Regelverket kan enkelt oppsummeres slik: Høytidsdagene er lovregulert, men hvis du skal ha rett til lønn for helligdagene må dette være fastsatt i tariffavtale eller arbeidsavtale. 

Mange spørsmål om rett til lønn

Sticos opplever gjennom en rekke henvendelser til vår fagsupport at det råder usikkerhet om hvilke regler som gjelder for lønn på helligdager, både hos arbeidsgiver og arbeidstaker. For arbeidsgiver er det særlig viktig å kjenne regelverket, slik at en kan ta stilling til hvilke retningslinjer som gjelder i egen virksomhet. Arbeidsgivere som er i forkant med slike avklaringer slipper oftere diskusjoner rundt dette og sikrer at de ansatte opplever likebehandling og forutberegnelighet. 

Helge og høytidsdager

Som helgedager regnes foruten søndager, 1. og 2. juledag, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag og 1. og 2. pinsedag. 1. og 17. mai er høytidsdager og likestilt med søndager.

Arbeidsmiljølovens regler for søn- og helgedagsarbeid 

Det skal være arbeidsfri fra klokken 1800 dagen før en søndag eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Jul-, påske- og pinseaften skal det være arbeidsfri fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag. Arbeid innenfor disse tidsrom regnes som søndag og helgedagsarbeid. 

Hvis ikke 1. eller 17. mai, regulert i egen lov, faller på en søndag eller helligdag, skal arbeid kvelden før disse dagene ikke regnes som søndags- eller helligdagsarbeid før etter klokken 22.00.

Kun høytidsdager er lovregulert 

Spørsmålet om arbeidstaker har rett til lønn på helligdager er ikke lovregulert. Det er kun retten til lønn på høytidsdagene 1. og 17. mai som er lovregulert. For disse dagene er det fastsatt en egen lov om 1. og 17. mai som høytidsdager, med tilhørende forskrift om lønn. 

Etter loven skal arbeidsgiver betale full lønn disse dagene når de ikke faller på en søndag eller en annen helgedag. Forskriften regulerer hvordan lønnen skal beregnes for timelønte, akkordlønte, dagslønte, skiftarbeidere og fastlønte med provisjon som har fri disse dagene, når man taper retten til full lønn disse dagene og hvilket tillegg man skal ha hvis man blir satt i arbeid. 

Tariffavtale og arbeidsavtale

For de andre helligdagene reguleres arbeidstakers rett til lønn av tariffavtale eller intern avtale. Dersom virksomheten ikke er bundet av tariffavtale, bør spørsmålet reguleres i intern avtale/personalhåndbok eller i arbeidsavtalen.

De ulike tariffavtaler har ulike regler for opptjening av rett til godtgjørelse, hvordan helligdagsgodtgjørelsen beregnes og når man taper rett til godtgjørelse. De som er bundet av tariffavtale må sjekke avtalen for hvilke rettigheter arbeidstakerne har.

De mest vanlige regler er at men opptjener rett til godtgjørelse på helligdag hvis man har hatt sammenhengende ansettelse ved samme bedrift i minst 30 dager forut for helligdagen eller er ansatt senere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Hvis man har rett til godtgjørelse utbetales det antall timer som ville vært arbeidstakerens ordinær arbeidstid vedkommende dag. Lønnsgrunnlaget er enten arbeidstakers egen timelønn eller en gruppevis beregning med gjennomsnittlig timefortjeneste innenfor gruppen. Retten til godtgjørelse tapes normalt ved ulegitimert fravær i forkant og/eller etterkant av helligdagen. 

Arbeid på helligdager

Heller ikke spørsmålet om hvilken lønn arbeidstaker har krav på ved arbeid på helligdager er regulert i lovverket. Hvilken lønn arbeidstaker har krav på må derfor være regulert i tariffavtale eller arbeidsavtale. De ulike tariffavtaler gir også her ulik rett til lønn ved arbeid på en helligdag.

For 1- og 17. mai fremgår det av forskrift om lønn 1. og 17. mai at dersom en ansatt må arbeide disse dagene, skal han ha et tillegg som for arbeid på søndager. Er det ikke fastsatt om han skal ha betalt tillegg for søndager, har han rett til 50 % tillegg til sin gjennomsnittslønn pr time. 

Tekst: Sticos - Kompetansesenteret for regnskap, lønn og personal