thief 35_cropped_790x776_cropped_450x354.jpg

Selv etter harde tilbakeslag og konkurser, har hun reist seg igjen og gått på med krum hals. Ledernytt har møtt Johansen, og fått ta del i lærdommen hennes fra de forskjellige stadiene av hennes innholdsrike gründerkarriere.

Selvstendighet påkrevet

Vi møter Linda Johansen på kontoret hennes i Hegdehaugsveien, på et møterom mellom slagene.

Johansen forteller at da hun satte seg på flyet til USA som 21-åring, ble hun nødt til å bli sterk og selvstendig. Dette la grunnlaget for hennes senere Karriere.

            ­- Det lærte meg å stå på egne bein. Det var jo ikke internett eller mobil da, vi skrev brev og ringte fra telefonkiosker. Amerika var liksom litt lengre unna den gang. LA er en veldig stor by, med 12 millioner mennesker. Det var ingen offentlig kommunikasjon, så jeg måtte ha bil og kartbok, og fant jeg ikke frem, måtte jeg finne steder å ringe fra. Ingen hjalp meg, så jeg ble veldig selvstendig, fort, forteller Johansen. Hun forteller også at det var spesielt intenst å være en av de første norske glamourmodellene. Hun fikk svært hard medfart i mediene.

            ­- Jeg fikk en knekk i selvtilliten da, men vokste egentlig på det, i ettertid fikk jeg rakere rygg og ble sterkere, forteller hun videre. ­- Det aller viktigste jeg lærte av modelltiden var selvstendighet. Men jeg visste allerede da at det ikke var stedet for meg. Jeg følte meg ikke hjemme der, jeg hadde ingen venner i bransjen og ingenting å snakke med de andre jentene om. Grunnen til at jeg gjorde det så bra, var at jeg kom på tid, spiste sunt, holdt meg unna rus og la meg tidlig. Det var ikke særlig vanlig.

januar-mars 912.jpg

Tilbake i Norge

På nittitallet ble Johansen redaktør for bladene Lek, nye Cocktail og Kontaktforum, og fikk tilnavnet Lek-Linda av avisene.

            ­- I den perioden var det et voldsomt kjør i mediene, det ble veldig mye. Det jeg lærte mest av var vel dette å håndtere media, jeg ble vant til å snakke i offentligheten. I tillegg lærte jeg hvordan bladbransjen funker, om lyssetting og foto og det visuelle. Dette har jeg fått bruk for i produktfotografering senere. Men medietreningen var vel det viktigste. Dessuten lærte jeg noe om meg selv: Å jobbe for andre var helt feil, 9-5 fungerte dårlig med min personlighet, forteller Johansen. Hun forklarer at hun må styre arbeidet sitt selv, hun elsker å ha nye prosjekter på gang hele tiden, og har masse ideer.

            ­- Satte rammer blir som et fengsel. Jeg jobber best når hodet funker, spesielt under press, gjerne helger og kvelder. Jeg er ikke avhengig av andre for å drive meg fremover, men drives av resultater av eget arbeid, og jobber best hjemmefra uten forstyrrelser, sier Johansen. Hun er også heldig å ha evnen til å drive seg selv enda hardere når ting blir vanskelig. Får hun mange «nei», er det som hun får et ekstra gir.

            ­- Det er bra å ha som gründer, men baksiden er at jeg aldri er fornøyd. Det blir aldri raskt nok eller bra nok, det er nok det som driver meg videre. Når jeg når et mål, er jeg langt forbi det allerede i hodet, så det blir aldri noe feiring. Jeg stopper ikke opp og ser på hva jeg får til, sier Johansen ærlig.  ­- Det er jo bra på en måte fordi det er en drivkraft, men dumt fordi det er viktig å kunne være fornøyd, med det jeg leverer og den jeg er, fortsetter hun.

_MG_7285.jpg

Popstjerne og gründer

På midten av nittitallet sang Linda Johansen i gruppa «Hype». Da ingen ville gi ut platen deres, startet hun like godt eget plateselskap, og ga ut seg selv. Nyinnspillingen av låten 'Hands Up', ble en stor hit, og hun turnerte en periode verden rundt med gruppen.

            ­- Det lærte jeg utrolig mye av, å starte et selskap for første gang. Det var så mye å sette seg inn i, jeg måtte låne masse penger og lære alt mulig nytt; om finansiering, regnskap, organisasjoner og regler, produksjon, platetrykking, grafisk design, salg, logistikk og distribusjon.

            ­- Den perioden var veldig morsom, og veldig lærerik. Etter dette startet jeg i utelivsbransjen, forteller Johansen. Hun drev utestedene Gozzip og Galleriet i Oslo, men skjønte etter 1,5 år at det ble helt feil livsstil for henne. Hun forandret nesten personlighet av å jobbe i utelivet, og likte ikke den hun ble. Da hun begynte trene mye og spise sunnere, fant hun plutselig den gode følelsen av å høre til et sted.

            ­- Jeg følte meg hjemme i helse- og treningsverdenen, forteller hun. Siden da har hun blitt i bransjen. Først åpnet hun en hudpleiesalong, på Majorstua, i 2005. Selv forteller hun at hun alltid har hatt problemhud, og vært over snittet interessert i hud, ernæring og pleie. Dette ga henne initiativ og driv til å lære så mye som mulig. Det første halvåret gikk ikke forretningen særlig bra.

            ­- Vi hadde veldig få kunder. Men jeg hadde klokkertro på det vi gjorde, og for å vise folk hvor bra kvalitet vi leverte, ga jeg bort behandlinger gratis til folk jeg visste ville snakke om det på de riktige stedene, forteller Johansen. Det tok nesten et halvt år med stillstand, og så plutselig – bang. Vi fikk hundrevis av nye kunder på en måned! Alle som kom, fortalte at de hadde hørt så mye bra om oss, og fått oss anbefalt av folk de stolte på.

BRIMI_linda-2208.jpg

Kremjobben

 Parallelt utviklet Johansen sitt eget hudpleiemerke. Hun hadde kontakt med et laboratorium i USA, og fikk laget emballasje i Kina. Produksjonen gikk langt fra etter planen.

            ­- Helt i starten kom kremene i store 5-liters plastdunker, og vi kjøpte enkle krukker som vi klistret merket vårt på selv, forteller Johansen. Hun ventet da på at masseproduksjonen skulle bli ferdig, men det var alltid noe som gikk skeis. Plutselig var minstekvantumet steget, den ene produsenten ble forsinket med utviklingen, og alt måtte forhåndsbetales minst ett år i forveien. Situasjonen slet på nervene og finansene.

            ­- I 2008 kom ett og et halvt tonn produkter til Norge. Da hadde vi levd på knekkebrød med smør til hvert eneste måltid – i et par år. Jeg hadde tatt pant i huset til mor og far, og lånt penger av andre familiemedlemmer. Jeg var mye sliten, forteller Johansen. ­- Da varene endelig kom hadde jeg ingen glede av å få dem hjem, da var jeg allerede forbi det og tenkte bare på å få kremene solgt. Dette var i september 2008, og vi husker vel alle hva som var overskriftene hele den måneden; FINANSKRISE! Vi satt med alle varene på lager. Alle lommebøker låste seg, og der sto jeg med kun én liten salong som skulle selge 1,5 tonn varer, sukker Linda Johansen. I tillegg ble alle terapeutene sykmeldt på en gang, og hun måtte avlyse samtlige kundeavtaler.

            ­- Da stod jeg i salongen og grein, for første gang. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg var helt avhengig av hudterapeutene mine for å selge. Det var en lang jul, sier Johansen, og rister litt på hodet.

Vendepunktet

Når Linda Johansen står overfor et problem, får hun ikke ro før det er løst. Hun sover dårlig, og går lange turer i skogen med hunden sin, eller trener, for å tenke bedre. Noen år tidligere hadde hun skrevet og gitt ut selvbiografien «For alles øyne». Denne erfaringen fikk henne antakelig til å tenke litt annerledes om markedsføringen av produktene sine, og hun fikk en idé. Julen 2008 satte hun seg resolutt ned og skrev en hudpleiebok – om hvordan huden aldres, om nye behandlingsmetoder, og hvordan man kunne bruke hennes produkter. Deretter produserte hun den, og ga bort gratis til kunder. Tilsammen 8000 eksemplarer. Etter dette stuntet kom kundene strømmende, de måtte ha produktene hennes.

            ­- Den jula var et godt eksempel på hvordan jeg er skrudd sammen, sier Johansen. ­- Blir jeg presset hardt inn i et hjørne, finner jeg en løsning. Jeg må ihvertfall prøve noe. Står du og stanger og ikke får opp døra, bytt dør! I denne perioden var den største trøsten min å lese om andre som har fått det til. Jeg så at felles for dem alle var at da de trodde at det virkelig gikk til helvete, løsnet det plutselig. Selv innrømmer hun at om hun hadde visst hvor harde de kritiske fem årene skulle være, hadde hun aldri gjort det.

            Vi spør Johansen om hun selv har noen gode råd til nye gründere – lønner det seg for eksempel å være mye eksponert i mediene, og fronte produktene der?

            ­- Du selger ikke mer varer selv om du kommer på tv, sier hun bastant. ­- Jeg trodde i begynnelsen at bare jeg fikk meg selv på skjermen, ville vi selge mer. Det viste seg at folk kjente meg igjen, men de kjøpte ikke varene for det. De kobler ikke det å se meg og etterpå fysisk kjøpe produktene. Den absolutt beste salgsmetoden er 'word of mouth'. Kvalitet og service er det eneste som gjelder! Du er ikke bedre enn ryktet ditt. Leverer du mer enn forventet og bra kvalitet, gir det lojale kunder, understreker hun.

Linda Johansens beste gründertips:

  • Er det noe du ikke kan, lær deg det selv istedet for å leie inn eksterne. Bare fiks det. Det er gøy, og det lønner seg senere. Det er viktig å klare seg selv – ikke regn med hjelp!
  • Står du fast i et problem, gå en tur, tren, og prøv å se det fra en annen vinkel. Løsningen kommer.
  • Ikke gjør det for pengene. Du må elske det du gjør, for pengene kommer nok ikke på lenge.
  • Regel: Ting tar alltid dobbelt så lang tid og koster dobbelt så mye som du tror.
  • Levér bedre kvalitet enn andre, og bedre service – da får du lojale kunder.
  • Sett på skylapper og se kun fremover. Aldri gi opp.

Foto: Linda Johansen Skincare og Svein Brimi                                                                                    

Tekst: Cecilie Mossige