For mange av oss er dette med å ta en pause i hverdagen og koble skikkelig av en stor utfordring. Det er lett å anta dette ikke er en mindre utfordring for deg som er leder. Er dette fordi at vi i dagens 24/7-samfunn i kombinasjon med mobiltelefon, pc og sosiale medier, helt har mistet evnen til å trykke på pauseknappen? Eller er det fordi vi har en tendens til å tro at det er forventet at vi skal være hands on og tilgjengelig hele tiden? At dette ikke er bra verken fysisk eller psykisk er ikke vanskelig å se. Hva er implikasjonene av dette i et lengre perspektiv når kroppen og hodet aldri får hvile? 

Alle har vi vel i mer eller mindre grad stiftet bekjentskap med denne problemstillingen. Kampen for å strekke til profesjonelt og privat. Denne evige kampen mellom arbeid og fritid, eller tidsklemmen som mange velger å si i dagligtalen. For å få innspill i denne tematikken har vi i Ledernytt snakket med Birgitta Strobel. Hun er yoga-instruktør og grunnlegger av yogastretch-konseptet Long`n Lean. Etter å ha undervist innenfor Yoga i over 20 år, har hun gjort seg mange erfaringer slik at hun vet og har sett hvor viktig det er å puste ut og koble helt av.   

-Det å ikke lytte til kroppens signaler kan fort føre til både utbrenthet og stressrelaterte sykdommer. Tar man ikke hensyn til kroppens signaler kan dette fort straffe seg både fysisk og psykisk. Noen er så «heldige» at de bare går på en lettvegg når de får en smell, men for mange andre kan konsekvensene bli mye større. Derfor er det viktig å lytte til kroppens signaler og legge inn mentale pauser og ta en time out fra hverdagen, sier Strobel.

Pauser og avbrekk er viktig

På spørsmål om hvorfor det er viktig med pauser og avbrekk forteller Strobel at det å puste ut og ta en pause ofte medfører at overskuddet kommer tilbake. Med økt overskudd kommer gleden tilbake, noe som er bra for en selv og omgivelsene. En glad person med overskudd oppnår også bedre resultater. Dette gjelder både på det profesjonelle og private plan.

Ved å ta time off og puste ut flyttes fokus over på andre ting. Gjennom dette får du nye impulser og kan se utfordringer på en annen måte. Ved å få nye vinklinger kan du dermed se andre løsninger på utfordringer som du har. Når man slapper av så får man tid til å tenke annerledes og resultatet av dette er gjerne gode ideer som kan brukes senere. Gjennom å ta en pause, puste ut og slappe av kommer gjerne overskuddet og gleden, og alt blir ikke oppfattet som et ork.

Vi kjenner jo alle noen som er supermennesker. Som faktisk klarer å skape den riktige balansen mellom det som skal gjøres og det å koble helt av. Hvorfor er noen bedre til å slappe av, mens andre må være på hele tiden? Disse personene arbeider også lange og effektive dager, men logger av når de går hjem. Da tenker de ikke på arbeid før de er tilbake igjen. Fulle av overskudd er de da veldig motiverte for å stå på og løse de utfordringene som byr seg. Er disse personene mindre dedikerte, eller er det andre årsaker til at de klarer å ta en pause?

- Et forsøksvis svar på det sammensatte spørsmålet du stiller vil ut ifra det jeg har sett som mangeårig yoga-instruktør, være at noen dessverre nærmest må se «mannen med ljåe» før de endrer livsstil. De får tegnet opp alvoret av bekymret lege eller partner, som kanskje minner om at det både er livsstilssykdommer som aldersdiabetes 2, hjerte- og karsykdommer samt kreft i familien. Kanskje har symptomene allerede meldt sin ankomst? Frykt får folk til å endre vaner. Noen lærer kun «the hard way», men det er også viktig å anerkjenne at ikke alle faktisk lever for arbeidet sitt. Noen er ansatt og er fornøyd med å se sin rolle i det store samfunnsmaskineriet, uten behov for å være en «ener». Andre ER sin jobb. Arbeid, stress, adrenalinrush er livet. For de er de gøy at ting skjer!, sier Strobel.

-Gründere, «flinke piker» og «flinke gutter» kan man ofte lett kjenne igjen i Yoga-salen. Om de er der fordi de «bør», enten fordi lege eller ektefelle står bak, eller om de faktisk har glede av det, er et annet spørsmål. Evne til å være i såkalt balanse handler altså både om personlighetstyper og hva man føler dedikasjon overfor. I visse perioder av livet er kanskje heller ikke avslapning en mulighet overhodet. Dette kan være småbarnsperiode, oppstart av ny bedrift, plutselig arbeidsløs periode hvor man bare må stå på maksimalt for å overleve, dødsfall i nær familie etc. Da er det desto mer viktig å skape ro rundt vissheten at dette er en periode som høyst sannsynlig vil kjennes mindre strevsom ut etter hvert, sier Strobel.

Farlig å ikke ta en time out

På den helsemessige siden er det mange implikasjoner som følger av krysspresset mellom arbeid og fritid. For mye press og aldri tid til å puste ut kan i verste fall øke risikoen for helseproblemer. Eksempler her er angst, depresjon og alkoholproblemer. I tillegg kommer de fysiske utfordringene forbundet med lite fysisk fostring og feil kosthold. Noe av dette skyldes egne valg, men også tidsklemmen kan føre til at mosjon velges vekk og at «rask» mat velges foran sunn mat.

En stor arbeidsbelastning leder lett til konflikt hjemme og arbeid. Dette er emosjonelt belastende og kan føre til stress, utmattelse og lite overskudd. Resultatet blir en negativ spiral som oppfattes som en alvorlig stressfaktor for mange. Noe som igjen fører til utmattelse og utbrenthet for mange. Derfor er det viktig å ta pauser, puste ut og tømme hodet for tanker, og derigjennom samle overskudd.

-Det er lett å legge skylden på ytre faktorer for å unnskylde stress og manglende overskudd. Til syvende og sist er det imidlertid den enkeltes ansvar å sette grenser for seg selv, og evaluere om man er i faresonen for overbelastning. På det individuelle plan er det viktig å ta grep og sørge for at ens liv med tanke på helse og velvære er bærekraftig. For å skape bedre balanse mellom arbeid og fritid er egen grensesetting viktig. Kjenn din kropp og ta hensyn til faresignalene!, sier Strobel.

Tvangslading av batterier

- Jeg ser at mange faktisk sliter litt med å slappe av. Det høres kanskje ut som et paradoks når folk allerede har kommet seg inn i yoga-salen og ligger på matten. Da skulle det jo være enkelt, men det er ikke så enkelt om du har hatt en krevende dag på arbeid, stått fast i trafikken og stresset for å ikke komme for sent til timen. Som instruktør gjennom 20 år, ser jeg at det visse tegn som går igjen. Han eller hun som løper inn på studio og pliktskyldig trener eller praktiserer yoga flere ganger i uken, «fordi man vet det er lurt å gjøre». Han kan være i midten eller slutten av 40-50-årene og har kanskje fått vite at han må ned i vekt, eller har for høye kortisolverdier. Kortisol er langtidsstresshormon, og for mye kan gi stressrelaterte plager. Han kjenner angsten for mulige hjerte og -karsykdommer presse på etter å ha sett kolleger måtte legge om livsstilen. Kanskje har han allerede hatt en bypass-operasjon i det stille. Dette skal ingen helst skal vite om, for da blir han «outed» av arbeidsmarkedet før han aner. Slik er det bare, forteller Strobel.

-Kvinnen kan være i midten av 40-50 årene og kjenner at ryggen verker litt. Hun har en venninne som fikk brystkreft nylig, og synes det er deilig å kjenne roen i kroppen etter trening og at armer og ben blir fastere. Hadde det ikke vært for alt som må gjøres før hun kan kjenne etter. Hun svetter ut lakenet om natten. Legen sier det ikke er overgangsalderen ennå, men at kroppen er i konstant stress. I beredskap. Hun er blitt en adrenalin-junkie. Sannsynligvis uten at hun er klar over det. Hun får energi av sitt eget stress, men stresset blir negativt over tid. Yoga fungerer i mindre og mindre grad som avstressende teknikk, for mellom ørene har det blitt en ny øvelse i hverdagen som skal mestres, fortsetter Strobel.

-De er begge opptatt av å gjøre alt korrekt. Puste, strekke, ha teknikken på plass, ha det siste innen tøy og annet utstyr. De puster nærmest på kommando og har alltid med mobiltelefonen inn, slått på for deretter å løpe ut etterpå og er vips vekk innen et minutt. Det kan oppleves som man er på «tvangslading» av sine egne batterier. I slike tilfeller vil jeg si; gå deg en tur selv, hjemme, uten telefon i eget tempo, når det passer DEG! Kom deg ut, pust og merk deg selv, sier Strobel.  

-Jeg tror det virkelig er et poeng i å fortelle at noen ganger er det best å bare slå av alt og komme seg ut og finne sitt sted. Selv om man kan gjøre tusen ting, så kan det å bare finne sin energipustepause for seg selv være det beste. For meg som har undervist i Yoga både nasjonalt og internasjonalt gjennom mange år, er mitt hellige energisted vann, strand og natur. Det gjelder å finne sitt sted. Noen ganger kan et fullt treningsstudio kanskje virke mot sin hensikt, avslutter Strobel.

TIME OUT TIPS:

  • Slå av mobilen, gjør deg selv utilgjengelig og slapp av.
  • Slå av PC, lap top, Mac, nettbett etc.
  • Skriv en liste over hva du må gjøre - resultat; få mest mulig stress og bekymringer ut av hodet
  • Gi deg selv et løfte om at du hver dag skal ha 15 minutter «helt av» (rydd plass til dette i kalenderen)
  • Les en bok eller et magasin.
  • Gå, løp en tur eller annen form for fysisk fostring. Få sortert tankene dine og få overskudd.
  • Gå på kino
  • Gjør noe hyggelig med noen du er glad i, for eksempel: restaurant, konsert, opera, ballett. «Glem» mobilen hjemme

Long’n Lean® er et Yoga stretching-konsept utviklet av Birgitta Strobel (43), som har bakgrunn fra dans, fitness og yoga. Ballet begynte hun med da hun var åtte år. Birgitta Strobel har undervist kontinuerlig siden 16- årsalderen. De siste årene blant annet i Paris, Beverly Hills, Santa Monica, London og på Lanazarote. Birgitta Strobel er utdannet i Norge og Los Angeles. Hun har presse/PR bakgrunn fra Norge, samt flere år med Fine Arts-studier i LA. I tillegg har hun flere yoga sertifiseringer fra LA.

TEKST OG FOTO: ÅGE ASKLUND