FINANSKRISE[1]_cropped_450x315.jpg

Finanskrisen sendte sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder, rokket ved markedsøkonomiens grunnvoller og illustrerte at økonomi og samfunn er uløselig knyttet sammen. Krisen har vist at vi kan ikke bygge et økonomisk samfunn uten et etisk fundament. 

Hvorfor gikk det galt?

Under finanskrisen utnyttet finansaktørene kapitalismen som redskap gjennom strukturerte produktene som var så avanserte at systemets selvregulerende evne kom for sent. Utfordringen var den menneskelige faktor. Man antok at aktørene ville vise etiske reservasjoner der det var nødvendig. Men det moralske fundament sviktet. Man solgte villig gråstein for gull.  Likevel blir det for enkelt å legge alt på grådighet, til det er årsakssammenhengen bak finanskrisen for sammensatt.

Debatten deler seg da også i to hovedleirer:

  • De som mener at krisen primært skyldtes systemiske årsaker, uheldige incentivordninger, og manglende reguleringer.
  • De som mener at dette handler om grådighet, penger, etikk og moral.

Sannheten ligger nok i en kombinasjon av disse synspunktene. Utfordringene blir å få til en debatt som forener perspektivene, unngår overforenklinger, men samtidig klarer å føre moralske betraktninger inn i debatten.

Grunnlaget for verdiskaping

Et hovedproblem under finanskrisen var at finansfolk fikk ture frem uten tilstrekkelig innsikt i grunnleggende verdiskapning og med egen vinning som mål og drivkraft.  Mens finansbransjen omdefinerte kredittpakker og pakket om produktene i obligasjoner, mistet de den egentlige verdien av syne. Mennesker som ikke kunne betjene lånene sine ble til punkter på en dataskjerm, og man glemte hva som lå under punktene.

Bakrusen etter finanskrisen trigget et behov for å sette markedsøkonomien i et etisk perspektiv og diskutere hva slags kvaliteter som skal kjennetegne et godt finans-, forretnings- og samfunnsliv. Å genere profitt er en viktig del av vårt økonomiske system. Vi trenger mangfold, dynamikk, oppfinnsomhet og risikovillighet, men også klassiske dyder som måtehold, ansvar og selverkjennelse.

Et ansvarlig næringsliv

Det er neppe tilfeldig at ansvarlige investeringer og samfunnsansvar har får et oppsving etter finanskrisen.  Her til lands gir det seg blant annet utslag i diskusjonen rundt bonuser og opsjonspakker, fokuset på Oljefondets investeringer, og vektleggingen av ansvarlige leverandørkjeder.

Det er en økende bevissthet om at næringslivet trenger mennesker som er villige til å ta ansvar i kraft av sin rolle, synlighet og påvirkningskraft. Forbrukere og aksjonsgrupper bruker sin makt til å støtte bedrifter som går foran og tar samfunnsansvar, og boikotter virksomheter som opptrer uetisk.

Lang vei å gå

Etter finanskrisen har det vært stilt kritiske spørsmål rundt ansvarsfraskrivelsen blant ledere og bedrifter. Hvem var det som forårsaket krisen, hvem burde ha visst og hvem kunne gjort noe med det?

I kjølevannet av finanskrisen har vi sett en del grelle eksempler som tyder på at de fortsatt er en lang vei å gå:

  •  For de fleste amerikanere står forsikringsselskapet AIG nå for arroganse, inkompetanse og grådighetet etter å ha utbetalt milliardbonuser til egne sjefer, samtidig som selskapet mottok enorme summer i statlige krisepenger
  • Tilliten til finansmarkedene er svekket etter avsløringene om at en rekke storbanker har manipulert interbankrenten og blåst opp resultatene, den såkalt «Liborgate».

Oversikten viser de største bøtene som banker og finansinstitusjoner

 i USA og Storbritannia har blitt ilagt i kjølevannet av Liborgate.

Milliarder kroner

Jun. 2012

Barclay’s

2,4

Des. 2012

UBS

9,9

Feb. 2013

Royal Bank of Scotland

4,1

Sep. 2013

Icap

0,6

Okt. 2013

Radobank

7,0

Jul. 2014

Lloyds

2,4

                   Kilde: DN, The Guardian, Financial Times

For å hindre nye skandaler vil den britiske sentralbanken forandre det britiske bankvesenet ved å innføre vedens strengeste bonusregler. Bonuser skal kunne kreves tilbake syv år etter at de er utbetalt. Den britiske tenketanken ResPublica mener at britiske finansmenn i tillegg bør avgi en ed før de tiltrer stillingene sine. Målet er å oppmuntre bankansatte til å ta større moralsk ansvar.

Hva har vi lært?

Da en journalist i Financial Times spurte sine lesere hvorfor de som jobbet på Wall Street ikke tidligere satte spørsmålstegn ved sikkerheten til produktene de handlet med, bonus- og incentivordningene, var svaret at det aldri hadde vært kultur, tid eller rom for å stille kritiske spørsmål i finansinstitusjonene de jobbet.

En viktig lærdom fra finanskrisen er derfor at systemer, etikk og kultur ikke kan sees uavhengig av hverandre.  Kontrollsystemer og reguleringer er ikke tilstrekkelig for å skape et ansvarlig næringsliv. Vi må også fremme en kultur som gir rom for ulike perspektiver, debatt og refleksjon.  Moralske og etiske betraktninger må ut av auditoriene og inn som en naturlig del av næringslivet.     

LES OGSÅ: HVORDAN SKAPE PRODUKTIV ARBEIDSPLASS!

TEKST: Merete Lütken har 20 års ledererfaring fra helse-, utdannings- og mediebransjen, blant annet som markeds- og kommunikasjonsdirektør/konserndirektør i NRK og Volvat. De siste fjorten årene har hun hatt sentrale styreverv.