Som ventet har det kommet en del negative reaksjoner. Kritikken har gått på at proposisjonen ikke var førende nok, og at de ikke er helt i mål, blant annet med levealdersjustering og forholdet til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene. Videre kommer det nye utredninger de nærmeste årene som vil påvirke dette forslaget. Kritikken var ventet, men den har gitt seg overraskende fort. Årsaken er at regjeringen allerede hadde bred støtte i Stortinget, samt at LO raskt var ute med å si at de også var temmelig fornøyde. Forslaget er også mindre dramatisk enn mange fryktet. Vi forventer derfor at forslaget etter hvert blir vedtatt uten vesentlige endringer.

Positive endringer

Mange av de foreslåtte endringene er positive, spesielt gjelder dette forenkling av regelverket. Dagens uførepensjon beregnes som alderspensjon der blant annet de 20 beste inntektsårene inngår i beregningen. Nye regler gir et nivå på 66 prosent av inntekten i de beste tre av de siste fem årene før uførheten oppstod (som arbeidsavklaringspenger). Det blir altså et mye nærmere forhold mellom inntekt og uføretrygd. Maksimal uføretrygd vil bli ca kr 313.000. For de fleste er dette en økning i forhold til i dag. Årsaken er at nå skal uføretrygden skattelegges som lønn. Det behovsprøvde barnetillegget videreføres som i dag, dog midlertidig. Kravet til ny Uføretrygd er fortsatt at ervervsevnen skal være nedsatt med 50 prosent, 40 prosent for de som kommer fra arbeidsavklaringspenger.

Taperne

Taperne i det nye systemet blir altså de som har liten eller ingen inntekt de siste årene før uføretidspunktet, men som har hatt høyere inntekt tidligere. En klassisk pensjonsfelle er de som reduserer stillingen sin gradvis grunnet dårlig helse og senere søker utføretrygd. Det er med andre ord en forskjell om sykdommen inntreffer brått eller gradvis.

Vinnerne

”Vinnere” er de med mange år i yrkeslivet, 500.000 eller mer i inntekt og en god tjenestepensjon. Ingen overraskelse det. Mange tror imidlertid at det blir begrensninger på nivået i uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene, slik det er ved arbeidsavklaringspenger. Hvis samlede pensjonsytelser blir for høye tror man at motivasjonen for arbeid faller.

Alderspensjon for uføre fastsettes ved 67 år, med delvis skjerming for levealderjustering. Opptjeningen av pensjonsrettigheter stoppes imidlertid ved 62 år, lik AFP opptjening. Dette favoriserer de som kommer tidlig ut i arbeidslivet.

En annen konsekvens er at en som får tilstått uføretrygd ved 62 år, får en høyere alderspensjon ved 67 år enn den som tar ut sin alderspensjon ved 62 år. Dette har blitt oppfattet som insentiv til å søke uføretrygd ved 62 år.

Det er viktig å presisere at dagens uførepensjonister beholder den trygden de har, men rent teknisk vil de bli overført til de nye beregningsreglene som skal gi tilnærmet samme netto som i dag. De får også redusert friinntekten til ca kr 60.000 frem til 2019.

Hva så med arbeidsinntekt?

Dagens system medfører at en med hel eller delvis uførepensjon, etter 12 måneder, kan tjene et grunnbeløp (pt kr 79.216) i året uten at pensjonen blir redusert.  Mange har vært kritiske til at denne ordningen nå bortfaller, men regjeringen var av den oppfatning at mange vegret seg for å tjene mer enn et grunnbeløp, da uføregraden da kunne bli satt ned. Dessuten bør det ikke være et ”venteår” før man igjen kan forsøke seg i arbeidslivet. Videre er dagens system gunstigere for dem som kan jobbe litt, enn for det store flertallet som ikke har denne muligheten. Ordningen i dag bygger etter manges mening på et system hvor man enten var helt frisk eller helt syk, den nye uføretrygden skal motivere til at flere søker seg ut i arbeidslivet i hvert fall delvis.

Dette er bakgrunnen for det nye ”sømløse” systemet der uføre kan jobbe så mye de vil uten at de mister rette til den uføretrygden de har fått innvilget. Friinntektsgrensen er av praktiske hensyn også videreført i den nye ordningen, dog med kr 30.000 (60.000 til 2019). Inntekt over fribeløpet reduserer uføretrygden proratarisk, og uføretrygden faller bort når inntekten er 80 prosent av tidligere inntekt. Uføregraden opprettholdes, revurdering av uføregraden skjer først ved lavere inntekt.

Samarbeid lege, NAV og bedrift

75 prosent av dagens uføre har ikke tilleggsinntekt, og Regjeringen mener at det nye systemet i større grad tilrettelegger for at flere vil kombinere arbeid og uføretrygd. Til støtte for dette syn blir det anført at de nye reglene fører til langt mindre saksbehandling, og NAV vil derfor kunne jobbe mer målrettet.  Videre at det skal legges ytterligere fokus på forebyggende arbeid og det er gitt føringer for hvordan lege, Nav og bedriften skal samarbeide om dette. Videre at NAV gir mer individuell veiledning. Andre er skeptisk til en ”overdreven” tro på Nav`s evne til formidling. En kan stille seg spørsmålet om en kan vedta et mer inkluderende arbeidsliv med fokus på restarbeidsevne.

Utfordringer

Vi vet at det gjennom årene har vært lettere å få tilstått en uførepensjon på mindre steder. Spesielt hvis det i tillegg har vært mangel på arbeid. Strammes inngangsvilkårene eller håndtering av disse inn, vil restarbeidsevnen da gå under kategorien arbeidsledig? I så fall vil det fort kunne bli et krav om å flytte til et sted hvor arbeidsplassene er flere og variasjonen i de tilbudte stillinger større.

En annen utfordring. Det er mange som kombinerer deltidsjobb med en uføretrygd, men dette forutsetter som oftest at det ytes 100 prosent de dagene det jobbes. Det er ikke vanlig å ha en 100 prosent stilling og aksept for at en bare kan yte 60 prosent. Selv om det teoretisk kunne vært løst med 60 prosent lønn og eller lønnstilskudd. Mange vil følge de normale arbeidstidene, men klarer kun å levere 60 prosent innenfor en åtte timers dag. Det har også vært fokusert på at restarbeidsevnen ikke alltid er statisk, noen dager er gode andre ikke, men både dager og lengde varier. Dette medfører en ekstra utfordring.

Incentiver begge veier

Fokus på restarbeidsevne og incentiver til å bli værende i yrkeslivet er viktig. Incentivene må imidlertid gå begge veier.  Store bedrifter har større ressurser en de små, men det er de siste det er flest av. For at disse også skal kunne ta et ansvar må nok verktøykassen utvides litt, selv om fokus nå i enda større grad er rettet mot sykmeldingsfasen. Det vil bli en økning i graderte sykepenger, og aktiv sykmelding da erfaringen viser at langvarig fravær reduserer muligheten for å komme tilbake.

Brofoss-utvalget skal vurdere arbeidsmarkedstiltak over for personer med nedsatt arbeidsevne og kommer med sin innstilling i november 2011. Da er Banklovskommisjonen del 2 (tjenestepensjoner) sannsynligvis også klar. Den nye uføretrygden skal tre i kraft i 2015.