Rasmus Ankersen (Foto: Privat)

Hvordan har en friidrettsklubb som trener på dieselbrente gressbaner i Kingston på Jamaica, lykkes i å vinne hele ni medaljer i sprint i siste OL? Hvorfor kommer 35 av verdens 100 beste kvinnelige golfspillere fra Sydkorea, landet som med sitt ubarmhjertig kalde klima, og skyhøye greenfees, kan skremme vekk de fleste golfspillere?

Hvordan er det mulig at en liten tennisklubb med nedslitte fasiliteter i Moskva, på 10 år har produsert flere toppspillere enn hele USA og Storbritannia til sammen? Hva er årsaken til at en liten etiopisk landsby med 30.000 innbyggere, har skapt en rekke av verdens beste løpere noensinne?

Og hvorfor er det en brasilianer som annenhvert år siden 1993 har stukket av med prisen som verdens beste fotballspiller? Også i næringslivet finnes det eksempler på miljøer som tilsynelatende spytter topputøvere ut på samlebånd.

Hva er hemmeligheten bak disses suksesshistorier, og hvordan får virksomheter, organisasjoner og team mer ut av det de har og det de gjør? Her kan du lese hvordan.

Rasmus Ankersen, dansk performance-coach og forfatter, har studert verdens beste talentmiljøer. Han har søkt å finne svarene på akkurat dette. På Gardemoen, på vei til Singapore, før lansering av sin nye bok, snakket jeg med Rasmus Ankersen om dette - og det som han kaller Gullgruveeffekten.

Jeg traff Rasmus allerede for flere år siden, da vi begge holdt foredrag på en lederkonferanse i Danmark. Vi brenner begge for temaene rundt «talent er overvurdert», «oppskriften på suksess» og svarene på spørsmålet: «Hva er det som gjør de gode best?». Det som blant annet gjør Rasmus så interessant, er at han ikke bare snakker og skriver om dette, men han har faktisk satt seg fore å undersøke dette nærmere.

I seks måneder reiste han verden rundt for å leve og trene i verdens beste elitemiljøer, og knekke koden bak deres masseproduksjon av superutøvere. Resultatet ble presentert i boken "Guldmine-effekten" (gullgruve-effekten), som ble utgitt høsten 2010.

«Mindset» som skaper en gullgruve

Jeg ba Rasmus fortelle om begrepet gullgruveeffekten.

- ”Det er noen år siden jeg oppdaget at de beste sportsutøvere i verden kommer fra de samme små stedene. Jeg fant det ekstremt interessant, og bestemte meg for å reise rundt og besøke dem. Ikke bare vanlig 'desk research'. I seks måneder levde og trente jeg sammen med dem”, forteller Rasmus. Han fortsetter: 

”Det første de fleste mennesker tenker når de hører om gullgruvene, er at hemmeligheten må være en genetisk fordel. De har et supergen som ingen andre har, og derfor utklasser de alle. Problemet med den forklaringen er at de siste 30 års vitenskapelige forskning har vist det motsatte. Det finnes intet bevis for en ”rase-relatert genetisk fordel”. Det betyr ikke at Usain Bolt ikke har talent. Hvis du hadde sendt ham på sjakk-kurs da han var fem år gammel istedet for sprint-trening, hadde vi antakelig ikke fått det samme resultatet”.

”The Great Ages Didn’t Contain More Talent, But They Wasted Less” - Hva betyr dette utsagnet?

- ”Det betyr at det ikke er flere mennesker per 100 innbyggere på Jamaica som kan bli toppsprintere, enn det er per 100 innbyggere i Norge. Forskjellen ligger i at alle de som kan på Jamaica, blir sprintere, blant annet fordi skolene på Jamaica identifiserer sprinttalent på et meget tidlig tidspunkt. I Norge blir de potensielle supersprinterne ikke sprintere, de blir i stedet alpinister, journalister eller it-ingeniører.” Det var T.S. Eliot, den britiske filosofen, som uttalte: ”The Great Ages Didn’t Contain More Talent, But They Wasted Less”. Det fantes ikke plutselig mange flere som ble født med sprinttalent på Jamaica enn alle mulige andre steder, men derimot fantes det noen mennesker som evnet å kapitalisere på det talentet som hele tiden hadde vært der,” forteller Rasmus.

I Kenya (Foto: Privat)

Evnen til å tiltrekke talenter

Hvordan kan man integrere og tilpasse hemmelighetene fra disse gullgruvene, i egne bedrifter og organisasjoner?

- «De seks gullgruvene jeg har besøkt, handler i høy grad om menneskelig kapital. Deres hemmelighet beror på en evne til å identifisere og utvikle talent bedre enn alle andre. Den samme evne er avgjørende i næringslivet. Det er vanskelig å finne en ressurs som er mer verd for en organisasjon, enn dennes evne til å tiltrekke og utvikle de beste medarbeiderne,» forklarer Rasmus.

Det å bli dyktig er ikke en kort sprint, det er en lang marathon

Du har uttalt at ”personer og bedrifter som utfører store ting, vanligvis er preget av en lidenskap for å presse seg gjennom hindringer og utfordringer, og gjøre det som virkelig trengs for å vinne.” Hva legger du i det?

- ”Det er en meget velfundert oppdagelse i vitenskapen, dette at det å bli dyktig ikke er en kort sprint, men en lang marathon. Vi tenker ofte at de som blir de beste er utstyrt med et gudsbenådet talent, og derfor lykkes de. De siste 30 års studier har vist det motsatte. Når vi tror at vi ser gudsbenådet talent, ser vi ofte bare noen som har arbeidet hardere enn alle andre. Forskerne har til og med gitt et overslag på en bestemt mengde trening som kreves for å bli en ekspert innen for sitt felt, de såkalte 10.000 timer (2 timer og 44 minutter hver dag i ti år),” forklarer Rasmus. ”I studier av alt fra fiolinister, til selgere og leger ser man at det er umulig å bli blant de beste uten å ha akkumulert 10.000 timers trening. Det er ikke lett, og det er derfor at de som blir best innehar en motivasjon og en villighet til å trene mer enn de andre,” forklarer Rasmus videre.

Hva er pasjon?

- ”Pasjon er drivkraften til å gjøre det som trengs. Det er noe som betyr så mye for deg at du er villig til å gjøre det gratis. Men pasjon er ikke det samme som lyst. Har du pasjon, gjør du også de riktige tingene, selv om du egentlig ikke har lyst,” forteller Rasmus. ”Det finnes ikke noen universal definisjon av suksess. Problemet er ofte at folk ikke tar stilling til hva som er suksess for dem, og derfor ender de med å løpe etter andres suksesskriterier,” forteller Rasmus videre. ”Jeg tror det finnes to typer pasjon. En god måte å forstå din pasjon på, er å spørre deg selv hva du gjorde da du var 11-12 år, som var så gøy og kult at du mistet fornemmelsen av tid og sted. Jeg tror mange pasjonerte mennesker har en følelse av at de kan spore sin pasjon langt tilbake i sitt livsløp”, forklarer Rasmus.

Har du noen eksempler på det?

- ”Ja, for eksempel skrev jeg selv mine egne aviser og utga dem i nabolaget jeg bodde, da jeg var 11. Jeg coachet også min lillebrors badmintonkamerater, før de spilte turneringer. Disse to tingene er svært tett på det jeg arbeider med i dag,” forteller Rasmus.

Rasmus Ankersen (Foto: Privat)

Du må skape din pasjon

Misforstår folk begrepet ”pasjon” - og kommer pasjon av seg selv?

-”Ja, en av de store misforståelsene er at folk tror at pasjonen en dag kommer dumpende ned i hodet på dem, som et lyn fra himmelen. Slik fungerer ikke spillet. Mange ganger skaper du din egen pasjon,” forteller Rasmus.

Men, hvordan gjør man det?

- ”Du handler deg inn i den. For eksempel har jeg selv en fornemmelse av at jeg kunne være pasjonert for det meste. Så snart jeg dykker ned i et emne, fordyper meg og forsøker å forstå det til bunns, blir det interessant. Jeg får lyst til mer. Jeg har sett mange eksempler på at hvis folk er villige til å investere tid, og angripe noe med den riktige holdningen, så følger pasjonen som et biprodukt av det. De lærer noe nytt, og det skaper appetitt på mer,” forteller Rasmus og sier videre: «Pasjonen kommer dermed ikke til å skje på egen hånd. I stedet må du begynne å handle - engasjere deg og investere selv i det du gjør, og som et resultat av dette vil lidenskapen begynne å strømme. Ofte er det utholdenhet som fremmer lidenskap, ikke den andre veien rundt.»

Kan pasjon ignoreres?

"For et par år siden da jeg skrev "The Gold Mine Effect" møtte jeg Haile Gebrselassie, den tidligere maraton verdensrekord-holderen, og jeg spurte ham hvorfor han hadde så lidenskap for løping. Han fortalte meg: "Jeg begynte å løpe til skolen fordi jeg ikke hadde råd til en sykkel. Jeg innså at jeg var rask, og at det kunne bli min vei ut av fattigdom, og så plutselig begynte jeg å elske det. Jeg innså også at jeg kunne hjelpe andre mennesker ved å løpe fort, og at det var en flott måte å lære hva du kan oppnå hvis du virkelig vil. "

«Hailes svar er interessant fordi det utfordrer den konvensjonelle ideen om hvor lidenskap kommer fra. Vi har en tendens til å snakke om lidenskap som en iboende kilde, som du bare kan finne i hulene dypt inne i ditt hjerte og din sjel. Når du har funnet din lidenskap, vil selvdisiplin og utholdenhet fremstå som et biprodukt. Pasjon er et biprodukt av utholdenhet.»

Utholdenhet skaper lidenskap og pasjon.

-«For eksempel viste en studie utført av psykologen Benjamin Bloom, at av 24 pianister som alle hadde vært finalister i minst en betydelig stor internasjonal konkurranse, hadde samtlige blitt tvunget til å plukke opp sitt instrument og øve tidlig i sine karrierer. Ingen av dem hadde spontant gått bort til et piano og begynt å spille.» forteller Rasmus. ”Det viser at pasjonen ikke slår ned som et lyn. Derimot kryper den langsomt inn under huden på deg. Du handler deg inn i den. Litt etter litt. Alt for mange mennesker sitter passivt og venter på at den dumper ned fra himmelen,” forteller Rasmus.

Rasmus Ankersen (Foto: Privat)

Uten pasjon, ingen suksess!

Betyr dette at du ikke kan bli eksepsjonell innen ditt felt, dersom du ikke har noen pasjon?

”Nei, jeg tror ikke det er mulig uten pasjon. Men, du behøver ikke være født med pasjonen for noe. Pasjonen kan godt utvikles. Du vil aldri bli en av verdens elite i feltet uten det, men husk at elitens lidenskap dukket like fullt opp etter at de hadde spilt instrumentet i en viss tid. Det er ofte slik at de mest fascinerende dybder og nyanser av faget, ikke åpner seg for oss før vi virkelig har absorbert vårt arbeid og dedikert oss, i den grad at vi forstår det og berikes av det», mener Rasmus.

Så man lærer å elske det man gjør? (Ref. Haile Gebrselassie?) Med andre ord: Først må du bestemme deg for å holde ut, og deretter lidenskap vil vokse?

- «Ja, det tror jeg er riktig. Du lykkes med noe og forbedrer deg. Det er kult. Utvikling utskiller dopamin, og på den måten blir det en selv-akselerert spiral. Mer vil ha mer”, forklarer Rasmus.

Har du eksempler på personer som har fulgt sin pasjon og dermed fått suksess?

- "Verden er fylt med eksempler på folk som har mot til å forfølge sin pasjon, og som har lykkes med det. Men, verden er også full av eksempler på folk som har hatt motet til å forfølge sin pasjon, og som ikke lyktes. Pasjon er ingen garanti for at du skaper resultater. Det er derimot en garanti for at du, selv om du ikke vinner og skaper resultater, kan føle at du har vunnet inne i deg selv, og det er i seg selv en seier,” mener Rasmus.


Fem raske:

- Hvorfor er pasjon viktig?

Det gjør deg lykkeligere, og det øker dine sjanser for å bli riktig, riktig dyktig.

- Henger pasjon sammen med suksess?

JA.

- Hvordan, og på hvilken måte?

Er du pasjonert, er du mer villig til å gjøre det som skal til for å få suksess. Det er ingen garanti for suksess, men det er et stort skritt på veien.

- Hva er de viktigste nøklene for å oppnå suksess?

Det er å ha motivasjon sterk nok til å trene 10.000 timer, og til å gjøre det som skal til, også når du ikke har lyst.

- Har du eksempler på personer som har fulgt sin pasjon og fått suksess?

Verden er fylt med eksempler på folk som har mot til å forfølge sin pasjon, og som har lykkes med det.
Men, verden er også full av eksempler på folk som har hatt mot til å prøve, og som ikke lyktes.
Pasjon er ingen garanti for at du skaper resultater. Det er derimot en garanti for at du, selv om du ikke vinner og skaper resultater, føler at du har vunnet inne i deg selv - og det er i seg selv en seier.


Tekst: Benja Stig Fagerland (www.benjastigfagerland.com)


Les også: Fremtidens drivstoff: Kreativitet