhengig.

Ledere og medarbeidere ser ikke det samme

Lederne og medarbeiderne kjenner på dette i praktiske arbeid. Jeg har gjort en studie blant 2300 ledere og medarbeidere i 2012. Her finner jeg et stort gap mellom hva lederen selv hevder de viser av interesse, deltakelse i diskusjoner, tilbakemeldinger og diskusjoner med sine medarbeidere og hva medarbeiderne selv mener om de samme temaene. 

Samtidig er lederne bevisst på at de viktigste læringsarenaene de har, er å praktisere som ledere. Tilbakemelding fra medarbeiderne vurderer ledere som den viktigste kunnskapskilden.

Utfordringen de samme lederne og medarbeiderne oppgir gjennom en annen større studie (intervjuer) gjennomført fra 2011-2013, er at trening av ledere i stor grad begrenses til kurs og ikke til å lede i praksis. Det samme gjelder for medarbeiderne i kunnskapsutvikling. Det har altså ikke vært jobbet med hvordan relasjonene mellom ledere og medarbeidere kan utvikles og læres i praktiske arbeidssituasjoner.

Dermed utnyttes ikke etablert praksis som en arena for at leder og medarbeidere kan lære av erfaringer, i gjensidige leder-medarbeiderrelasjoner, og dermed utvikle godt lederskap. Hvis dette hadde vært tilfellet, ville refleksjon, evaluering, rollefordeling, kompetanse i interaksjoner og lignende, gjort at lederskapserfaringene ble utviklet til nye gode leder-medarbeiderrelasjoner.

Fire råd for bedre lederskap

Å flytte fokus fra leder til medarbeider handler om fire hovedpunkter:

1.Lederens rolle er å få medarbeiderne og dermed organisasjonen til å lykkes i praksis, men hvor det er medarbeiderne som utvikler kompetansen og må ta hovedansvaret for det.

2.Medarbeideren er nøkkelen til god ledelse. Det er medarbeiderne som utgjør ramme for utøvelse av godt lederskap.

3.Ledelse skapes (Leder-skap) i relasjoner mellom ledere og medarbeidere. Lederens rolle er avhengig av situasjonen.  

4.Relasjonene mellom ledere og medarbeidere utvikles i praktiske arbeid. Da er det viktig å erkjenne rollene til leder og medarbeidere og samspillet mellom disse (punktene 1-3).

TEKST: Cathrine Filstad, professor ved BI. BI Business Review er Handelshøyskolen BIs digitale kanal for faglig formidling (forskningskommunikasjon)