Arbeidstakere som bryter med tradisjonelle kjønnsroller blir oftere deprimerte og psykisk utmattede, i følge en australsk studie av over 60 000 heltidsansatte.

Mye overtid, overkvalifikasjon og høyt press på jobben gjør at nesten fem prosent av alle arbeidstakere er psykisk utmattede. Blant selgere var tallene enda høyere.
- Psykiske lidelser er svært ofte ignorert i bedrifters evalueringer av de ansattes helse og velvære. Dette fører til store økonomiske tap for bedrifter, sier professor Michael F. Hilton, som ledet studien ved University of Queensland, til forskning.no.
 
Selgere mest utsatt
Over 60 000 arbeidstakere ved 58 australske bedrifter fylte ut et såkalt Kessler 6-spørreskjema, hvor de ble spurt om hvor ofte de følte seg triste, nervøse, håpløse og så videre.
Skjemaet brukes over hele verden til å evaluere psykisk utmattelse og Hilton foreslår at deler av det blir brukt av arbeidsgivere for å vurdere arbeidstakeres psykiske helse.
- Vi må få på plass systemer for å evaluere disse forholdene, slik at arbeidsgivere kan sette i gang behandlingstilbud for sine ansatte, sier Hilton.
Totalt var 4,5 prosent av alle de spurte alvorlig psykisk utmattet. I tillegg var 9,6 prosent moderat psykisk utmattet – noe som kan indikere en mulig psykisk lidelse.
Selgere var mest utsatt - 5,6 prosent av menn og 7,5 prosent av kvinner i salgsyrket ble regnet som deprimerte. Arbeidstakere som var forventet å jobbe opptil 60 timer i uka var også i risikosonen.
Folk må ta mer ansvar
Hilton sier at arbeidsgivere må bli mer realistiske når det gjelder antall timer de forventer at ansatte skal jobbe. Dette er spesielt viktig i sektorer som finans, hvor arbeidstakere forventes å jobbe 60-70 timer i uka.
 
- Dette betyr ikke at folk ikke skal jobbe overtid, for det er som oftest et valg som arbeidstaker selv tar. Problemet er de høye forventningene fra arbeidsgiver, sier Hilton.
På den annen side må også ansatte ta mer ansvar for seg selv, sier Hilton. Psykisk utmattede jobber også mer enn andre. Det er en ond sirkel som fører til mer og mer jobbing, sier han.
- Arbeidstakere som sliter med psykisk utmattelser bruker lenger tid på å utføre arbeidsoppgaver og vil derfor jobbe lengre dager for å dekke over dette.
Hvis tilstanden deres ikke behandles, kan de i verste fall bli utbrente og langtidssykemeldte eller uføre.
 
Arbeidsgivere må derfor spørre seg selv om hvorfor noen ansatte velger å jobbe mye lenger enn andre. Kanskje er det fordi de er psykisk utmattede, sier Hilton.
Kjønnsroller svært viktig
Arbeidstakere som bryter med de tradisjonelle kjønnsrollene, som for eksempel kvinner i byggebransjen og ingeniøryrker og menn i butikk- administrasjonsyrker, var også sterkt utsatt.
- Det er ikke godt å si hvorfor det er slik at arbeidstakere som bryter med de tradisjonelle kjønnsrollene er mer utsatt for psykiske lidelser.
Kvinner i byggebransjen og mannlige sykepleiere rammes ofte av depresjoner og psykisk utmattelse. Å bryte med de tradisjonelle kjønnsmønstrene fører til flere psykiske lidelser, i følge den australske studien.
For mye overtid er usunt
En liknende studie gjort ved Universitetet i Bergen bekrefter at arbeidstakere har større sjanse for depresjoner og angst jo mer de jobber.
Denne studien var basert på den store Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK), som ble foretatt mellom 1997 og 1998, hvor over 18 000 menn og kvinner født mellom 1953 og 1957 fylte ut et omfattende spørreskjema etterfulgt av en helseundersøkelse.
I følge undersøkelsen i Hordaland var de som jobbet mye overtid også mindre fysisk aktive i fritiden enn andre, og kvinner med mye overtidsjobbing hadde høyere vekt enn gjennomsnittet.
Tiltak må fokuseres
Den australske studien slår fast at 4,5 prosent av alle fulltidsansatte er rammet av alvorlig psykologisk stress og utmattelse. Under 80 prosent av disse er under noen form for behandling.
Forskerne oppfordrer derfor arbeidsgivere til å fokusere helseressurser mot en vanlig, svært svekkende og stort sett ubehandlet gruppe som i høy grad reduserer en bedrifts produktivitet.
Som ellers i samfunnet er det de med lavest utdannelse som oftest lider av depresjoner og angst.
Men den australske studien slår også fast at de med mastergrad eller høyere utdannelse også ofte har mentale lidelser. En forklaring på dette kan være at de med høyere utdannelse føler at de har for enkelt arbeid, noe som kan føre til psykisk stress.
Økonomiske konsekvenser
- Vi har snakket med bedriftslederne i selskapene vi har undersøkt og samtlige virker svært overrasket over de høye tallene vi har avdekket, sier Hilton.
- Mange firmaer har etterlyst videre studier som ser på de økonomiske konsekvensene. Vi holder nå på med videre undersøkelser hvor vi prøver å finne ut hva psykiske lidelser på arbeidsplassen betyr økonomisk for en bedrift.
De foreløpige tallene våre viser at behandling av arbeidstakere er veldig lukrativt og at en investering i behandling og forebygging kan gi femdobbel avkastning, sier Hilton til forskning.no.
 
 
Av Bjørnar Kjenslie, kilde forskning.no