Vi har alle et ønske om å gå på jobb og kjenne ren arbeidsglede og trivsel. Å ha en arbeidsdag som bare flyter, der vi har alt under kontroll. Med hyggelige medarbeidere som gir akkurat den riktige dæsjen med sosial stimuli, uten å være til bry.

Men for mange er virkeligheten motsatt. Arbeidsdagen er alt annet enn i balanse. Vi kjenner på stresset – og noen ganger tar stresset helt overhånd, med både fysiske og mentale plager som resultat. Sykemelding er eneste utvei for mange.

Cecilie Lone er mentaltrener og foredragsholder, og har i mange år jobbet med idrettsutøvere, idrettslag og bedrifter. Hun har selv kjent på å være helt ute av balanse, og effektene dette har på både kropp og sinn. Lones fokus ligger på å skape balanse og god mental helse, slik at blant annet sykefraværet reduseres, og hun har flere konkrete råd til deg som leder.

Men først og fremst – hvor kommer alt dette stresset egentlig fra?

Arbeidsrelatert stress

Det finnes flere ulike kilder til stress, ifølge en rapport skrevet av Astrid M. Richardsen og Stig Berge Matthiesen ved BI:

  • Faktorer i selve jobben (for eksempel arbeidskrav som lederen står overfor).
  • Egne reaksjoner i en gitt jobbsituasjon (for eksempel engstelse for omgivelsenes reaksjoner, følelse av utmattelse eller slitenhet).
  • Det du gjør av arbeidsoppgaver som oppleves utfordrende eller belastende (for eksempel at du jobber hardere, påtar deg overtid, tar arbeid med deg hjem).
  • Når det oppstår konflikt mellom krav som stilles i jobben og hensyn til familie og fritidsaktiviteter, vil det også kunne være en kilde til stress.

Arbeidstilsynet viser også til andre faktorer som bidrar til arbeidsrelatert stress, som blant annet mangel på tydelige roller, ineffektiv kommunikasjon, manglende støtte fra ledelsen eller kolleger og dårlige mellommenneskelige forhold.

Konsekvensene

Ifølge Arbeidstilsynet har arbeidstakere og ledere som plages av stress, ofte høyt sykefravær. Så mye som 60 prosent av legemeldt sykefravær og 62 prosent av uførhet har psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som diagnose. Årsakene er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet.

Og kostnaden for bedriftene – og samfunnet – er høye. Arbeidstilsynet viser til at man kan kutte kostnader ved å redusere stress. Forebygging og håndtering av arbeidsrelatert stress gir en sunnere og mer produktiv arbeidsstyrke, lavere sykefravær og reduserte skade- og ulykkestall, og bidrar til at arbeidstakerne kan stå lenger i arbeid. Resultatet er en forbedring av de generelle forretningsresultatene, ifølge tilsynet.

Stress gir dårlig mental helse

Cecilie Lone er opptatt av sammenhengen mellom mental helse og stress, og at du faktisk kan trene på det mentale.

– Jeg tenker at stress er fenomenet som oppstår når belastningen er større enn tåleevnen. Vår evne til å tåle og takle stress vil være avhengig av hvordan den mentale helsen er i ulike faser av livet. Dersom vi blir utsatt for langvarig stress, vil det påvirke helsen vår negativt, også den mentale. Vi kan tenke oss ut av mye, men ikke alt, så det er viktig å finne en balanse og være klar over egne tålegrenser. 

– Med mental helse tenker jeg på tanker og følelser. Alt det vi tenker, bevisst og ubevisst. Hele spekteret av følelser vi har, på godt og vondt. Ved å trene mentalt vil vi kunne øke tåleevnen slik at vi kan takle mer stress uten at det nødvendigvis påvirker oss negativt. Min erfaring er at mentalt robuste mennesker sjeldent lider under stress. De har en unik evne til å prioritere tiden sin og sette grenser. De har for eksempel trent på å si nei uten at dårlig samvittighet følger dem. Å definere hva du selv oppfatter som stress kan også være en fin øvelse for å utfordre gamle sannheter.

Stress og lederjobb.jpg

Mental helse for ledere.

– God mental helse er ekstra viktig for ledere. Å lede andre mennesker handler blant annet om å være det eksemplet andre har lyst å følge. Å prestere under press, krever en viss robusthet. Det handler ikke om å være hard, men bevisst på seg selv og muligheten til å velge tanker og følelser som er hensiktsmessige.

– Du kan selv bidra til bedre mental helse på flere måter. Grunnleggende gode vaner og rutiner når det gjelder kosthold, søvn og trening/fysisk aktivitet, er vesentlig. Her ligger mye av grunnlaget for at vi skal føle oss vel og ha kapasitet til å håndtere alt arbeids- og hverdagen kaster mot oss.

Hjelp til din mentale helse

Lone peker også på relasjoner, tidsstyring og verdier som sentrale ting du bør være bevisst på for å skape balanse.

– I tillegg til gode vaner og rutiner, bør du sørge for å bygge og dyrke gode relasjoner, noe forskning viser er helsefremmende. Vi trenger hverandre, rett og slett. Så bør du tenke over hvilke verdier du har. Hva er viktig for deg? Hva står du for? Jeg liker å se på verdiene mine som kompasset mitt. En veiviser når viktige avgjørelser skal tas. Verdiene mine definerer min standard. Definer hvordan du ønsker å være. Hvordan du ønsker å fremstå? Hva ønsker du at andre skal oppleve i møte med deg?

– Sist, men ikke minst, er tidsstyring viktig. Bruk tiden effektivt. Gjør godt forarbeid, planlegg og tilrettelegg for å få gjort det som skal til for å nå målene du har satt deg. Evnen til å prioritere bort og fjerne det som ikke er formålstjenlig eller tapper deg for energi, er også avgjørende.

Operasjonell sikkerhet

I organisasjoner viser ”operasjonell sikkerhet” til risikostyring i operativ drift og prosjekter, hvor hensikten er å identifisere og minimere risikofaktorer som kan føre til skader på personell og miljø, samt tap av inntjening. Lone bruker gjerne begrepet om organisasjoner med høyt arbeidspress og strenge krav til kvalitet, helse, miljø og spesielt til sikkerhet. Her vil mental balanse være det samme som operasjonell sikkerhet.

– Mange orker ikke å snakke om følelser og tanker. For enkelte kjennes det overveldende og påtrengende. Spesielt på jobb. Å benytte begreper som ledere og ansatte forstår og forholder seg til daglig, gjør det enklere å sette mentaltrening på agendaen i denne typen organisasjoner.

– I organisasjoner som dette er viktige mål ofte 0 arbeidsulykker og 99 prosent oppetid på anlegg og maskiner. Det jobbes kontinuerlig med forbedringsarbeid for å sikre operasjoner, mennesker og miljø. Det utarbeides prosedyrer for å ivareta standarder, for å fortelle hvordan oppgaver skal utføres og for å dokumentere fremgangsmåtene. Dette gir muligheter til å forutse og trene på det som kommer og sikre at alle vet hva som skal gjøres for å opptre sikkert i henhold til bedriftens mål, verdier og prosedyrer.

Treningstips for ledere

Akkurat som toppidrettsutøvere kan du som leder trene på bedre mental helse, og Lone har flere treningstips til deg. Dette er teknikker som blant annet utøvere på høyt nivå bruker, og de kan hjelpe deg til å både fungere bedre som menneske og oppnå bedre prestasjoner.

  1. Målsetting: Sett deg tydelige personlige mål. Langsiktige og kortsiktige. Sørg for at du setter deg mål som er indre motiverte. Mål gir mening.
  2. Visualisering: Forbered deg til viktige møter, presentasjoner og så videre, ved å visualisere både gjennomføring og utfall. Forestill deg tilstanden du ønsker å være i. Se det for deg og lag et så tydelig bilde som mulig. Visualiser også hva du skal gjøre og hva du skal si til deg selv når du møter motstand, når du havner i tøffe situasjoner.
  3. Indre dialog: Hvordan snakker du til deg selv? Har du en sterk indre kritiker? Sørg for at du har en indre dialog som løfter deg og holder deg fokusert.
  4. Avspenning: Lær deg avspenningsteknikker som du kan bruke hver dag. «En god soldat hviler når han kan». Små pauser gir lavere puls og roligere sinn. Det finnes mange gode teknikker som eks. mindfullness og pusteteknikker som er enkle å gjennomføre i hektiske hverdager.
  5. Mentor / sparringspartner: La deg utfordre på eget tankesett og egen lederstil.
  6. Evaluer kontinuerlig: Hva skal jeg gjøre mer av? Hva skal jeg gjøre mindre av? Når er jeg på mitt beste? Hvorfor lykkes jeg med det jeg gjør? Hva kan jeg gjøre for å være på mitt beste når det beste er det som trengs?

Kjennetegn på dårlig organisatorisk arbeidsmiljø 

  • Samarbeidsproblemer og økt konfliktnivå
  • Kommunikasjonsproblemer og problemer i forhold til ledelsen
  • Liten lyst og lav motivering for arbeidet
  • Økt turnover
  • Økt sykefravær

Symptomer på stress

Fysiske symptomer

  • Hjertebank
  • Rastløshet
  • Skjelvende hender
  • Mageproblemer (fordøyelsesproblemer)
  • Manglende appetitt

Psykiske symptomer

  • Jobb-utilfredshet
  • Manglende lyst til å gå på arbeid
  • Manglende konsentrasjon
  • Frustrasjon
  • Tilbaketrukkethet
  • Irritasjon
  • Følelsesmessig ustabil 

Andre symptomer

  • Økt røyking
  • Økt bruk av sove- og beroligende medikamenter
  • Alkohol- og stoffmisbruk
  • Manglende mosjon
  • Økt sykefravær


Stress over lang tid kan øke risikoen for utvikling av eksempelvis:

  • Hodepine
  • Nakke-, skulder- og ryggsmerter
  • Svie i mellomgulvet/sure oppstøt/kvalme 
  • Svimmelhet
  • Tretthet
  • Problemer med å sove og urolig nattesøvn
  • Angsttilstand
  • Depresjonstilstand
  • Utbrenthet
  • Hjerte-karsykdom

Kilde: arbeidstilsynet.no

TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS       FOTO: ÅLGÅRD FOTOSTUDIO