Dora_Thorhallsdottir_DSC_9069 (2)_450x301.jpg

Hennes utleverende og varme ærlighet åpner opp for en bedre måte å forholde oss til oss selv og andre på. Vi har møtt Dora, og fått en mengde gode, konkrete råd til å forbedre relasjonene på arbeidsplassen og privat. Les og lær!

Morsomme relasjoner

            Ved hjelp av humor og selvinnsikt jobber Dora Thorhallsdottir nemlig daglig med å forbedre nordmenns relasjoner. Veien hennes, via stand-up, er helt unik. Dora forteller at hun først skulle bli lærer, tok den utdannelsen, og så bestemte hun seg for å bli journalist. Etter studier i kommunikasjon og journalistikk skulle hun skrive sin første reportasje – om hvorfor det var så få kvinner i stand-up-bransjen. Der gjorde hun så grundig research at hun endte opp på scenen selv, og ble tilbudt jobb på flekken av Stand-Up Norge. Og på scenen forble hun – til hun en dag fikk overdose av rølpete, fulle folk i salen, og fant ut at hun måtte gjøre noe veldig annet. Hun tok familieterapi-utdannelse hos Jesper Juul, og startet firma med sin terapeut-mor. Sammen jobber de nå med forbedring av nordmenns forhold til seg selv, parforhold og arbeidsmiljø.

            ­- Det er jo ganske komisk da, at relasjons-terapeuten ikke fikk det til å funke i sitt eget parforhold, sier Dora.  ­- Der satt jeg plutselig en dag, i en leid bolig, med to barn, helt alene. «Det var jo ikke sånn det skulle bli,» sa jeg til meg selv, og kjente på hvor skuffet jeg var. Denne setningen satte igang en refleksjon, en prosess rundt forventninger og livet som småbarnsforelder. Jeg skrev ned tankene mine på kveldstid, som et show, og etter to måneder var det klart. Til min forundring ville Latter sette det opp da de hørte meg gjøre materialet første gang. Jeg trodde jeg bare skulle få litt konstruktiv feedback, men de bare kjøpte det. 6 forestillinger, sa de. Jeg mente det holdt med 4. Nå har jeg hatt 29 utsolgte, og enda fler skal settes opp, sier Dora, fremdeles med en anelse forundring i stemmen. Med showet «Det var jo ikke sånn det skulle bli» turnerer hun nå hele Norge, til fulle hus og begeistring overalt. Samtidig som hun har 100%-stilling som daglig leder i relasjonsterapi-firmaet.

Hemmelige våpen: Ærlighet og humor

Det virker som om Dora virkelig har knekt koden – er det kanskje humoren som gjør det så effektivt?

            ­- Får du folk til å le, får du dem til å lytte, sier Dora. ­-Vi liker å le. De selvhøytidelige er så kjedelige å være sammen med! Mange tror at om de bare er vellykket så blir de likt, mens det faktisk er ærlighet som gjør deg godt likt. Derfor snakker jeg helt ærlig, om meg selv, forteller hun. Dora mener at landet vårt har en overvekt av mennesker som ikke vet hvordan man skal ta egne følelser på alvor, fordi man har måttet legge lokk på seg selv i oppveksten. Hun ser at det ofte trengs terapi for å bygge opp igjen selvfølelsen til alle de «flinke».

            ­- Målet med foredraget mitt er at færre skal trenge terapi, og starte med å høre på seg selv. Vi er oppdratt til å hele tiden ta hensyn til andre, til å ta sosialt ansvar. Hvis ikke er du en egoist. Men det finnes ikke bare ytterpunkter, som egoist eller selvutslettende oppofrelse. Er det ikke noe i midten? Jo, personlig ansvar – det er det nye fokuset. Det handler om å være ærlig om egne grenser og behov, ikke dermed sagt at du får det som du vil, men du sier ihvertfall ifra. Gjør du ikke det, skapes masse krøll og frustrasjon.

Håndfaste metoder

Doras foredrag «God stemning» er også etterspurt, i næringslivet. Her gir hun konkret veiledning i å være tydeligere, bidra til et bedre arbeidsmiljø og ta ansvar for egne relasjoner.

            ­- Første bud er å snakke ut fra deg selv. Ikke snakk på vegne av andre! Da synes du, og blir tydelig. Slik slipper andre lure på hva du egentlig mener. Om du sier jeg vil, jeg vil ikke, ja, nei, eller jeg vet ikke, da sier du ikke noe stygt om andre. Irriterer du deg over en kollega som alltid kommer for sent, ikke si at «vi gjør ikke slik her» eller «du gir negativt inntrykk». Hvis du heller sier jeg blir provosert av at du ikke kommer i tide, jeg føler at jeg kaster bort tiden min, plasserer du både ansvaret og følelsene på riktig sted.

            For de av oss som er uvant med å si fra, eller er sjenerte, råder Dora oss til å holde fokus på kjernen i det vi mener. Ofte er det lett å bli drevet med til andre tema av sterkere personligheter. Skal du for eksempel ha møte med den sjarmerende og pratsomme sjefen, og blant annet si at du syns du fortjener høyere lønn, tenk på at du står i en trygg båt i urolig sjø – og du må holde deg fast til masten for ikke å falle overbord. Masten er det viktigste budskapet ditt. Hold fast i det, uansett hvilke bølger som kommer fra sidene, og ikke gi deg før du får et svar. Snakk ut fra deg selv, og sett ord på følelsene dine. Si for eksempel «jeg føler meg forbigått» eller «jeg blir frustrert av...» istedet for å generalisere.

Dora_Thorhallsdottir_DSC_9185 (2)_cropped_550x616_cropped_450x421.jpg

Bedre relasjoner: Start med relasjonen til deg selv

Har du negative tanker om deg selv? Hvis du vil bli kvitt selvkritikeren, finnes det fire ting du kan gjøre, ifølge Dora:

1) Legg merke til hvordan du snakker til deg selv, særlig når du ikke er fornøyd med det du gjør. Idet du tenker noe negativt, vift det fysisk vekk, med en bort-bevegelse. Det ser rart ut kanskje, men det virker.

2) Si høyt noe slikt som «vekk, bort med det, jeg vil ikke ha disse tankene».

3) Erstatt tankene med noe slikt som «jeg er bra nok som jeg er, jeg gjør så godt jeg kan» Vær mer kjærlig med deg selv, som om du skulle snakket til en venn.  ­- Si for eksempel 'OK, så fikk jeg det ikke til, men det betyr ikke at jeg er et dårlig menneske', sier Dora. ­- Dette kan du bestemme. Mange sitter som passasjerer i sitt eget hode, og lar andres stemmer bestemme over dem. Som barn er du som en spiker: Mange hammerslag mot hodet, setninger som «du gjør aldri noe riktig, du hører ikke etter» fortsetter å hamre som voksen, men den stemmen er ikke din! Ingen er født med selvkritikken, sier Dora alvorlig.

4) Holdning: Si de oppmuntrende ordene med rett rygg og stolt holdning. Slik vil også kroppen din tro deg. Sier du det mens du sitter nedsunket, tror du ikke på det.

Konflikter er skummelt, eller...

Mange er redde for konflikter. Dora mener grunnen til dette kan være at man som barn har opplevd å bli avvist, og dermed lærte seg å gjøre noe man egentlig ikke ville, for unngå avvisning. Som voksen trigges denne gamle frykten, ubevisst. Det eneste som gjelder er å bearbeide det, og innse verdien av å bli ferdig med fortida, mener Dora. ­- Det blir som stein i skoa, bedre å ta dem ut, mener hun. Vær bevisst! Kanskje er det noe som minner deg om da du fikk kjeft av mamma, og ikke nødvendigvis kollegaen din sin feil. Irriterer noen deg, er det minner hos deg selv, om noe som ikke har vært bra, sier hun. (Litt irriterende, egentlig.)

            Hun forteller at de fleste av oss har en taktikk når vi blir usikre, et «verneskjold» å gjemme oss bak, utviklet i barndommen. Familieterapeuten Virginia Satir kaller disse «De fire verneskjoldene», arketypiske væremåter som brukes av de nå voksne barna, fremdeles for å beskytte seg:

Den Blidgjørende: Inntar en butler-rolle, er på tilbudssiden, snill og grei og visker seg selv ut. Alltid enig.

Den Bebreidende: Har pekefingeren ute. Voksne som bare ble tatt på alvor som sinte barn. Typisk bitch eller Narvestad – hisser seg fort opp over alt mulig rart.

Den Superfornuftige: Besserwisseren som har svaret på alt. De ble godkjent som barn når de visste alt. Hever seg ofte over og er bedre en deg, vet alt, kan alt, overgår. Dette er faktisk bare usikkerhet. Ender ofte ensom.

Den Avsporende: Klovnen, på den ene siden og den andre siden, tjo og hei, skifter tema, tøyser det til, en litt sleip ål som unngår alvoret ved å skifte tema. Fjaser vekk alt for å unngå ubehagelighet.

            Alle disse taktikkene handler om usikkerhet. Dora forklarer at vi bruker dem fordi de fungerte da vi var barn, istedet for å som voksne vise at vi er usikre, og faktisk si hva vi mener. Er vi klar over disse taktikkene, kan vi lettere styre unna dem selv, og gjenkjenne dem hos andre. En siste arketype hun forteller om, er den som alltid inntar offerrollen: ­- Slike er veldig vanskelige å takle, sier hun. ­- Uansett hva du sier og gjør, får de deg til å føle deg slem, gir deg dårlig samvittighet og suger energien din ut av deg. «Nei, bare dra du, det er ikke så farlig med meg,» sier de. «Jeg kan sitte her alene, jeg,». Dora forteller at den eneste måten de i offerrollen kan takles på, er ved å bli ansvarliggjort. ­- Gi dem tydelige og avgrensete ansvarsområder, konkrete, krevende oppgaver. Spør: Hva skal du gjøre med det, da? Da er det umulig å sutre seg ut av det. Det nytter ikke å skylde på at Andersen på regnskap ikke liker deg, om du ikke har holdt budsjettet, sier Dora. Har du en i offerrollen i bedriften, plasser dem et hakk høyere opp og still høyere krav. Enten slutter de å sutre, eller de slutter i stillingen frivillig, forteller hun.

Det var kanskje slik det skulle bli

Det virker nesten overmenneskelig å både ha full stilling som daglig leder, kjempesuksess med stand-up-show, samtidig være mor, og holde foredrag innimellom. Dora forteller at, jo, hun stresser, hun har måttet kutte ut personlig trener og erstatte med sjeldne løpeturer. TV får hun ikke sett.

­-­  Tipset mitt er å ha fokuset på ordene MÅ og VIL. Det er bare en ting du virkelig MÅ her i livet, og det er å dø, sier Dora. ­- Spør deg selv, vil du det du gjør? Jeg mener så klart ikke at alle skal bli egoer som drar på spa hele tiden, jeg mener ikke det. Et eksempel: Jeg syns regnskap er superkjedelig, men det er en del av det jeg vil. Jeg vil jo være daglig leder. Rydding er superkjedelig, men jeg vil jo ha det ryddig. Men vil jeg rydde akkurat nå? Kanskje jeg har best av å sove, sier Dora Thorhallsdottir og pakker sammen tingene sine.

            ­- Nå trenger jeg å gå. Sorry. Hun smiler og gir meg en god klem, og småløper ut til bilen. Parkeringen har gått ut.

            Jeg merker at jeg må se showet hennes. Nei, faktisk, jeg vil. Dessuten skal jeg slutte å være en besserwisser. For jeg er god nok som jeg er.

Tekst: Cecilie Mossige

Foto: John Andersen (portretter) og Kristine Lie Fjørstad