Ikke gi opp - men vær klar til å endre kurs

Vibeke Fængsrud hadde med andre ord ikke det beste utgangspunktet for å starte et selskap som driver med privatundervisning i matematikk. Da hun begynte på matematikkstudiet på Blindern kunne hun ikke engang brøk. Ikke desto mindre startet hun opp selskapet House of Math AS i 2006 og har i dag 100 ansatte. Selv er hun i ferd med å avslutte en mastergrad i matematikk på lektorprogrammet ved UiO, og hennes uttrykte mål er å gjøre Norge til en realfagnasjon. Samtidig har hun skrevet flere bøker i matematikk, syv bøker for videregående skole, en teoribok for hele ungdomsskolen og tre nye bøker for grunnskolen. Totalt har hun gitt ut 27 titler, elleve bøker, ni kompendier og syv hefter. Hun har også startet sitt eget forlag, House of Math Publishing for å få hjelpemidlene ut til elevene så raskt som mulig. 39-åringen fra Ammerud i Oslo forteller at livet har lært henne å lete etter nye muligheter når ting ikke går som planlagt.

- Jeg ble kastet ut av kjæresten til pappa da jeg var 16 år. Det var hun eller meg, under samme tak skulle vi ikke bo. Da går det jo heller ikke så kjempebra på skolen. Det var mye som skjedde og det var om å gjøre å holde fokus. Hvis du ikke jobber med matematikken, så kommer du raskt på etterskudd. Matematikkresultatene er ofte en god indikator på arbeidsinnsats.

- Læreren sa til meg i klasserommet at jeg var så dårlig at jeg burde dumpe. Da stod jeg overfor et valg. Hvem skulle jeg være og hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne gå ut i skolegården og gråte og fortelle alle de andre elevene hva slags lærer jeg hadde eller jeg kunne si til meg selv: hva i alle dager har jeg gjort for å bringe en lærer så langt ut på glattisen. Jeg valgte å gå til rektor og fortalte at læreren mente jeg burde dumpe, så jeg dumpet og begynte på kunst-, språk- og kulturlinjen. For meg ble det en sjanse til å få begynne på nytt med blanke ark. Jeg ser ikke på motstand som tap eller nederlag, men som nye muligheter til å gjøre ting bedre. Går ikke den opprinnelige planen, så legger jeg en ny plan.

- Det var ekstremt ydmykende, men jeg opplevde det faktisk som en mulighet. Alle har jo lyst til å være gode på skolen, det definerer hele livet. Det er ingen som går rundt og sier det motsatte. Innerst inne, når man er alene i mørket så tenker nok de fleste at det hadde vært fint å få det til. Det har noe med selvfølelsen og selvbildet å gjøre.

Oslo-gründeren forteller hvordan det etter hvert gikk opp for henne at hun trengte en utdanning. Hun hadde gode karakterer i mange fag, men valgte likevel paradoksalt nok å begynne med matematikkstudier på Blindern. Før det jobbet hun.

- Jeg begynte å jobbe som Key Account Management, hvilket blant annet innebar å kontakte annonsører via telefonen, men det gikk ikke så bra. Jeg fikk så mye kjeft fra annonsørene og da skjønte jeg for alvor at utdanning var veien å gå. Det var egentlig bare en ting jeg hadde lyst til, og det var matte.

- Jeg begynte på matematikkstudiet da jeg var 23 år gammel og søkte meg inn på Blindern. Det var et åpent studium, det var veldig greit og selv med den bakgrunnen jeg hadde, så kom jeg inn. Det var ingen som ville studere matematikk den gangen. Jeg begynte altså der og det ble en heidundrende opptur. Jeg dro på forelesning i Kalkulus og skjønte alt. Jeg hadde en av landets beste forelesere i faget. Det virket veldig enkelt og forståelig når jeg hørte på, men når jeg skulle prøve å gjøre det samme selv, så ble det vanskeligere. Jeg kunne blant annet ikke brøk. Da tok jeg en god gammeldags finte og begynte opphentingen. Jeg måtte begynne med grunnleggende matematikk, med tall-linjen og gangetabellen. Jeg jobbet beinhardt og regnet mye hjemme, for det var et voldsomt sprang fram til matematikken på universitetet. Det ble noen ordentlig tunge og tøffe tak og det var virkelig slitsomt, men jeg tenkte aldri på å gi meg.

- Det å gi opp oppfatter jeg kanskje litt annerledes enn folk flest. Jeg endrer kurs eller justerer tempoet og arbeider annerledes for å nå fram til målet, en form for rekalibrering. Jeg tror det handler om at jeg ser på livet som flytende, noen ganger er bølgene store og andre ganger er det blikk på sjøen. Det er bare om å gjøre å sette de seilene man trenger for å ankomme den havnen man sikter på.

- Som da jeg et par år inn i studiene begynte å bygge opp House of Math. Da ble det ikke akkurat sykt mye tid til studier. Jeg jobber ofte fra klokken åtte om morgenen til to om natten.

Vibeke Fængsrud mener hennes innstilling til sin egen motgang er noe som både næringslivsledere og gründere kan lære av. Først og fremst skal man ikke ta motgang som et nederlag, men noe som kan hjelpe en til å finne nye muligheter og løsninger. Man skal aldri gi opp, men man kan endre kurs eller hastighet og forsøke å nå målet på en annen måte. Det er ingen skam i å skrote en idé for å gi rom til en ny. Det handler om hvilket perspektiv man velger å ha når det butter imot.

- Man må vurdere hvordan man velger å se på ting. Jeg opplevde det som skjedde på skolen som en ny mulighet. Et slikt perspektiv har åpnet mange dører til spennende muligheter.

- Man må slutte å bedømme hendelser som feil eller mislykket og skal ikke være rask til å trekke slutningen at vi prøvde, men det gikk ikke. Det er mye bedre å snu tankegangen og i stedet tenke: Dette gikk ikke som planlagt, det må vi lære av. Hvor gikk det galt? Hvorfor gikk det galt? Da må vi rekalibrere og prøve på en annen måte. Det at noe ikke går som planlagt betyr ikke at det er mislykket. Da prøver man i stedet en annen vei. Man bør ta lærdom av det som er bakover, men fokusere framover.

- I en stadig digitalisert hverdag er det mange som mister jobbene sine og må omskoleres. Kompetanseområdene endres og vi må alle være åpne for å sette oss på skolebenken igjen for å henge med på det skiftet som vi står midt oppi. Det krever store omstillinger, stor innsats fra arbeidsstokken og stiller store krav til ledelsen.

- Vi må ikke glemme menneskene når digitaliseringstsunamien nå ruller for alvor inn over oss. Digitalisering er kjempeviktig og noe av det som må til for å lykkes i dag, men tenk også på kollegene man har og ta vare på miljøet og trivselen i hverdagen.

Fængsrud er opptatt av ærlighet og realisme og påpeker at ingen er tjent med at man fornekter en vanskelig situasjon eller unnlater å se de negative konsekvensene av de valgene man gjør. Det er om å gjøre å ha styrke til å se sannheten i øynene.

- Jeg er dønn ærlig med meg selv. Sannheten er ikke noe å være redd for. Det er tross alt den eneste måten man kan gå ut og gjøre noe med den om man ikke liker bildet slik det er.

- Det er viktig å få med det å tørre å angripe sannheten. Dette ser ikke pent ut, og hva gjør vi med det? Vi må analysere problemet og ta tak i det. Confirmation bias forteller oss at vi lettere legger merke til de tingene som bekrefter det verdenssynet vi allerede har, fremfor å lete etter de tingene som motbeviser oppfatningen vi sitter med. Dette er uheldig, og potensielt farlig, da vi så dann kan ende opp med å fornekte kritiske situasjoner om hvor vi står og hva som er de reelle implikasjonene. Vi må sette et realistisk bilde, det er helt nødvendig for å løse utfordringene.

- Måten informasjon pakkes inn er avgjørende for oppfatningen og dermed definerer handlingsrommet. Hvis jeg sier at det er 90 prosent sjanse for at du overlever, så virker det positivt, men hvis jeg sier at det er 10 prosent sjanse for at du dør, så virker det mer skremmende. Identisk informasjon kan pakkes inn på ulike måter, hvilket gir ulike perspektiver, som igjen legger sentrale føringer på hvor ferden går videre.

- Vi må åpne perspektivet og se mulighetene. Min far fortalte meg ofte om skoselgeren som kom til Afrika og straks sendte telegram hjem: Jeg reiser tilbake, det er ingen som bruker sko her. En annen skoselger gjorde samme observasjon og sendte telegram hjem: Send masse sko, ingen har dem, her finnes kjempemuligheter.

- Perspektivet vi velger å anlegge avgjør hvilke muligheter som ligger i situasjonen. Perspektivet er det aller viktigste. Utvkling skjer der vi ser muligheter når begrensninger kan virke mer naturlig. Det handler om å komme videre.

- Jeg har alltid vært keen på utvikling og koser meg med konsekvensene som følger av det, selv om sjøen underveis kan være noe overveldende. Det er en av mine store gleder i livet, jeg har lyst til å være med og utvikle og utforske – være nysgjerrig på hva som finnes der ute.

Noen konkrete råd:

• Motgang betyr ikke at noe er mislykket. Rekalibrer og prøv igjen på en annen måte eller i et annet tempo.
• Hvis du snubler i første omgang, så ta det som nyttig lærdom.
• Se framover mot målet og fokuser på jobben som skal gjøres, ikke at det gikk galt forrige gang. Historien får du gjort fint lite med.
• Digitalisering er uhyre viktig for å bevare konkurranseevnen, men husk å ta vare på menneskene underveis – «culture is key». Folk har lyst til å gjøre en innsats et sted der de trives.
• Vær ærlig med deg selv og med bedriften. Vær bevisst confirmation bias. Ingen er tjent med å fornekte den faktiske situasjon – Angrip sannheten, analyser problemet og finn løsninger.
• Vær påpasselig med perspektivet som presenteres, det legger sterke føringer for det som følger.

TEKST: STEINAR SUND                  FOTO: JENS BREDBERG OG ISTOCK.COM