Rune Bruvik (36) holder til i Haugesund. Han er opprinnelig fra Stavanger, er utdannet fysioterapeut, og så langt unna klokkeprodusent som det vel går an. Men han er en ekte gründer, og fikk interesse for klokker allerede som 15-åring. – Jeg var på bilferie i Sveits med mor og far. Vi fikk låne et chalet i Alpene og her ble jeg presentert for klokkesamlingen til sønnen i huset. Han hadde en rekke fine klokker, vi var jo i klokkelandet Sveits! Og jeg husker jeg ble svært fascinert, og svært glad da han tilbød meg å velge meg en klokke. Det ble en tøff svart Swatch klokke. Dessverre har jeg den ikke lenger, men dette var faktisk spiren til det som senere er blitt Bruvik Klokker, forteller Rune Bruvik.

Vi sitter i trivelige Lothe’s Mat & Vinhus. Kontoret til Bruvik er bitelite og uegnet til et intervju, som det kanskje bør være for en gründer. Kontroll på kostnader er som kjent viktig hvis du skal lykkes som entreprenør. Men Rune sitter i et kontorfellesskap og i et spennende, kreativt og funksjonelt samarbeid med blant annet en grafisk designer og en fotograf, som han hanker inn når han trenger dem til markedsføring av en ny klokkemodell.

Lidenskapen vokste

– Jeg ble lidenskapelig opptatt av ur, og der andre brukte en halv time på flyplasser la jeg gjerne inn fem timer hvor jeg studerte og beundret klokker. Men uten at jeg hadde tanker om å utvikle denne lidenskapen til mer enn en hobby. Jeg hadde ikke økonomi til å samle på dyre ur, men kjøpte gjerne ur som hadde designelementer jeg likte. Jeg var jo bare en fattig student! Men interessen for ur vokste, parallelt med mine fysioterapistudier i Groningen i Nederland, og fortsatte mens jeg jobbet som fysioterapeut syv år i Bergen. Etter hvert flyttet jeg til Haugesund hvor min kone Kristin er fra. Hun er klesdesigner. Men på et tidlig tidspunkt oppfordret jeg henne til å realisere en drøm hun hadde om å designe sitt eget klesmerke. Hun tok sjansen, og jeg fulgte henne gjennom hele prosessen med skisser, valg av produsent i Portugal, produksjon av prototyper og virkeliggjøring av barneserien Memini – som betyr «å erindre» på latin, og som er blitt en suksess. Gjennom denne prosessen så jeg at det var mulig å ta en drøm helt fram til målet. Og min drøm ble etter hvert å produsere min egen klokkekolleksjon, forteller Rune.

Gjør det da vel!

– Og en dag sa Kristin – hvorfor gjør du det ikke bare? Det var sommeren 2008. Jeg begynte så smått å sondere terrenget, snakke med urmakere, eksperter på klokker og klokkemarkedet, sjekke behovet i markedet og se mot potensielle produsenter. Det jeg så var at det er et svært lukket system i Sveits, at denne bransjen er meget konservativ, at det er relativt få, men svært store merkevarer som styrer det meste, og at det sjelden kommer nye merker i markedet – det manglet heller ikke på advarsler fra norske urmakere! Her kommer det en nordmann uten utdannelse i faget eller kjennskap til bransjen – og tror han skal lykkes! Han må jo være spenna gæern! Tenk deg om én gang til før du gyver løs på noe nærmest umulig, var budskapet! Ikke et veldig lystig utgangspunkt. Men hva var egentlig risikoen? I verste fall ville jeg tape noen kroner. Men jeg visste at jeg ville angre om jeg ikke tok sjansen og prøvde. Så jeg ignorerte advarslene, fulgte magefølelsen og begynte å tråle markedet på leting etter potensielle produsenter, og endte opp med å velge én av to aktuelle. Denne produsenten holder til i Neuchatel i Sveits, men hvem det er er en yrkeshemmelighet, smiler Rune Bruvik.

Den første prototypen

– Jeg brukte ett år på å skisse og designe min første modell. Det er en mengde detaljer som må på plass, materialvalg etc - og jeg ville finne mitt eget visuelle uttrykk. Når det omsider var på plass, var det produsentens jobb å utforme, støpe og sette sammen klokken. Selve urverket leveres av ETA, en sveitsisk urverksprodusent eid av Swatch Group. Jeg har ikke noe med det innvendige å gjøre. Her måtte jeg bare stole på sveitsisk håndkraft og ekspertise, som selvfølgelig er det beste i verden. Totalt tok det nærmere to år og alle mine sparepenger på 200 000 kroner før min første prototype av min aller første urmodell kom i posten i januar 2009. Jeg husker den dagen meget godt. Jeg tok med pakken opp til Kristins kontor, og sammen pakket vi ut min første klokke – en Bruvik Black. Og den var perfekt! Jeg kunne puste ut, sier Rune.

 

«PÅ KLOKKEMESSEN PÅ GRAND FIKK JEG MEST OPPMERKSOMHET AV ALLE, OG TRE SIDER I FINANS - AVISEN OM NORDMANNEN SOM YPPET SEG MOT DE STORE! VELDIG MOTIVERENDE!»

 

Jeg var i gang!

– Men jeg trakk pusten fort, for nå begynte i grunnen selve arbeidet - innsalg og markedsføring. Jeg fikk muligheten til å delta på en klokkemesse på Grand Hotell i mai 2009, sammen med en del store aktører i bransjen. Jeg hadde ikke store forhåpninger i et slikt selskap, men tok med meg prototypene mine, en sort og en hvit, og noen brosjyrer. Og resultatet var strålende! Jeg fikk mest oppmerksomhet av alle, og tre sider i Finansavisen om nordmannen som yppet seg mot de store! Veldig motiverende! Og nå klarte jeg å få med meg investoren Per Velde fra Haugesund. Han hadde tro på meg og la 400 000 kroner på bordet for en aksjepost på 20 prosent. På bakgrunn av dette fikk jeg et lån i banken, og med én million kroner i startkapital satte jeg i gang produksjon av 200 Bruvik Black. Jeg var i gang.

Bedre enn forventet

– Men nå var det viktig å få spredt det glade budskap om mine klokker og få på plass bestillinger fra urmakerne. Mens produksjonen gikk sin gang i Sveits, var jeg aktiv her på berget. Jeg nummererte min første klokkeserie fra 0 til 200 og fikk meget god respons.

Mange ville ha en bit av den første Bruvikserien. Da de 200 klokkene kom i posten i november 2009 hadde jeg forhåndsbestillinger nok til å dekke produksjonsutgiftene. Dette gikk jo langt bedre enn forventet. Klokkene ble svært godt mottatt, og selv om de kostet hele 12.700 kroner solgte jeg hele partiet på 200 klokker på én måned. Jeg var litt engstelig for den høye prisen, men priset klokken ut fra produksjonskostnaden. Og jeg traff tydeligvis godt. I dag leverer jeg klokker til 12 urmakere fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, og jeg fikk frigjort penger nok til å sette i gang produksjonen av en damevariant. Siden har det gått slag i slag med stadig nye modeller.

Totalt har jeg nå fire modeller – Bruvik Black, Black Gold og Fjord, som har kommet i to modeller – nok modeller og klokker til å fylle en butikkmonter. I tillegg har jeg designet en Bruvik Jubileum belagt med rødt gull, som kan brukes f.eks. som bedriftens gave for lang og tro tjeneste, eller som fødselsdagsgave ved et rundt år.

En undersøkelse gjort av bransjen viser en liten nedgang i klokkesalget i Europa, men en økning i Norge. I 2007 hadde nordmenn gjennomsnittlig 1,2 armbåndsur hver. I dag er dette tallet økt til 2,2 ur. Mange trodde at mobiltelefonen skulle ta mye av klokkemarkedet. Men det har ikke skjedd. Grunnen til det er nok at armbåndsuret betraktes mer som et smykke enn som et apparat for tidsanvisning.

Mye læring

– Det har vært en utrolig spennende reise så langt, og jeg har lært ekstremt mye om bransjen, om kreativitet, om klokker, om produksjon, om handel med utlandet, en annen kultur, regnskap, salg, og markedsføring – og ikke minst om meg selv! Til å begynne med var jeg svært utålmodig. Jeg ville at ting skulle skje raskt og effektivt. Men etter hvert har jeg innsett at jeg tross alt er en svært liten aktør i denne dansen. Bruvik er ikke en prioritert

kunde. Derfor går ikke alt på skinner. Å produsere en ny modell er en komplisert og krevende øvelse. Selv er jeg pinlig nøyaktig i designfasen. Jeg jobber dag og natt for å tegne inn og få på plass alle detaljene, og her handler det virkelig om millimeter! Noen ganger bommer jeg litt, og får beskjed fra produsenten i Neuchatel om at mine løsninger ikke vil fungere, enten i produksjonen eller ute i markedet. Da må jeg justere. Jeg kan ikke ta sjansen på reklamasjoner eller feilproduksjoner. Men selv om jeg jobber effektivt og nøyaktig, så blir det alltid forsinkelser når jeg skyves bak i rekken hos produsenten. Dessuten er det så mye som skal på plass fra diverse underleverandører at dersom bare de små viserne til urene er forsinket, så hjelper det ikke om alt annet leveres etter avtale. Det er også et godt stykke fra Haugesund til Sveits, og to veldig forskjellige forretningskulturer.

Det er ikke alltid så nøye med timingen – du får produktet når det er ferdig! Jeg har lært meg å være tålmodig og å ta høyde for forsinkelser i mine leveringsavtaler med mine norske forhandlere. Men jeg har også lært å tro på produktet mitt, tro på mine egne ferdigheter og at jeg kan lykkes bare jeg er tro mot konseptet og jobber hardt. Jeg må holde fokus, ikke vingle for mye eller se for mye til siden – da kan man fort spore av. Dessuten har jeg lært mye om forretningsdrift; jeg har lært hvor viktig det er å holde kostnadene nede og at det må føres nøyaktige regnskaper. Som gründer finnes det ingen snarveier til suksess. Her  handler det om grundighet og hardt arbeid, og er produktet riktig, så vil du lykkes. Men det er viktig å definere målgruppen og kjenne kundene sine, følge med på trender, men også følge sin egen magefølelse og ikke nødvendigvis dilte etter alle andre som følger trendene.  Vær våken, kreativ og litt leken!

Viktig å være tilstede

I løpet av prosessen har jeg også lært mye om markedsføring. I 2010 deltok jeg på Basel World – verdens største klokkemesse, og jeg må ha deltatt med verdens minste stand! Min stand var vel på ca 90 cm, mens Rolex hadde en stand på ett mål fordelt på fire etasjer, hver på 250 kvadratmeter! Ikke lett å konkurrere med noe sånt. Det var nesten så jeg mistet motet fullstendig. Men når jeg sa til meg selv at det ikke er Rolex jeg skal konkurrere med, og når jeg plukket vekk all staffasjen og sammenlignet produktene våre, så kom motivasjonen tilbake for fullt. Siden har jeg deltatt på messen hvert år. Det er dyrt, men jeg må være der de beste er, vise meg fram og være der det skjer. Det er også viktig for forhandlerne mine, og gjør det mulig å få napp i utlandet – som selvfølgelig er målet mitt.

Når de utenlandske forhandlerne ser at jeg kommer tilbake hvert år, med nye modeller, så viser det at jeg lykkes på hjemmebane og at Bruvik Klokker er verdt å satse på. Allerede nå er jeg i samtaler med forhandlere i Russland og USA, to spennende markeder. I dag leverer jeg klokker til 12 urmakere og forhandlere her hjemme – fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Men jeg er svært selektiv på hvem som skal få selge klokkene mine. Heyerdahl i Oslo er den nyeste forhandleren, noe som kommer av at jeg lenge har beundret deres flotte og unike butikkonsept, og endelig har fått dem inn som forhandler av Bruvik klokker. Veldig spennende!

 

Bildetekst: Rune Bruvik henter fjellvann i Langfoss ovenfor Haugesund.

 

Wear a piece of Norway!

– Mine klokker skiller seg fra alle andre klokker. De skal være mer enn bare en klokke. De som kjøper en Bruvik skal tørre å tenke litt annerledes, tørre å satse på noe annet enn alle andre. Det skal være innovatøren som går i front, som ikke alltid går etter det trygge. Jeg bor i Norge, og for meg er det naturlig å satse på det norske – på norsk design og norsk natur – og å være litt annerledes. Så i fjor tok jeg sekken på ryggen og klatret opp til Langfoss høyt over Haugesund. Her fylte jeg noen flasker med deilig, rent norsk fjellvann. Dette vannet har jeg brukt noen dråper av i hvert av urene i Fjord serien. Vannet kan du se i et display bak på klokken. En hyggelig liten norsk detalj, og annerledes enn alle andre. Vann er noe du har lært skal holdes unna klokker, og ikke være i klokken. Så det ligger et lite overraskelsesmoment her. Dessuten liker utlendinger Norge og den flotte norske naturen. Da må jeg spille på den fordelen. Klokkene mine speiler sporty eleganse. De synes godt, men er ikke vulgære. Jeg mener at jeg har funnet en god balanse her. Og mitt slogan er da selvfølgelig – Wear a piece of Norway! Det har Thor Hushovd skjønt. Han bærer en Bruvik Fjord når han sykler i Tour de France. Trond Espen Seim bærer en Bruvik Black i filmene om Varg Veum som jo vises i

mange land. Så dette går jo riktig så fint, smiler vår eneste klokkegründer, Rune Bruvik.  

– I FJOR TOK JEG SEKKEN PÅ RYGGEN OG KLATRET OPP TIL LANGFOSS HØYT OVER HAUGESUND. HER FYLTE JEG NOEN FLASKER MED DEILIG, RENT NORSK FJELLVANN. DETTE VANNET HAR JEG BRUKT NOEN DRÅPER AV I HVERT AV URENE I FJORD SERIEN. VANNET KAN DU SE I ET DISPLAY BAK PÅ KLOKKEN. EN HYGGELIG LITEN NORSK DETALJ, OG ANNERLEDES ENN ALLE ANDRE.

Rune Bruviks fem beste gründertips:

1. Vær tro og ha tro på eget konsept

2. Hold fokus – ikke se for mye til siden

3. Ha tålmodighet

4. Finn ut hva du har som andre ikke har, og fokuser på dette i markedsføringen

5. Finn gode samarbeidspartnere som er dyktige og vil deg vel

Tekst: Terje Myklebost, Foto: Bruvik.