Kunnskap om dødsangst som virkemiddel i strategisk ledelse

Nyhetsstrømmen sender kontinuerlig informasjon som inneholder påminnelser om døden i fra inn og utland. Påminnelser om døden er en del av vår hverdag.

I mer enn tretti år har det blitt forsket på temaet dødsangst relatert til «Terror management» teorien. Det foreligger betydelig dokumentasjon på at påminnelser om døden påvirker vår tenkning og atferd. Denne tilstanden ligner slett ikke på angst. Når vi får angst merker vi godt angsten, mens dødsangst er ansett å aktivere helt ubevisst.

Dødsangst bidrar til søken etter makt og til at mennesker endrer lederpreferanser. Karismatiske ledere foretrekkes gjerne fremfor relasjonsorienterte ledere og heroiske personer oppfattes som enda mer heroiske. Denne tilstanden bidrar også til mer kjønnsstereotyp vurdering av ledere. Påminnelser om døden enten den er direkte eller indirekte bidrar til at mennesker endrer oppslutning til politiske kandidater. For noen ledere vil derfor påminnelser om døden kunne være en fordel mens andre vil få større utfordringer med å øke sin oppslutning.

Ledere blir selv påvirket av dødsangst i større eller mindre grad avhengig av personlighet. Selvfølelse moderer tilstanden, men det er ikke gitt at høy selvfølelse er bedre enn lav selvfølelse. For eksempel er det funnet at de med høy selvfølelse gjerne blir mer risikosøkende mens de med lav selvfølelse i større grad tenderer til å unngå risiko. Tilstanden er også funnet å bidra til endring i seksuelle preferanser og attraksjon. Dødsangst er relatert til fravær av eller lavere aktivering i et område i hjernen som er relatert til det å lykkes med høy inntjening. Det er derfor ikke utenkelig at dødsangst bidrar til en lavere beredskap vedørende farer.

I gruppeprosesser kan dødsangst bidra til polarisering, men det er allikevel ikke det som er ledernes største risiko. Den største faren for ledere er at de i denne tilstanden kan utvikle lavere sensitivitet og faktisk dårligere persepsjon. Redusert evne til å fange opp ting og det å miste oversikten er ikke uten betydning i en rolle hvor oversikt er av stor betydning. Denne tilstanden kan derfor være en bidragsyter i prosesser som ikke er like nyttig for virksomheter som manglende aksept for avvikende synspunkter eller sammenblandinger av ulik art. Det er godt dokumenter at tilstanden forsterker preferanser for det som allerede er kjent. Tilstanden kan i noen grad sammenlignes med tunnelsyn selv om det ikke er det samme. Det kan være en fare for at viktige ting som burde vært fanget opp faktisk blir oversett.

Karismatisk ledelse er i mange tilfeller vurdert å være en delfaktor i transformasjonsledelse, som er den mest populære lederformen i dag. Transformasjonsledelse er positivt relatert til organisasjonens og underordnedes selvfølelse. Det betyr at denne lederformen kan bidra til å moderere aktivering av dødsangst, men bidrar også til en annen risiko. 

Transformasjonsledelse er basert på sterk identifikasjon med egen kultur hvor slagsiden kan være gruppetenkning, og lav toleranse for det som er annerledes. Dødsangst kan bidra til å øke slagsiden i transformasjonsledelse i form av polarisering. I tillegg reduseres sensitivitet og oppmerksomhet noe som kan bidra til at ting kan gå under radaren. Det er ikke gitt at tilstanden er negativ i en organisatorisk kontekst fordi tilstanden også er relatert til bedre ytelse på enkelte områder. Tilstanden vil for eksempel styrke inn-gruppe samhold selv om forholdet til ut-gruppen blir dårligere. Selv om vi vet noe vet vi enda for lite både om negative og positive sideeffekter. Enkelte personer vil kunne prestere bedre eller dårligere i denne tilstanden sammenlignet med andre personer. Dette vil igjen avhenge av hvilke oppgaver som skal utføres. Det betyr at kunnskap om denne tilstanden kan være et viktig verktøy innenfor individuell tilrettelegging. Effekten av dødsangst er funnet å forsvinne eller bli moderert når vi er bevisst at vi er påvirket. Kunnskap om tilstanden kan derfor bidra til bedre strategisk ledelse. Og er et viktig kunnskapsgrunnlag for å utøve kriseledelse.