Andre mener at CSR bidrar til å bygge gode vekstklynger eller bygger renommé for bedriften. Andre igjen argumenterer med at CSR skaper grunnlag for innovasjon eller bidrar til langsiktig bærekraft. Mange hevder også at CSR er noe som bedriften bør gjøre av etiske grunner – gjerne frontet av lederen personlig. I tillegg påstår noen at CSR er blitt en vanlig praksis som alle bedrifter nå bør følge.

Hittil har ingen testet disse teoriene i forhold til hverandre og dermed mangler vi sikker kunnskap om hva som gjelder. Som et første skritt på veien har vi på BI har gjort en spørreundersøkelse der vi spurte tre grupper: bedriftsledere; studenter og sivilsamfunnsorganisasjoner om hva de mente motiverte bedrifter til å ta samfunnsansvar. Deretter spurte vi dem også om hva de mente burde motivere bedriftene til å ta samfunnsansvar.

Stor enighet

Interessant nok var det stor enighet mellom de tre gruppene, allle tre mente at bedriftene er motivert av omdømme og markedsføring i sitt arbeid med samfunnsansvar. Etikk og bærekraftig utvikling som motivasjonsfaktorer, derimot, er antatt å stå langt ned på listen.

De samme tre gruppene er også enige om at bærekraftighet og etikk burde stå høyest på motivasjonslisten, sammen med omdømme og markedsføring.

Betoningen av renommé som den sterkeste drivkraften for samfunnsansvar i næringslivet gjenspeiler nok den sterke omdømmeorienteringen i moderne næringsliv, parallelt med framveksten av media- og kommunikasjonssamfunnet. Den svakere vektleggingen av etikk som drivkraft kan tas som tegn på at næringslivet i første omgang har adoptert samfunnsansvar av pragmatiske grunner, og forblir “amoralsk” både i egne og befolkningens øyne.

Mot større samfunnsansvar

Enigheten om at bærekraftig utvikling og etiske hensyn likevel burde være sterkere drivere for samfunnsansvar, reflekterer muligens en forventning om nye mer etiske samfunnsorienterte forretningsmodeller og kan være et tegn på en utvikling mot større samfunnsansvar i næringslivet. Det gjenspeiler kanskje også at klimautfordringen forventes å bli tatt mer alvorlig også på bedriftsnivå. At alle tre paneler så entydig også prioriterte langsiktig verdiskaping over kortsiktig profitt som samfunnsansvarsdriver, synes å trekke i samme retning.

En annen og mer kynisk fortolkning er å se det store gapet mellom motivet for bedriftslederes faktiske samfunnsansvar og de motiver som burde styre dem, som et uttrykk for et vedvarende gap mellom idealer og realiteter. Et gap der bedriftene driver CSR for renommébygging, men gjerne også pynter seg med etikk og bærekraft.

Forskningsartikkelen bak:

Caroline D. Ditlev-Simonsen and Atle Midttun:  “What Motivates Managers to Pursue Corporate Responsibility? A Survey among Key Stakeholders”. Corporate Social Responsibility and Environmental Management. 18, 25–38 (2011)

Skribenter: Caroline D Ditlev-Simonsen, senior forsker, og Atle Midttun professor, Handelshøyskolen BI, Senter for Bedriftens Samfunnsansvar