Et av de vanligste eksemplene vi har på etablerte vaner er opplevelsen av at alt haster

Enkelte har over tid beveget seg vekk fra refleksjon og bevissthet rundt sin totalsituasjon og handler isteden basert på oppdukkende gjøremål. Dette gjør det vanskeligere å prioritere og benytte tiden sin optimalt. Opplevelsen som forsterkes blir at alle gjøremål som dukker opp må løses umiddelbart og skaper dermed uoverskuelighet og stress. Ofte handler dette om at gjøremålenes kontekst og formål er uklart.

I underkant av halvparten av adferden vår i hverdagen opplever vi som bevisste valg. I virkeligheten er dette vaner

Vaner består av en hel rekke atferder som iverksettes av en trigger. Dermed er vanens syklus i gang. Hvordan vi erfarer denne adferden gir oss en følelsesmessig referanse. Denne referansen vil vi hente opp igjen neste gang vi står i en tilsvarende situasjon, og gjentagelsen blir til en ferdighet. Vi er sjeldent bevisst dette mønsteret, det er den ubevisste delen av oss som handler.

90 prosent av adferden vår går på autopilot. Vi har 1000 vis av vaner

En vi sjelden er bevisst er den kognitive aktiviteten, nemlig vår tolkning av en situasjon i henhold til hva det betyr for oss og hvordan det passer inn i min virkelighet. Disse vanene er absolutt relevante da den kronisk påvirker hvordan vi individuelt tolker verden på.

En vane er en tillært adferd og det er mange faktorer som er med på å skape en vane. Noen av de kan være omgivelsene som påvirker. Rent fysisk som omgivelsene på arbeidsplassen eller sosiale omgivelser, arbeidsmiljø. Det kan være relasjonelt, vårt forhold til kollegaer eller hvilket yrke en har. Selvbilde, selvtillit og tankemønster påvirker også vanene som blir etablert.

For å forstå vanens kraft må vi forstå menneskets grunnleggende drifter og behov

Veldig forenklet kan vi si at dette styres av to grunnleggende frykter. Frykten for utilstrekkelighet og frykten for manglende tilhørighet. I hverdagen møter vi dette i form av å ha det godt, behagelig og oppleve å mestre og være tilstrekkelige. Den andre siden er behovet for tilhørighet, bli likt og være en del av noe.

Hjernen er «kommandosentralen»

Den styrer bevisste og ubevisste tanker, følelser og handlinger. Hvordan tankemønstre vi etablerer, hvilke følelser vi opplever og hva vi faktisk gjør i forskjellige situasjoner blir våre erfaringer. Å predikere sannsynlig fremtidig adferd vil vi gjøre ved å se på tidligere erfaringer. Og hvorfor det? Forskningen forteller oss at hjernen vil spare energi. Nye opplevelser og erfaringer vil skape baner i hjernen slik at de elektroniske impulsene med minst mulig motstand kan bevege seg. For hver nye situasjon vi møter på vil nye forbindelser skapes, og jo oftere vi har samme handlingsmønster som tidligere vil disse banene bli sterkere. Tenker man hjerneaktivitet som en ferdighet kan man si at enkelte blir flinke på å prosessere negative tanker og andre blir flinke på å prosessere positive tanker. Med andre ord så vil «ferdigheten» vi har etablert koste mindre energi og vi vil sannsynligvis handle på samme måte igjen.

Vi kan sammenligne dette som rennende vann. Vi følger de elvene som er etablerte, og søker den minste motstands vei. Når en «bekk» har oppstått vil den bli dypere og bredere jo mer vann som strømmer på.

Vanesykluser:

Bevissthet rundt vaner oppstår gjerne når det er noen uheldige utfall som gjentar seg. Vi tenderer til å huske de hendelsene som skaper følelser, slik som sinne, irritasjon, redsel, ydmykelse og fokuserer dermed vår tankevirksomhet rundt nettopp disse hendelsene. Nettopp reaksjonsmønstre eller vaner i disse situasjonene isolert sett er meget vanskelig å endre. Når vi observerer vaner eller gjentatte reaksjonsmønstre pleier vi ofte å identifisere «vanesyklusen». Med dette mener vi at hendelsen vi husker som oftest er et ledd i en kjedereaksjon. Hensikten med å identifiserer hele kjeden er for å kjenne igjen hvor vi kan gjøre endringer uten at det koster oss for mye, men fortsatt gir stor effekt på selve hendelsen. Mange vaner er bra for oss og gir energi, andre er mindre bra og stjeler energi.

Når vi jobber med endring eller forankring av vaner fokuserer vi på:

  1. Hold hele syklusen intakt. Ved opprettholdelse av vaner som yter deg tjenester og virker for deg.

«Jeg hadde flaks i dag. Reiste tilfeldigvis innom en kunde for å sjekke status og lufte muligheten for mer salg. Regnet egentlig med at ingen var der siden det er vinterferie, men der tok jeg feil. Flaks for meg så var mine kontakter der og de hadde mye bedre tid enn vanlig. Jeg fikk landet en av årets beste avtaler og styrket forholdet til kunden og det på vei hjem fra jobb, på vei til vinterferie».

Tanke eksperiment 1: Beskriv vanesyklusen til vedkommende. Hva mener du er de første avgjørende elementene? Hvordan bør vedkommende jobbe for å forankre disse?

Gjør Brudd tidligst mulig i syklusen. Ved vaner som virker imot deg og plasserer deg i situasjoner som vanligvis gir deg et uønsket utfall.

Nei nå er det nok. Nå har Espen ødelagt ledermøtet igjen. Hver eneste gang han åpner munnen så dreper han enten alt engasjement eller så avsporer han fullstendig fra de temaene vi diskuterer. Faktisk så er det bedre å ikke ha møter i det hele tatt enn å kaste bort tiden vår ved at han er tilstede. Disse møtene er meningsløse.

Tanke eksperiment 2: Beskriv vanesyklusen til vedkommende. Hva mener du er de første avgjørende elementene? Hvordan kan man gjøre et brudd tidligst mulig i denne syklusen?

Tanke eksperiment 3: Tenk gjennom din arbeidshverdag. Bevisstgjør deg selv på en vane som gagner deg, og en som du vil endre. Så identifiser vanesyklusen. Syklusen bør helst inneholde 4-5 elementer for å bli konkret nok til å forsterke eller eliminere.

Avslutningsvis vil vi gi en liten påminnelse. Husk at måten vi kommuniserer hendelser og opplevelser på er med på å forsterke vaner.

Hvordan ville du ha svart på spørsmålet: Er det noen her som har litt tid til overs? :)

  • Om forfatterne:

    Gaute Fisknes er CEO at Greystone AS. 

    Tommy Fjeldheim er norsk forfatter og tidligere elitesoldat gjennom flere år.

    Foto: Hilde Brevig