– Jeg skulle lære å slappe av, og bruke tankene mine konstruktivt på en gang, sier hun.

Røine ble så fasinert at hun etter kurset bestemte seg for å lære mer om metoden, og ble sertifisert som instruktør. Derfra var det kort vei til begrepet «Rå i hue» begynte å ta form. 

– «Rå i hue» bruker blant annet metodikken fra Silvametoden siden den har en god struktur, og er effektiv i forhold til ønsker og behov du har. Alle trenger jo ikke å lære alt, og et knippe teknikker kan spesialtilpasses, slik at du får til det du vil, sier hun. 

Den gode «repeatpotten»

Et av formålene med metoden er å være mindre stresset, få bedre selvfølelse og større selvtillit. Du kan faktisk trene opp flere gode tankemønstre ved å styre din indre dialog. Slik oppnår du en bedre og mer energisk hverdag.

– Akkurat som når vi trener kroppen, må mental trening repeteres og brukes jevnlig. Alle vet jo at det er lurt å tenke positivt og løsningsorientert, men spørsmålet er hvordan vi trener hjernen til dette. Det trenger vi gode oppskrifter og en god verktøykasse til, sier Røine.

Med dette mener hun vanetankene som skal skape kvaliteten i hverdagen du ønsker deg. En stor andel av det du tenker gjentar seg daglig, er med på å forme hvordan du har det. Røine refererer til disse tankene som «Repeatpotten», som betyr de tankene som kommer igjen og igjen. Denne kan trenes opp til å inneholde gode, konstruktive og løsningsorienterte tanker.

– Når du går inn i en situasjon kan du ha trent deg til å tenke løsning istedenfor å bli sittende fast i et problem. Jeg mener ikke at du aldri skal tenke på det som er negativt, for det er både oppturer og nedturer i livet. Men du må jobbe med å se ting i et positivt lys, og ikke grave deg ned, sier hun.

Sett et positivt, felles fokus

Vi mennesker har lett for å overse det gode, fokusere på problemene og det som er vanskelig. Et negativt fokus på arbeidsplassen smitter og det kan virke ødeleggende for både trivsel, effektivitet og økonomiske resultater for bedriften. Derfor mener Røine at du som leder med fordel kan rette fokuset mot hva bedriften ønsker istedenfor hva den ikke ønsker. 

– Definer i fellesskap hvilke «kjøreregler» dere har for kommunikasjon, godt arbeidsmiljø, og effektivitet. Hvilke gode holdninger skal løftes frem?

– Det er også viktig å få definert hva det er dere ikke vil ha fokus på. Jeg ser ofte eksempler på folk som synes endring er skummelt, og helst vil unngå det. Også var det bekymringene, baksnakkingen, og prestasjonsangsten da. Vi mennesker er fryktstyrte av natur, og forsterker du frykt, kveler du effektivitet og kreativitet.

Visualiser dine mål

Skal du nå målene dine, oppnå resultater, eller overkomme en frykt, er det lurt å bruke visualiseringsteknikker. 

– Er du for eksempel nervøs for neste avdelingsmøte, kan du i forkant slappe av, og la hjernen visualisere hvordan det er å stå og prate på det møtet sånn som du ønsker at det skal være. Det blir nesten som det er på ordentlig. Selv om det kun er mentalt, er dette en effektiv måte å øve deg på, sier Røine.

Hjernen klarer nemlig ikke å skille mellom det du ser for deg, og å gjøre det i virkeligheten. Mange idrettsutøvere bruker denne metoden, og Røine legger vekt på at du også kan bli god – bare du øver deg. 

– Dette gjelder enten du skal snakke i en stor forsamling, klatre opp et bratt fjell, ta den vanskelige samtalen eller be noen opp til dans, sier hun. Du kan bruke det på alt det du ønsker å bli bedre på.

For at du skal klare å få effekt av visualiseringsteknikkene, må du både øve og slappe av – nesten som å dagdrømme.

– Sett deg ned på en stol og slapp godt av. Når du kjenner at du er helt rolig, så ser du for deg det du ønsker å oppnå. Både fra avstand, og at du er i det. Visualiser med alle sansene dine. La fantasien se, høre, lukte, smake og føle. Kjenn på opplevelsen av å mestre det du ønsker. På denne måten skaper du større tillit til egne ferdigheter og tro på deg selv. Husk at vi alltid visualiserer i presens, sier hun.  

Bevar roen

Vi er alle mennesker, og som leder har du også dine frykter og ting du gruer deg til. Røine legger vekt på at det er viktig å beholde en indre ro når du skal være en støttespiller for de rundt deg. For å få frem det beste potensialet i deg selv og andre, må du finne styrke i det som er bra, og redusere det som holder deg tilbake.

– Dette starter med bevisstgjøring av tankevaner og holdninger. Her må du finne de gode mønstrene, og luke ut det som saboterer, sier hun.

Styrer du din indre dialog, vil du som leder kunne bidra til å bygge tryggere og sterkere omgivelser for dine ansatte.

– Ledere må ofte være modige, og ta ubehagelige samtaler. Visualiseringsteknikker er en god forberedelse til vanskelige samtaler. Se for deg hva du skal si under samtalen, hvordan du ønsker å formidle, og hvilket kroppsspråk du skal ha. Vær rolig, tilstede og konsentrert. Stresser du er du mindre konstruktiv enn hvis du klarer å beholde roen. 

Smilefjes på kjøleskapet

Vi trenger alle å minnes på ting vi har lært, og dette gjelder også verdier og holdninger på arbeidsplassen. For å holde gode vaner og holdninger levende, kan du spre enkle «duppeditter» rundt deg i hverdagen. For eksempel et bilde med et fint sitat, som gjenspeiler det dere jobber for. På armen sin har Røine en «Rå i hue»-strikk, for å minne seg selv på at hun skal være bevisst på hvilke tankemønstre hun lar seg styre av. 

– Det kan være så enkelt som en magnet på oppslagstavlen med et smilefjes på. De ansatte skal ha eierskap til gjenstanden, og lederen kan ikke diktere hva den skal bety for hver enkelt. Det bestemmer han eller hun selv. På denne måten holdes fokuset mer levende, istedenfor å bare snakke om verdier og kultur en gang i året på kick-off i januar.

I tillegg til fysiske gjenstander, er positiv energi fremmet av muligheten til å koble av. Dette gjelder også på arbeidsplassen. Noen bedrifter har en massasjestol, andre har et «time-out rom». 

– Jeg har også sett at arbeidsplasser har yoga på jobb. Mye effektivitet kan hentes ut av slike initiativer. Det gjelder å tenke på de små bitene som kan legge til rette for å få et best mulig resultat.

Tekst: Kristin Skolem