Svein Tvedt Johansen, prorektor ved Høgskolen i Harstad, har sammen med Marcus Selart og Synnøve Nesse, skrevet en artikkel om beredskapsplaner.
Funnene gir nye argumenter for å lage kriseplaner. Også i tilfeller hvor krisen ikke inntreffer, skriver Forskning.no.
– Når vi ser på hva som er forventet uttelling av en kriseplan, så fokuserer vi gjerne på hva som skulle skje hvis det skulle inntreffe en krise. Men her ser vi egentlig at det har en effekt også ut over den som organisasjonen nyter godt av i en krise, sier Svein Tvedt Johansen.
I en artikkel i Journal of Business Ethics, skriver de at kriseberedskap, i form av en godt utviklet kriseforebyggingsplan, har effekter som går lenger enn til å forebygge eller håndtere kriser.

– Dette har i sin tur sannsynligvis andre gunstige effekter for de ansatte og organisasjonen, konstaterer de.

Sier noe om ledelsen

De ansatte føler seg tryggere når de vet at bedriften har utarbeidet en beredskapsplan og Svein Tvedt Johansen mener også det sier noe om ledelsen.

– Det kommuniserer at ledelsen faktisk har omsorg for ansattes ve og vel. Gjennom det så får du mer tillit til ledelsen, og fordi du føler mer tillit til ledelsen, så føler du også mer velvære på jobben.
Forskerne drøfter også sammenhengen mellom kriseplaner og dyktige ledere.
– Organisasjoner som scorer høyt på kriseberedskap, kan også være ledet av ledere som er dyktigere, mer velmenende og har større integritet enn andre organisasjoner.

God investering?

– Når du gjør et regnestykke om en beredskapsplan, så tenker du på om det er verdt å investere i dette, siden sannsynligheten for at en krise inntreffer, ikke er så stor. Men her påpeker vi altså at planen har en effekt uavhengig av om det blir krise eller ikke, sier han.
Artikkelen er basert på en undersøkelse i fem organisasjoner, med to private bedrifter og tre offentlige enheter. Hvert sted har 20 ansatte, og den HMS-ansvarlige har svart på forskjellige spørsmål om kriseberedskap, trygghet og velvære.


Les også: Fremtidens CSR-vinnere lytter høyere