De store bedriftene er unntaket

Unntaket er primært i de store bedriftene i næringslivet – pengemaskinene innen bransjer som industri, bygg- og anlegg, transport og olje- og gassutvinning.

Der er andelen kvinner i topplederstillinger og styrer fremdeles svært lav, til tross for en rekke tiltak gjennom mange år. Det er også få kvinner i mellomlederstillinger med resultatansvar, som kan kvalifisere for opprykk mot en topplederstilling. Innen stabs- og støttefunksjoner som HR og kommunikasjon, er innslaget kvinner derimot stort.

Kvinner velger andre fag enn menn

En åpenbar forklaring på den lave kvinneandelen i sentrale lederstillinger innen disse bransjene, er at færre kvinner enn menn velger fagutdannelser som er direkte faglig relevante for kjernevirksomheten.

Kvinner velger andre fag og bransjer, og tallene tyder på at det ikke skorter på motivasjonen for å bli leder der.

Et tiltak som ofte nevnes er å forsøke å motivere flere kvinner til å utdanne seg innen realfag.

Kvinner har allerede, i løpet av kort tid, kommet i flertall på en rekke tidligere mannsdominerte studier, som medisin, farmasi, odontologi og psykologi. Fellesnevneren ved disse studiene er imidlertid at de er mer menneskeorienterte og mindre tekniske enn typiske fag innenfor industri, bygg og anlegg og oljevirksomhet.

Menn interesserer seg mer for tekniske oppgaver, mens kvinner vil jobbe med mennesker

Omfattende, internasjonale undersøkelser viser at menn interesserer seg mer for tekniske oppgaver, mens kvinner interesserer seg mer for å jobbe med mennesker.

Selv om variasjonene innen hvert kjønn er store, og mange velger utypisk for sitt kjønn, er forskjellene mellom kvinner og menn som gruppe betydelige. Forskjellene er også stabile over alder og tid. Dette tyder på at det er grunnleggende forskjeller i kvinner og menns interesser og jobbønsker, selv om utdannelses- og jobbmulighetene er like.

Kvinner gjør det ikke dårligere karaktermessig enn menn i de «harde realfagene», men de fleste velger likevel andre fag.

Mange mener at forskjellene i interesser og valg må skyldes ulike kjønnsroller. Mulige biologiske forklaringer blir ofte avfeid som utdaterte og likestillingsfiendtlige.

Men de biologiske kjønnsforskjellene er store, blant annet genetisk og hormonelt. Disse forskjellene påvirker ikke bare hvordan vi ser ut ytre sett, men også konkurranseinstinkt, maktmotivasjon, mestringstro, risikovurderinger – og ikke minst interesser

Er menns interesser idealet?

Det er derfor grunn til å spørre om det bør være et mål i seg selv at flere kvinner skal interessere seg for det samme som menn. Er menns interesser idealet? Velger kvinner flest «feil»? Hvorfor ikke snu hele problemstillingen på hodet, og reflektere over det?

Skal vi fortelle en ung jente som vil bli lege, og ser frem til en for henne meningsfylt arbeidshverdag med å hjelpe andre mennesker, at hun heller burde satse på bygg og anlegg eller petroleumskjemi? Eller si til en ung gutt som vil jobbe med barn eller eldre, at han burde finne på noe annet?

Eller bør vi respektere de interessene en person faktisk har og de valgene han eller hun gjør – uansett om de er kjønnstypiske eller ikke?

Mitt råd er å satse på ledertalenter, uansett.

Tekst: Linda Lai, Professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI. Forsker og underviser om makt, påvirkning, innflytelse, beslutninger, kompetanseledelse, motivasjon m.m. / Twitter: https://twitter.com/LindaLaiProf / Blogg: http://lindalaiblog.wordpress.com/