Så vi må spørre, hva er egentlig annerledes med Ystenes' metoder, i forhold til alle disse andre?

­- Vel. Jeg liker egentlig ikke å sammenligne. Vi er alle ulike, uansett: Personlighet, motivasjonen vår, intensjonene....dette kommer til uttrykk på ulike måter.

Ystenes smiler diplomatisk, der vi sitter på en stille kafé med hver vår kopp.

­-  Jeg opplever meg selv som midt mellom de veldig akademiske og de som er selvlærte, forsetter Ystenes.

­ Min akademiske ballast gjør meg faglig forankret og tydelig, men samtidig er jeg opptatt av å praktisere dette, balansere det med erfaringer. Jeg ønsket skrive en bok som var teoretisk enkel å forstå, grundig forankret i forskning, samtidig som den skulle være veldig praktisk. Jeg tror nok at mentaltrening er noe de fleste gjør ubevisst og bevisst hele tiden, dette handler mer om å sette det i system. Prestasjonspsykologi VET vi fungerer, det er forskningsbasert, så det kan ikke sammenlignes med coachingbransjen sånn sett. Jeg vil vi skal ta i bruk det vi vet virker, systematisk. Allikevel, vi er alle forskjellige og trenger forskjellig input. Noen omfavner avspenningsmetoder, noen treningsmetoder. Plukk det som du vet fungerer for akkurat deg, og dropp det du ikke er interessert i, understreker Ystenes.

­- Som akademiker vil jeg vite for sikkert at om jeg skal grave i huet til noen, så skal det være bevist at det virker.

Som datter av en fotballtrener og bedriftsleder, hadde Ystenes fordelen av å få mye av teorien og praksisen inn automatisk. Hun forteller at idrettsutøverne faren var trener til ofte var hjemme hos dem, og hun var mye med begge foreldrene ute på jobb og trening. 

­- Jeg ble veldig fascinert av å se folk utvikle seg. Jeg vokste raskt også fordi jeg fikk være med på voksensamtaler. Det viste seg etterhvert at jeg ikke var særlig interessert i å utøve idrett selv, men mer interessert i selve mentaltreningen.

            Psykologistudiet med spesiale idrettspsykologi, samt målrettet arbeidserfaring i diverse yrker, har over tid gitt Ystenes godt underlag til å starte for seg selv som mental trener for ledere og andre.

­-  Siden jeg var liten har jeg vært veldig opptatt av andre mennesker, av gode relasjoner, av å ta hjelperrollen. Summen av jobbene og ansvaret jeg har fått av de forskjellige lederne mine opp igjennom... alt fra hvordan jeg så faren min og utøverne pushet hverandre på treningen, til hvordan lederne mine håndterte ulike konflikter, hvordan man satte sammen team... alt dette har ført meg frem til der jeg er nå. Mye av dette bruker jeg nå selv med hell, i min egen bedrift med mine ansatte konsulenter.

Så, hvordan hjelper Ystenes' egne metoder henne personlig, i arbeidshverdagen som mental trener? Svaret kommer kontant:

­- Evnen til å jobbe med mål er det aller mest fremtredende verktøyet. Etter dette kommer dialogen med meg selv. Disse to hjelper meg til å resonnere konstruktivt og offensivt, der det er nærliggende å tenke negativt. Slik kan jeg holde fokus, og gjøre knallharde prioriteringer. Alt dette starter ved å spesifisere målene, som for eksempel å få best mulig helse, et bra forhold til familien og lignende. Det er veldig viktig for meg at jeg praktiserer det jeg preker!

cecilie pressebilde[1].jpg

Øvelse fra Ystenes' bok: Kartlegg dine ultimate drømmemål:

Oppgave 1:

Skriv ned dine 5 ultimate drømmemål (innen forskjellige områder av livet), og hvorfor de er viktige for deg.

MINE ULTIMATE DRØMMEMÅL                            HVORFOR ER DE VIKTIGE FOR MEG?

1)

2)

3)

4)

5)

Oppgave 2: For hver drøm skal du sette opp hvilke barrierer og hindringer som kan komme i veien. Dette er en vesentlig del av mental trening. Slik blir du forberedt på hva som eventuelt kan gå galt, og kan derfor på forhånd bestemme deg hvordan du vil håndtere det om det oppstår. Her skal du være kreativ: Tenk igjennom alle mulige hindringer på veien din mot målet, og sett så opp løsningen. Hindringene kommer garantert – spørsmålet er om du er forberedt eller ikke. Den som er best forberedt, er den som vinner!

Oppgave 3: Hva må du forsake på veien mot målene dine?

Hvilke styrker har du i deg og rundt deg, som kan hjelpe deg på veien?

Hvilke formelle og uformelle støttespillere har du rundt deg, som kan hjelpe deg underveis?

Oppgave 4: Avslutt med å sette opp resultatmål og prosessmål:

Ett resultatmål knyttet til hvert drømmemål.

To prosessmål knyttet til hvert resultatmål.

Tips: Dette blir din actionplan, så vær spesifikk, og inkluder tid og datoer. En drøm forblir kun et ønske, dersom man ikke legger en plan for den. Dette målsettingsprogrammet gjør deg i stand til å starte umiddelbart med å jobbe for å nå målene dine. Derfor er det viktig å sette seg både resultat- og prosessmål.

C14B8623 02_cropped_504x393.jpg

Utenfor komfortsonen skjer utviklingen

Av alle punktene og metodene Cecilie Ystenes benytter, syns hun det mest utfordrende er dette med å komme seg ut av komfortsonen. Dette er også noe hun fremhever som viktigst for utvikling.

­- Jeg jobber så mye med metodene mine at jeg jo blir en slags ekspert. Det vanskeligste for meg, er å finne nye arenaer å komme ut av komfortsonen på. Når jeg så kommer i situasjoner jeg ikke har vært så godt forberedt på, er det viktig å dra frem verktøyene mine raskt. Dette må jeg jo stadig minnes på, på nye arenaer. For eksempel, om du går fra å være mellomleder til administrerende; det er som å gå fra å være mosjonist til profesjonell utøver. Jeg har hatt mange nye roller å forholde meg til, som fra å være gründer for et lite eget foretak, til å lede konsulenter. Slike hopp utenfor komfortsonen gir mer empati, og gjør det lettere for meg å forstå hvor lederne kommer fra, når de blir klientene mine. Derfor ser jeg det er viktig å utvikle meg som leder, samtidig som jeg utvikler meg som mentaltrener.

            Hun forteller videre at det er summen av de forskjellige teknikkene som gjør en forskjell i hverdagen.

– Alt fra å puste med magen til å resonnere raskt, skape meg tid, være beslutningsdyktig, visualisere, ha gode rutiner...og godt støtteapparat. Altså ikke en teknikk alene, men jeg bruker det sammen. Dette er ulikt fra situasjon til situasjon, ingen dag er lik. Fellesnevner for alle dagene kan sies å være at det er viktig å holde ekstremt fokus. Jeg merker at det er fort gjort når jeg opplever stress og press at jeg tenker for mye. Dette er verdt å merke seg: I stedet for å gå innover, gå ut, vær bevisst omgivelsene, vær tilstede i øyeblikket og ikke lukk deg inne i deg selv.

Les også: Mentaltrening - tenk som en kriger

kriger.jpg

Hvordan holde fokus under press

­- Når vi opplever press, kjenner vi at vi kan miste kontroll. Det vi vet da, er at under press endres fokuset vårt, forteller Ystenes.

­- De beste i verden – hva slags fokus har de under press? Jo, actionfokus. De er gode på å trene på dette med å gå fra analysefokus til actionorientert fokus. Det beste er å trene på det i hverdagen. Om jeg tar eksempelet fra vår situasjon nå, at jeg blir intervjuet av deg: Får jeg et spørsmål som jeg ikke er forberedt på... feilen jeg kan gjøre da, er å gå innover i meg selv og tenke og tolke, i stedet for å være tilstede, se deg inn i øynene og spørre hva er det egentlig du mener – og slik komme med løsninger. Noe vi alle kan gjøre, er å finne arenaer i hverdagen og øve oss på dette. I tillegg er det bra å kjenne igjen dine tidlige stresstegn, så du blir bevisst at du er stresset. Det kan være at du blir svett i håndflaten, flakker med blikket, klør deg i håret eller lignende. Vet du dette, kan du ta kontroll over stresset, holde fokuset og komme inn i flytsonen.

Nåtidens lederproblemer

Ser man på lederjobben nå kontra for ti år siden, er hovedforskjellen at lederne idag er mye mer pålogget, har Ystenes observert.  Tilgjengeligheten har økt, og lederne må være mer fleksible. Summen av dette kan kjennes som økt press. Cecilie Ystenes mener dagens ledere trenger gode strategier for å få tid.

­  Ledere har generelt mye av disse mentale ferdighetene, de er gode på det de gjør, men trenger sette dette mer i system. Du må skape deg tid til å hvile! Se på det som en del av jobben, så kommer dette til å bli en varig endring. Rutiner er viktig, for både søvn, riktig mat, trening og hvile. Selv trener jeg i arbeidstiden, det er en del av jobben min.

På toppen av dette fremhever Ystenes at det er spesielt viktig å få hjelp.

­- Det er ensomt på toppen – for hvem skal ta vare på lederen? Det er mye snakk om å gjøre medarbeiderne gode, men hvordan gjør vi lederne gode? Bortsett fra å sende dem på kurs, da. Ledere må tørre å sette seg selv på agendaen. Kommunikasjon har to deler; en leder har ansvar for kommunikasjon mot gruppa, men gruppa må også ha ansvar for hva lederen får tilbake. Et selskap må være en samling mennesker som må ville at det skal gå bra. Alle har et ansvar, også for lederen sin.

            Hun ser også at ledere kan bli flinkere på å la andre ta ansvaret for å dra gruppa litt, og delegere vekk forskjellige deler.

­- Man må kunne slippe å dra hele lasset absolutt hele tiden. De lederne som holder seg på topp i titalls år, er de som lar andre slippe til, som ber om hjelp, og tør å la dem som er bedre enn seg selv komme til.

c1_cropped_650x513.jpg

Viktige tips til dagens ledere:

­­- Mental trening kan bli sett på som litt følelseskaldt og ego, men husk å ta med følelsene også! Blir man så rå i hodet at man stadig øker prestasjonene, skapes også distanse til egne følelser. Får du det ikke ut, altså at du ikke dealer med følelsene underveis, kan det for å sette det på spissen, over tid vippe over til et potensielt post-traumatisk stress-syndrom. Selv kunne jeg tidligere merke at jeg etter mye jobbing under press, nesten mistet empatien, fordi jeg hele tiden var i gang. Det å styre emosjonene er bedre enn å ta dem vekk – dette vet jeg er lurt, for jeg har selv erfart det. Vis følelser i hele spekteret: Ikke bare glede, temperament og frustrasjon, men også at du er skuffa og lei deg. Slik blir du sett på som litt mer menneskelig, og du får mer support.

Godt eksempel: Anita Krohn Traaseth. Å vise et spekter av følelser kan lett gå hånd i hånd med å bli sett på som sterk, handlekraftig og tydelig.

­- Skiller du som leder deg ut fra resten av bedriften, som at du er kvinne i mannsdominert miljø, brun blant bare hvite, religiøs blant ateister, ung og nyutdannet blant bare godt voksne og erfarne? Holdt hardt på identiteten din, og ikke begynn å late som om du er noe du ikke er. Vær ekstremt tro mot deg selv, ha kompasset ditt på plass, men vær samtidig ydmyk for andres syn. Slik vil du over tid skape tillit – folk vet hvem du er og akkurat hvor de har deg, du får kredibilitet og respekt. Skifter du derimot etter vindretningen, og prøver tilpasse deg andres forventninger, skapes usikkerhet og du mister autoritet.

Les også: Sammenheng mellom god ledelse og de ansattes helse?

helse.jpg

«Mental Styrketrening» er den praktiske, forskningsbaserte boken Cecilie Ystenes nylig har gitt ut. Hovedpunktene hun tar for seg kan sammenfattes slik:

Innledning: Hvorfor bør du også jobbe med mental trening? Enkle øvelser til å sjekke om du er fornøyd med der du er i livet – på ulike områder.

Forside MentalStyrketrening.jpgDel 1: Grunnmuren din. Grunnmur = Filosofi + Målsetting.

Grunnmuren din er det du tror på, det som guider deg dit du vil. Den forteller deg hvordan du skal kommunisere, og styrer hele atferden din. Har du grunnmuren din på plass, har du et kompass å styre etter når du skal velge en vei fremover, og ta forskjellige valg.

Del 2: Rå verktøy. Mentale ferdigheter og mentale teknikker. Her får du en rekke forskjellige øvelser og redskaper til å ta kontroll over tankene dine, bygge opp selvtillit, mestre stress og øve deg på å takle uforutsette situasjoner.

Del 3: Rå styrkekilder. Hvordan setter du det hele i system – gjennom gode rutiner, nok søvn, godt kosthold og fysisk aktivitet. Hvordan øke potensialet ditt til å ta gode beslutninger – alene og i team. Utfordre deg selv: Følg Ystenes' 12-ukersprogram.

TEKST:  Cecilie Mossige FOTO: Ingar Næss, studiof2.no og Aschehoug

MENTALTRENING - bli best på mentaltrening

mental.jpg