Inkluderende lederskap - kunsten å lede

Publikum venter spent på neste kamp, spillerne vil vise hva de kan prestere og Marit gjør sitt beste for å tilrettelegge for fremragende prestasjoner og resultater. Det er denne tilretteleggingen vi har vært nysgjerrige på. Hvordan gjør hun det? Hvorfor fikk hun prisen «Kunsten å lede»?

Bakenfor teppet, i garderoben eller på vei hjem fra en tøff match med fulle forventninger fra alle kanter, hva er det da som holder alt gående? Hva er det som får et team av ulike spillere til å samhandle på en måte som gang på gang leverer toppresultater?

Marit innrømmer at hun er et konkurransemenneske. Hun fant og finner fortsatt motivasjon i høye ambisjoner, prestasjonsutvikling og toppresultat. Hun ser forventningsfullt mot fremtiden der internasjonale muligheter stiller krav til nye prestasjoner. Det er også noe mer som motiverer Marit: hun blir motivert av å lykkes sammen med andre. Hun blir motivert av at norske utøvere vil kjempe om medaljer i internasjonale mesterskap. På Olympiatoppen er det energiske medarbeidere og kolleger. Fellesskapet og tilhørigheten til et sosialt og faglig miljø der kunnskapsdeling står sentralt, betyr mye. Hun har alltid trivdes i trenerrollen der hun får være med i hele utviklingsprosessen til en spiller på et personlig og faglig nivå.

Vi spør Marit om hun har dratt nytte av utdannelsen som lærer og de pedagogiske fagene, og hvordan hun har utviklet egen kompetanse. Hun sier at læring og utvikling interesserte henne tidlig, og gjorde at hun valgte utdannelsen som lærer. Læring og utvikling har vært sentralt hele veien i arbeidet som topptrener også. Det er en kontinuerlig prosess med evaluering av arbeidet som gjøres både på individ- og lagsnivå, og en stadig jakt mot å optimalisere arbeidsprosesser og forbedre prestasjoner. Det har også vært viktig at hun selv har vært aktiv håndballspiller, og tok trenerutdanningen i Norges Håndballforbund. Etter hvert har hun utviklet større psykologisk innsikt, tålmodighet, og økt nysgjerrighet for å stimulere ressurser i den enkelte spiller. Hun har også fått tilgang til kompetanse hun trengte i fagmiljøet rundt seg.

I 2008 fikk du prisen «Kunsten å lede» for blant annet inkluderende lederskap, der HR Norge anerkjente overføringsverdien av godt lederskap fra idrett til arbeidsliv. I et tidligere intervju i den forbindelse sier du noe om at du også krever mye av hver enkelt. Hvordan vil du selv definere «inkluderende lederskap» og hvilke former for samarbeid det krever av oss?

Det handler veldig mye om å forplikte den enkelte og involvere spilleren i alt som angår dem. Den personlige og individuelle oppfølgningen er avgjørende, samtidig som vi snakker om hva som skal oppnås i fellesskap. Det handler om individuelle kvalifikasjoner brukt sammen for å nå felles mål.

Inkluderende lederskap handler også om å se hele mennesket, og kunne oppfatte den totale situasjonen, å se hele bildet. Det er fort gjort å konkludere. Man må være oppriktig interessert i, og nysgjerrig på hva som er viktig for den enkelte og kartlegge personlige motivasjonskilder. Det er ulike behov. Noen er mer selvgående enn andre. Det er viktig å ha respekt for at mennesker har ulike behov. Det kan være stengsler på veien som det er hensiktsmessig å rydde opp i. Det er viktig å finne ut hvordan den enkelte ser på seg selv, og om det er et realistisk selvbilde. Hva synes den enkelte selv? Hvilket ståsted har de? Det kan være begrensede tankesett eller fokus på negative sider, eller det kan være overdrevne oppfatninger. Da trengs det en ærlig vurdering og justering. Det beste er hvis man får den andre til å se det selv, ved å snakke åpent om tema. Det å trene på økt selvinnsikt og ta eierskap til egen utvikling, er ofte veldig utviklende. Når vi greier å skape en god tilbakemeldingskultur med rom for dialog med den enkelte, og dialog spillerne seg imellom, får vi ofte en økt trygghet og bedre samarbeidsklima. Vi legger opp til kunnskapsdeling og kommunikasjon. Dette er nøkler til innsikt som vi bygger de neste prioriteringene på. Jeg hadde ikke kunnet ledet frem til resultatene uten den omfattende inkluderingen. Inkluderende lederskap handler om teamarbeid der man er opptatt av ressursene og potensialet som finnes i hver enkelt, forsterke det som er bra for å bruke mer av det, pluss styrke selvtillit for videre utvikling og forbedring.

• Det er fort gjort å konkludere ufullstendig hvis vi bare ser på delene av et menneske. Man må som en inkluderende leder åpne opp for helheten ved mennesket og være oppriktig nysgjerrig på hva som befinner seg av talent og potensial i hver enkelt.

Inkludering og involvering i aktiviteter og oppgaver skaper mestring, trygghet og selvtillit. Denne basisen skaper igjen en selvstendighet og evne til å prestere mer.

Det er sjelden man kan kommunisere og samarbeide for mye med noen. Samarbeid og kommunikasjon, samhandlingen, trengs kontinuerlig innenfor et lagspill. Den uformelle praten og små samtaler i hverdagen er like viktig som systematisert oppfølgning. Tydelig verdsetting av hva som er bra, ofte, gir økt energi og pågangsmot. Denne forsterkningen er viktig. Sammen med erfaringer av mestring, skapes en fornyet selvtillit og evne til forbedring som igjen leverer nye prestasjoner og resultater.

En god huskeregel er: forsterke, forbedre, fornye

Prestasjonsutvikling i toppidrett innebærer mange ulike fagområder. I sin rolle som coach i Olympiatoppen, samarbeider Marit med ulike fagpersoner. Det samme gjør ulike landslagssjefer. For eksempel er idrettspsykologi, ernæring, helse, ulike trengingsfag tett inn i ulike landslag.  Olympiatoppen er et kompetansesenter og en møteplass for ulike landslag med jevnlig kunnskapsdeling og erfaringsutveksling. Breivik har vært hovedcoach for lagspillidretter i Olympiatoppen siden 2009, assisterende toppidrettssjef siden 2011 og ble høsten 2015 sommeridrettssjef/assisterende toppidrettssjef. Nå rettes blikket mot Rio 2016 med olympiske leker og paralympiske leker for norske medaljehåp.

Marit er opptatt av at mottaker selv må kjenne hva som kan passe for dem. De kan kanskje finne noen metoder og fokusområder, for eksempel strukturerte målprosesser, involveringen av deltakerne i målprosessene, å definere delmål, ha gode evalueringsrutiner og teamarbeid. Vi har også noen gode rutiner for tverrfaglig samarbeid. Vi trekker inn ulike ressurser med fagfolk fra områder som psykologi, ernæring og helsefag. Dette bidrar til bevisstheten om helheten som berører mennesket. Det er viktig å diskutere hva lederrollen består av og hvilken form for oppfølgning den krever. Det er viktig å reflektere over om du leder kun på oppgavenivå, eller om du evner å kombinere oppgaveorientering og menneskerelatering.  Tilbakemeldingskulturen er helt sentral. Som leder er det viktig å invitere til tilbakemeldinger fra dem man skal lede, slik at samarbeidet bygges på gjensidighet.

Hva betyr den individuelle oppfølgningen i talentledelse, og hvilke utfordringer eller fallgruver kan oppstå? Hvordan kan ledere være best mulig forberedt?

Marit er sikker på at nysgjerrigheten rundt menneskets iboende ressurser og indre motivasjon er med å utvikle det individuelle talentet. Utfordringen er å komme i god dialog, skape selvinnsikt og pågangsmot, og samarbeide godt nok. Hvis man blir for belærende eller tror at man sitter med alle svarene selv, havner man fort på feil spor. Det gjelder å være oppriktig nysgjerrig overfor hver enkelt og tilpasse en oppfølgning som virker motiverende på et personlig plan. Ledere kan stimulere til utvikling gjennom samarbeid og toveis kommunikasjon, og tilrettelegge for læring og kunnskapsdeling med andre utøvere.

Hvilke verdier har drevet deg i ditt lederskap?

Både oppgavene som følger lederrollen og selve mennesket er drivere. Ambisjoner, potensialet og ressursene i mennesket, sammen med de mellommenneskelige kvaliteter. Jeg bryr meg om den enkelte og er opptatt av at det skal være trivsel selv om ambisjonene er høye, disiplinen sterk og det til tider er stressede situasjoner. Det er viktig å stimulere til en individuell selvrealisering innenfor en helhetlig utvikling.

Hva mener du er de 6 viktigste suksesskriteriene for Inkluderende Lederskap?

1. Ha et klart målbilde, å vite hvor du vil
2. Å skape oppslutning om felles mål
3. Innsikt i hva som skal til for å nå målene
4. Være villig til å ta konsekvensene som skal til for å nå målene
5. Teamarbeid - team i teamet, med klare mål for teamarbeidet
6. Gode evalueringsrutiner og tilbakemeldingskultur

Tekst: Anne Marie Iversen

Fakta
Breivik er utdannet allmennlærer og har mellomfag fra NIH. Landslagsutøver i håndball 1975-1983. Medlem i Norges Håndballforbunds styre 1985-1994. Landslagstrener 1994-2009, med 13 mesterskaps- medaljer (EM, VM, OL). Breivik er fire år kåret til årets trener, og utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2009). Hun har også fått den prestisjefylte prisen «Kunsten å lede» i 2008. Coach for: Håndball kvinner, håndball menn, fotball kvinner, sandvolleyball menn.