kunst 2_450x300.jpg

 Billedtekst: Kemt AS er en av få helt uavhengige klesbutikker i Oslo som har eksistert i over ti år. Konseptet deres er å ha klær som varer både kvalitetsmessig og trendmessig. Eies og drives av Mona Kristine Torstensen, som gjør alle innkjøp. Omsatte for 5,9 mill i 2014, 4 ansatte.

Først ute: Mote- og designbransjen

De mest trendsensitive bransjene var de aller første til å omfavne kunst og kunstnere, og bruke disse til sin fordel. Produsenter og forhandlere av produkter som selger livsstil og image, har spesielt mye å tjene på å skille seg ut fra mengden. Vi har tatt en prat med kunstkonsulent Aurora Aspen, som pendler mellom London, Paris, New York og Oslo. Hun ser at kunst brukes som aldri før av de tunge aktørene i dette segmentet.

            ­- Det blir mer og mer tydelig at etablerte merkevarer jobber hardt for å relateres med kunsten og kunstverdenen. Med denne relasjonen ønsker de styrke sin egen kunstneriske og kreative identitet, i tillegg til å bidra til å skape en mote av kunst. Det kan virke som om de prøver å ta sin egen status et steg videre, og bringe en ny «edge» til eget image, forteller Aurora Aspen.

Aspen nevner luksusmerkene Hermés og Louis Vuitton, samt kjøpesentrene Selfridges i London og Collette i Paris, som eksempler på store bedrifter innen livsstil som bruker kunst tungt for å profilere seg. Måten de gjør dette på, er ved å enten bruke kunstneren som designer for produkter, reklamer eller lokaler, eller ved å integrere kunsten i salgslokalene. Varehuset Collette i Paris har til og med åpnet en helt egen galleridel i forbindelse med klesbutikkene.

            ­- Effekten av kunsten bringer en ekstra dimensjon til produktene, mener Aspen. ­- Ved å matche riktig type kunst med riktig bedrift, kan kunden få en tilleggsopplevelse, både under handelen og etter – og faktisk, om de kjøper kunsten, livet ut.

            Kunsten er i sitt vesen fristilt fra det kommersielle, og god kunst vil derfor alltid være noe annet og mer. Auraen av innhold, mening og tidløshet hefter vanligvis ikke ved forbruksvarer og kommersielle produkter. Kunsten kan derimot ha det som mangler.

            Aspen mener at det ikke kun er næringslivet som har noe å tjene på et slikt samarbeid, tvertimot kan dette gjøre kunsten mer tilgjengelig for alle, særlig nye målgrupper og unge.

            ­- Ved å ta kunsten ut av sin ”naturlige habitat", gjøres den mer tilgjengelig. Dermed skapes en mer åpenhet og forståelse for kunst. Kunstens problem er ofte at den bare opptrer på lukkede, konservative arenaer, som igjen bare oppsøkes av de som allerede er «innenfor», sier hun.

Norge har jo ekstremt gunstige skatter og avgifter på kunstsalg og -kjøp, og alt ligger til rette for at det skal lønne seg!

kunst 3.jpg

Kunst og næringsliv: Investering og verdiøkning

Som kunstkonsulent jobber Aspen med å koble rett kunstner til rett bedrift eller privatperson. Vi spør henne om hun kan utdype hvordan kunst kan hjelpe med å bygge eller forsterke en bedrifts image eller ansikt utad. Aspen mener at om eksempelvis en kunstsamling er gjennomtenkt og ordentlig kuratert, vil kunsten bli en direkte refleksjon av bedriftens estetikk og identitet.

            ­- Man trenger ikke enorme budsjetter for å bygge en god samling- men man må ha en god forståelse av hva og hvem som er i samlingen, mener Aspen. ­- Har man dette, vil det ikke bare bli tydelig at man støtter kunstverden, det vil også vise til en interesse utenfor bedriftens vanlige rammer, på et meget respektabelt plan.

Det signaliserer andre verdier; som langsiktighet, evne til å tenke annerledes, og evne og vilje til å reflektere over allmenngyldige spørsmål. Bygger man en kunstsamling, vil investeringen kunne henge på arbeidsplassen og tilføre arbeidsmiljøet en ekstra dimensjon.

            ­- Det å jobbe i et estetisk miljø kan bare være positivt. Å omgås kunst er stimulerende og inspirerende, uavhengig av hvilket yrke en jobber i, mener Aurora Aspen. ­- Med den rette kunsten blir det også tilført en reell og faktisk verdi, det er det viktig å huske på. Verk av gode kunstnere har jevnt over god verdiøkning.

Her er hun inne på noe vesentlig: Kunst som investering i seg selv. Aspen forteller at kunst anses som en meget sikker investering.

            ­- Flere store internasjonale selskap har satt opp kunstfond og foundations - som igjen kan være grunnlag for store skattefritak, forteller hun. ­- Dette som del av en prosess hvor de bygger sin egen verdi gjennom kunst, både omdømmemessig og økonomisk. Et slikt opplegg er gunstig for både bedrift- og kunstverdenen, og det er allerede en norm hos mange blue-chip selskaper ­- som Deutsche Bank, Cartier, Prada med flere. Her i Norge har både olje- og bankbransjen omfavnet ideen med å bygge samlinger ­- men dette er fremdeles kun forbeholdt de største av disse. De handler også som regel med dyre verk av allerede etablerte kunstnere. Det hadde vært flott å se mindre bedrifter åpne mer opp for kjøp og samling av kunst. Norge har jo ekstremt gunstige skatter og avgifter på kunstsalg og -kjøp, og alt ligger til rette for at det skal lønne seg! sier Aspen engasjert.

            I tillegg til de store og kapitalsterke bedriftene som kjøper kunst idag, finnes et lite knippe hoteller, restauranter og motebutikker som har begynt å handle kunstverk. Aurora Aspen forteller at internasjonalt er dette mye mer en norm.

­- Soho House-gruppen har en kjempesamling, og to egne kuratorer, til å utsmykke medlemsklubbene sine i Europa og Amerika. Mark Hix har arbeider av Damien Hirst og Tracy Emin i flere av sine restauranter, og som nevnt tidligere har Louis Vuitton, Hermes og en rekke andre high end-motemerker kontinuerlige samarbeid med kunstnere om utsmykking. Internasjonalt er det også mye mer vanlig at mindre butikker og bedrifter har en relasjon til kunsten ­- uten at det er i øverste klasse pris- og prestisjemessig.

Aspen forteller videre at kunsten står for kulturell kapital og slik sett kan kommunisere dette i et kommersielt miljø eller en kjøpssituasjon. Hun blir personlig alltid svært positivt overrasket og imponert når kommersielle miljø viser interesse og forståelse for kunst.

Nordmenn virker å ha ganske lett for å bruke penger og engasjement på designprodukter, både hjemme og på arbeidsplassen. Sett i lys av dette er det litt mystisk at så mange av oss er engstelige for å kjøpe og bruke kunst.

kunst 4.jpg

Kunst vs design i norske bedrifter

Nordmenn virker å ha ganske lett for å bruke penger og engasjement på designprodukter, både hjemme og på arbeidsplassen. Sett i lys av dette er det litt mystisk at så mange av oss er engstelige for å kjøpe og bruke kunst. Kunstkonsulent Aspen tror dette er et temmelig spesifikt norsk fenomen.

­  Det har ikke vært vanlig opp igjennom norsk kulturhistorie å kjøpe kunst. Vi lærer også lite om kunst på skolen. Dette gjør oss usikre, og vi blir kanskje litt redde for kunsten. Med design er opplagene mye større. Derfor står man ikke alene om sin smak og sine valg, og slik kan man finne en bekreftelse på egen smak gjennom andre. Det er vanskeligere med kunst. Der må man rett og slett gutse mer, stole på egne valg og ta litt mer sjanser. Det kan kanskje være litt skremmende, mener Aspen.

            Om man ønsker å begynne med å kjøpe kunst, kan man enten finne frem til ferdige verk som passer smak og lommebok, eller man kan bestille spesiallagete verk direkte fra kunstneren. I en bedrift kan utsmykking av lokaler bli spektakulært om det blir vellykket. Tenk bare på hva for eksempel kunst- og designhotellet The Thief har fått av omtale og PR! Det lønner seg å komme i dialog med kunstneren på et tidlig stadium, så man kan ha en god utvikling og prosess, og tilpasse for eksempel interiøret til verket. Måten man kommer i kontakt med en kunstner på, er gjennom å kontakte gallerier, eller kunstkonsulenter som Aspen. De har som spesialfelt å hjelpe folk og bedrifter som ønsker begynne å samle. For små budsjetter kan det være lurt å finne frem til nyutdannete kunstnere gjennom konsulentene, her kan man finne billigere verk som kan stige mye i verdi.

            Større prosjekter relatert til utsmykking har som regel store budsjetter, ideelt sett på rundt 1% av byggesummen. Disse blir ofte utlyst som konkurranser gjennom fagbladene til kunstnerne. Offentlige utsmykninger har egne standard retningslinjer, og disse går alltid igjennom organisasjonen KORO (kunst i offentlige rom). KORO har en rekke erfarne utsmykningskonsulenter, som bidrar både under utlysning og gjennomføring av lukkede og åpne konkurranser, og følger opp under produksjon og montering.

            ­- Om en mindre bedrift kommer til meg og ønsker begynne å samle, vil jeg sammen med bedriften bygge opp en profil hvor vi ser på hvilken type kunst som passer dem. Deretter går vi sammen gjennom prosessen og utviklingen, med en løpende dialog, forteller Aspen. ­- Om man foretrekker å jobbe sammen med kunstneren for et mer direkte samarbeid og synergier, kan man for eksempel kontakte galleriet deres, eller gå direkte til studioet. Jo mer man involverer seg i prosessen, jo større blir nettverket, og jo mer innvirkning får man på de direkte forholdene. Og ikke minst, forståelsen for arbeidene øker.

kunst.jpg

Et eksempel fra Oslo

Den uavhengige klesbutikken Kemt har eksistert i 11 år, og har hardnakket overlevd både etableringen av de store kjedebutikkene, oppgravingen av Bogstadveien, økt konkurranse fra netthandel og finanskrisen. Det siste året har de inngått et samarbeid med Aspen om et kunstprogram i lokalene sine. Avtalen innebærer at et nøye utvalgt knippe kunstnere får utstillinger på veggene. Fire ganger årlig skiftes det til ny kunstner, og da holdes det åpningsfest. Butikken tjener ingenting om det selges kunstverk.

            Vi spør først Aurora Aspen hva kunstnerne hennes syns om et slikt samarbeid, og det å stille ut i kommersielle arenaer som en slik butikk er. Hun forteller at de har vært veldig fornøyde. ­- Ingen av kunstnerne hadde vist i Norge før, så det i seg selv var spennende for dem. Alle arbeidene var også utført i papir, og rimeligere enn andre arbeider de viser i gallerier. Slik ble det en fin måte å eksponere denne type arbeid på til et alternativt klientell en de vanlige kunstsamlerne

            Gründer og butikksjef Mona Torstensen gir oss en innsikt i hvorfor Kemt har startet med et så tydelig definert kunstprogram.

            ­- Vi har hatt kunst på Kemt helt siden første åpningsdag for 11 år siden. Jeg har alltid syntes det er et fint supplement til klærne. Før fant vi frem til kunstneren selv, men så kom Aurora og spurte om et samarbeid. Hun presenterte kunstnerne, og viste til en betydelig større kontaktflate på kunst enn det vi hadde. Det gjorde at vi skjønte vi var modne for å sette opp et kunstprogram, sette kunsten på Kemt i et mer profesjonelt system, mer på linje med resten av butikkdriften.
            Torstensen forteller at selve gjennomføringen skjer vet at kunstkurator (Aspen) legger frem flere forslag med diverse kunstnere. ­- Sammen kommer vi til enighet om hvem vi skal stille ut. Vi setter en dato for åpning av utstilling sammen. Hun kuraterer* bildene, og vi arrangerer en vernissasje. Salg av bildene går gjennom henne. Vi bruker våre lokaler, og hun får utstilt sine kunstnere. Det er et godt samarbeid! Smiler Torstensen.

*kuratere= gjøre utvalget og sammenstillingen av kunstverkene

kunst 5.jpg

Torstensens erfaringer fra kunstutstillinger i butikklokalene:

  • Økt oppmerksomhet:

            ­- Vi har fått veldig god erfaring med dette. Utstillingene har ført til masse buzz, presse i forskjellige kanaler og mye oppmerksomhet på sosiale medier. Spesielt på den siste utstillingen, hvor superblogger og motekjendis Hanneli Mustaparta dukket opp. Her ligger den største fordelen for oss, vi skiller oss ut fra andre klesbutikker ved å gjøre slike grep.

  • Kundenes reaksjoner og salgssituasjonen

            ­- Våre kunder synes det er en kjempefin tilleggsopplevelse når de besøker oss. Vi har fått mye positive kommentarer fra kunder om at de synes det er gøy at vi gjør slikt. I tillegg skaper det en annen type dialog med kunden, det åpner for andre samtaler.

  • Salg av kunst

            ­- Vi har solgt helt ok, noen utstillinger bedre enn andre så klart. Her tjener ikke vi noe på selve salget.

  • Imagebygging

            ­- Jeg synes det tilfører vår bedrift en annen dimensjon. Samtidig er det helt i tråd med konseptet vårt, grunnet meget gjennomtenkte valg av kunsten.

  • Arbeidsmiljø

            ­ Kunsten gir oss som jobber her et godt visuelt arbeidsmiljø. Bildene på veggen byttes jevnlig og gir oss stadig nye vakre og interessante ting å se på. Vi får også mer å snakke om med kundene.

  • Hva var lettere og/ eller vanskeligere enn du hadde trodd, ved implementeringen av kunstprogrammet?

            ­- Med kurator føles det veldig lett! Implementering av kunst i butikk er helt uproblematisk.
Det å holde hyppige vernissasjer kan derimot føles tidkrevende. Vi vil derfor skalere det litt ned og ikke gjøre like ofte utstillinger fremover, men det var helt nødvendig i starten for at folk skulle få med seg at vi hadde dette kunstprogrammet.

  • Hvilke tips og råd vil du gi andre bedrifter som vurderer det samme?

            ­- Gjør det! Det finnes ingen negative nedsider!

Om man ønsker å begynne med å kjøpe kunst, kan man enten finne frem til ferdige verk som passer smak og lommebok, eller man kan bestille spesiallagete verk direkte fra kunstneren

Kort om kunst – kurator Aurora Aspen:

Hvorfor er det egentlig så viktig med kunst i livet vårt - og i en arbeidshverdag?

­- Kunst er inspirerende og stimulerende! Kunsten kan bidra til en personlig utvikling.

Eksempler på typiske samarbeid med kunstnere som øker lønnsomheten hos bedrifter:

  • Kunstnervin er en kjent nisje, her brukes kunstverk for å skille seg ut og understreke det spesielle.
  • Kunstverk for å skape en unik identitet i hoteller og signalbygg
  • Kunst brukt på interiørbilder ved salgsannonser for leiligheter har vist seg å selge leiligheten bedre
  • Kunstsamlinger brukt for å bygge en bedrifts omdømme utad, og øke investeringen over tid. Skaper inntrykk av at man også har andre og mer tidløse verdier, som å bry seg om samfunnet og støtte ikkekommersiell virksomhet. Bonus: Forskjønner lokalene og åpner for samtaler.
  • Kunstnere kan blåse liv i stivnete merkevarer, og vise at bedriften ikke er redd for å gjøre noe nytt og sprekt. Kunstnere er spesielt gode på å tenke annerledes og bredt.
  • Kunstarrangementer eller stunts kan gi stor oppmerksomhet og mye presse, også internasjonalt.
  • Kjøp av kunstverk og etableringen av kunstfond og -priser kan gi skattefritak og avskrivninger.

FAKTA: Næringslivstrend: At produkter eller merkevarer har «sjel» brukes mer og mer i markedsføring og PR. Man snakker om mindfullness og det menneskelige aspektet ved et produkt eller en tjeneste. Mange har skjønt at man gjør ikke avtaler med bedriften, men med menneskene i bedriften. Kunst har evnen til å romme flere dimensjoner, og slik sett visualisere bedriftens «sjel».

TEKST: Cecilie Mossige, foto Ingar Næss, studiof2.no